Det går bedre og bedre dag for dag har Allan kalt sitt siste innlegg. Og det er akkurat Allan som ligger på plassen foran meg på bloggtopplista, og derved dette innlegget som har lånt tittelen fra Ernst Rolf sin gamle revyvise jeg skal reflektere over. Vel, jeg kan starte med at den positiviteten som råder i innlegget til Allan overhode ikke smitter over på meg. Er det noe som virkelig er verre å kommentere enn disse evinnelige ukemeny-bloggene så må det være treningsblogger. Det er så jeg har lyst til å dunke hodet i bordet og får blåmandag-følelse på en fredag. Allan skildrer den ene løpeturen etter den andre på ei tredemølle i en mørk kjeller. Det hele avsluttes med et bilde av en svett og smilende?!!!? Allan. Sorry, men bilder av svette gubber på over 50 høyner ikke leseropplevelsen min.
Allan har som mål å løpe et løp på ei mil på under 50 minutter i løpet av 2025.
Jeg forstår meg ikke på folk som setter seg slike mål, men funderer litt på hvor lang tid jeg ville bruke på å løpe en mil. Eller gå en mil da. Løping er ikke noe jeg driver med. Har ikke løpt siden oppholdet på treningsleiren (yrkesrettet) høsten 2021. Før det hadde jeg ikke løpt siden skoledagene på 80-tallet. Altså noe jeg ikke driver med annet enn under tvang.
Jeg ville nok ikke gå en tur på ei mil på under 50 minutter, men hva er vitsen? Når jeg går tur er det fordi jeg liker å gå tur. Da er det selve turen som er målet, ikke å bli fortest mulig ferdig med den.
Allan er optimist. Han tror han kan nå målet sitt. Ikke minst fordi han også har nådd ønsket vektnedgang.
Vektnedgang ja. Der er jeg mer fornøyd. Jeg er fremdeles ei diger dundre på over hundre, men det blir stadig mindre og mindre av meg. Det merker jeg på klærne mine. Har gått ned over 20 kilo siden jeg var på mitt største.
Som alle andre treningsidioter proklamerer Allan at til neste år, når to uker med sofasliting med gomling av julekaker, potetgull og dipp for så å kjøre i seg ribbe, pinnekjøtt og medisterkaker i ribbefett er over, ja da skal han virkelig intensivere treninga. Da skal tempoet økes og intensiteten på treningene skal ytterligere opp. Han kommer til å dundre til med knallharde intervalltreninger forteller han.
Gjett hvem som kommer til å få den blåmandagen i januar sier jeg. Det er så lett å love nå rett før juleferien tar til hvilke forbedringer og fysiske utskeielser som skal skje i januar.
Lykke til, Allan. Og du. Den gamle visa til Ernst Rolf har ingen ting med trening å gjøre. Det er en revyvise fra 1923 som handler om samfunnsendringer, spesielt i Christiania/Oslo.
😀 !!
Nei,nå altså!!! Bilde av svett gubbe på over 50 du liksom!!! Dette er da et bilde av en svett mote-og skjønnhetsblogger, enn så lenge inntil ny eller samme er kåret i Gryxen, og det er da noe helt annet enn svette gubber over 50!!!!!
Hvordan kunne jeg glemme det der med skjønnhetsblogger…? Beklager
Ja, nå kan det vel også godt være at folket ikke helt visste hva de gjorde i fjor da de fant på å kåre en gubbe i femtiårene til årets skjønnhetsblogger i gryxen awards!
Er nå deilig å gå tur er min mening. Allan får bare løpe, kanskje han melder seg på å løpe Midnight Sun maraton i Tromsø 2025. Menge som melder seg på det. Lykke til han Allan, så får vi andre nyte natur å gå, det er trim.
Han kan løpe hvor han vil for min del, jeg fortsetter med å labbe av gårde i mitt eget tempo.
Hm…er han over 50 altså, holder seg godt da. Ikke sikkert det er pga løpinga…men uansett. Gøy med noen mål av og til. Jeg har heller ikke løpemål, men jeg har andre mål for å bli i litt bedre form. For DET er viktig, for meg. Så jeg kan fortsette å gå lange turer i fjellet 🙂
Dere får holde på med disse målene deres Jeg har som mål å bli 100 år, og det hat jeg tenkt å bruke noen år på.
Deilig å gå tur! Enig…Det å gå – være ute.
Jeg skal kanskje melde meg inn i treningssenter etter jul! For meg så er det for lå age meg planer mot
pensjonistlivet, være en del av noe når man slutter å jobbe. Så kan like godt hoppe i det!
Jeg ser den. Samtidig vet jeg at det ikke ville vært noe for meg.