I dag har jeg vært en tur ute i Min barndoms dal. Ved fjorden var det godt å se at det går mot vår. Det begynner å bli bare flekker langs furuleggene i skogen og rundt trær og busker på stranda. Fremdeles ligger isen på fjorden, det skulle bare mangle. Vi er fremdeles i januar. Men det er mye over-vannn og jeg ville ikke ha begitt meg ut på isen her i vika.
Det var deilig å se små vårtegn, selv om de var aldri så små.
6 kommentarer
Veldig fint vårtegn, det tas i mot med åpne armer.
Ja, jeg kommer nok til å lete etter vårtegn de neste ukene.
Skikkelig deilig nå altså! Vårtegn gjør susen!
Og de kommer jeg til å lete etter de neste ukene….
Den som leter den finner, også vårtegn😀 Vårtegnet jeg kan bidra med nå er fuglesang. Hørte en liten fugl som sang her om dagen, og det har den da faktisk ikke gjort på et par-tre måneder? Stas. Men akkurat nå er det ikke akkurat vårtegn utafor vinduet mitt. Det snør igjen🙋🏼♀️Og det aksepteres, for det er fortsatt vinter😉
Det snør her og, og det aksepteres stilltiende. Som du sier det er vinter. Det et januar.