Hvor mange lurte jeg? Hvor mange trodde et lite øyeblikk at denne kjerringa sitter her pigg og rask struttende av energi en beksvart desembermorgen? Nei det er Monica det, som er så morgenfrisk.
Jeg kan jo ikke helt la den bloggen som ligger over meg på bloggtopplist få helt fred selv om det er desember. Ok, jeg droppa å kommentere et ukemeny-innlegg i går, men dere gikk ikke glipp av noe. Det er ikke så lett å komme med dype refleksjoner over temaet gryterett.
Morgenfriske mennesker som Monica derimot det er det lettere å reflektere over. For jeg var og der en gang. Når var det det endret seg? Når var det jeg begynte å grynte til svar når folk ønsket meg God morgen når jeg kom på jobb, og jeg følte at jeg ikke var våken før sånn etter en times tid. Jeg har alltid vært A-menneske.
Endelig en mandag der man føler at batteriene er ladet opp og man faktisk er klar for å starte ❤️
skriver Monica. Nå føler jeg kanskje ikke at batteriene er ladet opp, sånn tidlig på morgenen. Men når jeg har fått i meg tekoppen og det lysner av dag er jeg helt klar for å starte både dagen og uka. Og jeg har faktisk ønsket Gamle Gubben Grå God morgen med klar og hyggelig stemme.
Og ja, jeg gleder meg til denne uka. Slik jeg i grunn gleder meg til alle uker. Det er ingen ting på kalenderen. Ingen avtaler. Det føles godt. God tid til å lage jul i Drømmehuset.
Savner du Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul del 2? Vil heller lese om juleforberedelser i Drømmehuset? Selvsagt kommer det et slikt innlegg i løpet av dagen. Skal vi si rundt lunsj-tider? Da skal jeg fortelle nok en historie om en jul lenge før Gamle Gubben Grå og Kjerringa ble født.
Ikke så lang, og ikke fult så gammel som den jeg fortalte om i Gamle Gubben Grå og Kjerringa lager jul del 1. Så følg med.