I dag har jeg vært en tur ute i Min barndoms dal. Ved fjorden var det godt å se at det går mot vår. Det begynner å bli bare flekker langs furuleggene i skogen og rundt trær og busker på stranda. Fremdeles ligger isen på fjorden, det skulle bare mangle. Vi er fremdeles i januar. Men det er mye over-vannn og jeg ville ikke ha begitt meg ut på isen her i vika.
Det var deilig å se små vårtegn, selv om de var aldri så små.
6 kommentarer
Veldig fint vårtegn, det tas i mot med åpne armer.
Ja, jeg kommer nok til å lete etter vårtegn de neste ukene.
Skikkelig deilig nå altså! Vårtegn gjør susen!
Og de kommer jeg til å lete etter de neste ukene….
Den som leter den finner, også vårtegn
Vårtegnet jeg kan bidra med nå er fuglesang. Hørte en liten fugl som sang her om dagen, og det har den da faktisk ikke gjort på et par-tre måneder? Stas. Men akkurat nå er det ikke akkurat vårtegn utafor vinduet mitt. Det snør igjen
Og det aksepteres, for det er fortsatt vinter
Det snør her og, og det aksepteres stilltiende. Som du sier det er vinter. Det et januar.