Sånn inn til margen sliten….

Burde sikkert tatovert dette diktet på innsiden av øyelokka så jeg så det hver gang jeg lukket øynene….
For i dag er jeg sånn sliten helt inn til beinmargen igjen…
Du vet, når det føles som om øyelokka ikke helt vil åpne seg i løpet av dagen, når det verker i hvert eneste ledd og hver eneste muskel i hele kroppen og du bare vil sove, sove, sove….

Samtidig vil jeg jo ikke sove.
Hvem vil sove midt på dagen?
Jeg vil jo være med i det pulserende, levende livet jeg elsker.
Gå på jobb, gå på møter, ha oversikten, lange dager, få gjort ting, ordna opp, bidratt….
Ikke bare glimtvis, men fult og helt.

Jeg er lei av å ha vondt.
Jeger lei av å være sliten
Jeg er lei av en lege som tror jeg er…lat?

Hva må jeg gjøre for å bli trodd av legen?
Hadde jo vært kjekt med en blodprøve, måle blodtrykket, be meg ta av meg kåpa.
Ikke bare skrive ut ny sykemelding og skysse meg ut igjen

Jeg skal tilbake.
Jeg vil tilbake.
Men det går ikke an å presse seg tilbake.

Jeg må ta det steg for steg

4 kommentarer
    1. Jeg skal ikke si hva som er best for deg, nei….for du vet det nok selv.

      Men:
      Blir du fullstendig utbrent, eller rammet av kronisk utmattelse, får du gjort lite. Jeg vet..been there..så pass på deg selv.

      1. Det er vel det jeg er på god vei til å bli,,,,
        Men siden jeg er oppdratt med at man biter tenna sammen og står på, er liksom det innpoda i ryggmargen.
        Og så VIL jeg jo så mye….
        Men akkurat nå er det helt stopp.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg