Den lange reisen
Han dro den svarte hetta ned over ansiktet. Han var den eneste i togkupeen, men det var en lang reise. Det ville komme på folk etterhvert. Han krøp sammen i hjørnet på det setet som var lengst fra døren. Han håpet mørket ville omslutte han når lyset ble dempet om en times tid. Han ønsket at når morgensolen kom og de var fremme ved bestemmelsesstedet ville ingen av de andre passasjerene huske å ha sett han, langt mindre ha en erindring om hvordan han så ut.
Når morgenlyset kommer venter en ny reise. Det er langt fra rekkehuset med boden og til det svarte kapellet i skogen. Han vet at stalloen, ypperstepresten, venter på han. Han håper han blir fornøyd når han hører hva han har å berette.
Han kryper sammen i hjørnet sitt. Vil forsøke å sove litt. Det er en lang reise.
Jeg følger…
Følger jeg også
, men litt langtekkelig i starten..Som boken du beskrev
Hvor mange kapitler tenkte du?
Elsker dette her!!
En snartur innom for å fortelle at jeg følger med! Litt sånn gåsehud, så dette blir spennende!! Mulig jeg ikke skal lese det like før jeg skal legge meg…. Du må være den kvinnelige utgaven av Ole J. Andersen (innenfor krim altså)
Ole Johan er bra. Ny krim kommer snart
Så spennende
Venter i spenning jeg også «kjerring»
Det tar på å lese andre blogger.., som ikke kan bruke «komma» 
og /å skrive norsk. «Janeidet, orker ikke»
Spennende!
Jeg følger spent ned