Wittgenstein

Under middagen i går ble vi sittende å undres over hva Wittgenstein var for noe. Det sto sånn severdighet skilt og Wittgenstein og pekte inn på parkeringsplassen til Vassbakken kro og Camping. Først trodde vi det var den store kampesteinen under Åsafossen på andre siden av veien, men skiltet viste videre bortover en kjerrevei i motsatt retning. På ny måtte litt googling til.

Mulig jeg burde kjenne til at Wittgenstein var en østerriksk filosof. Men jeg gjorde altså ikke det. Og her kommer altså nok en histotoeforelesing.

“Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk-britisk filosof, hovedsakelig kjent for sitt arbeid i logikk, matematisk filosofi, sinnsfilosofi og språkfilosofi. Han hadde først og fremst sitt virke i Cambridge.” leste jeg.

Men hvorfor er det et skilt med hans navn som peker bortover ei krøttersti mellom Fortun og Skjolden langt inn i en av Sognefjordens innerste fjordarmer?

Ludwig Wittgenstein var sønn av den rike stålprodusenten Karl Wittgenstein, og kom fra en av de rikeste og mest prominente familiene i Østerrike-Ungarn. Ludwig var yngst av åtte søsken.  Han hadde tre søstre og fire brødre.  Tre av disse brødrene begikk selvmord, den fjerde, Paul, ble, til tross for at han hadde mistet en arm i første verdenskrig, konsertpianist.

Opphavsrett: ÖNB / Nähr

Ludvig Josef Johann Wittgenstein gikk på realskole i Linz, ja det var sågar samtidig med at Adolf Hitler var elev der.  Jeg har vært i Linz.  Silhouette har (eller hadde) sin fabrikk for briller der. Var der på studietur da jeg gikk grunnkurs optikk.  Men det var lenge etter Hitler og Wittgenstein.
Eller realskolen reiste Wittgenstein til den daværende Technische Hochschule i Charlottenburg i Berlin, der han studerte maskinteknikk i to år.
I 1908 reiste han til Manchester, der han studerte først ved College of Technology in Manchester, og deretter ved University of Manchesters fakultet for maskinteknikk.

Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematiske grunnlagsproblemer og logikk. Jeg er litt usikker på hva sånne matematiske grunnlagsproblemer er, men jeg er veldig glad i logikk.

Wittgenstein var overbevist om at England kom til å vinne første verdenskrig.  «Den beste rasen i verden kan ikke tape. Vi derimot kan tape, og vil tape.»  skal Wittgenstein ha uttalt. Likevel meldte han seg frivillig til å slåss på østerriksk side, og avlyste den planlagte sommerferien med David Pinsent, den engelske gutten han elsket.
Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag.

Pinsent ble vraket ved sesjon, men fikk jobb som testpilot og omkom i en flyulykke.

Wittgenstein ble tildelt en medalje etter å ha slåss mot britene på Asiago-platået i Italia, men var så ute av seg ved meldingen om Pinsents død at han i flere uker overveide selvmord. Å miste den en elske gjør vondt.

Wittgenstein var løytnant i fjellartilleriet på den italienske fronten da han overgav seg til den italienske hæren som hadde gjenerobret Trento.
Østerrikerne trodde de ville få reise hjem om de la ned sine våpen. I stedet ble den italienske hæren sittende med flere hundre tusen fanger de knapt kunne fø og skaffe tak over hodet.

Mens Wittgenstein etter krigen var krigsfange i Italia, sendte han en tekst til Univeritetet i Mannchester som ble  publisert under tittelen Tractatus logico-philosophicus i 1921.
Dette manuskriptet dannet grunnlag for hans senere berømmelse. Manuskriptet var et resultat av hans grubling gjennom fire krigsår, og dedisert til David Pinsent. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet.

Etter krigen fikk Wittgenstein en del av arven etter sin far, noe som gjorde at han ble en av de rikeste i Europa, men ga alt bort etter en måned. Han livnærte seg deretter i en periode som gartner eller lærer.

Første gang Wittgenstein var i Norge var et ferieopphold i Hardanger sensommeren 1913 sammen med vennen David Pinset. De reiste først med skip til Kristiania, derfra med jernbanen til Bergen og videre med skip til Øystese. Her bodde de på hotell på Wittgensteins regning i en måneds tid.
En måneds kjærlighetsferie.  Høres fint ut.

Etter oppholdet i Øystese begynte tanken om å bo i eksil i Norge for å få arbeidsro, å modne hos Wittgenstein. og allerede i oktober 1913 var han på vei til Skjolden i innerst i Lustrafjorden i Sogn.   Dette er få kilometer fra Fortun hvor jeg og Gamle Gubben Grå satt og filosoferte over skiltet hvor det sto Wittgenstein.
Grunnen til at han valgte dette stedet var at han hadde rettet en forespørsel til den østerrikske konsul i Bergen – Jakob Valentin Kroepelien jr. – om å finne en stille og rolig plass der han kunne få arbeidsro.
Kroepelien sendte forespørselen til Halvard Drægni som drev saftfabrikk i Skjolden.
Her fikk Wittgenstein bo i huset til Drægnis søster som var gift med poståpner Hans Klingenberg.

Allerede våren 1914 satte Wittgenstein gang arbeid med å få bygget seg et eget hus i Skjolden. Han hadde skaffet seg en tomt på en berghylle ved nordenden av Eidsvatnet som bare er noen hundre meter fra fjordbunnen. Altså mellom Fortun og Skjolden.
Mens Wittgnstein var opptatt med første verdenskrig og sitt fangenskap som italiensk krigsfange sørget  Halvard Drægni, saftprodusenten for at byggearbeidet ble fullført for midler Wittgenstein sendte ham. Til slutt sto et  hus på 7×8 meter oppført i tømmer på tomta.

Sitt neste norgesopphold hadde Wittgenstein i 1921 sammen med Arvid Sjögren som var hans nærmeste venn på den tiden, men det var bare et ferieopphold. Under dette besøket bodde han for første gang i huset som han kalte «Østerrike». Sine lengste opphold i Skjolden hadde han i årene 1936-37 – til ammen 15 måneder. Han bodde da i huset ved Eidsvatnet mens han arbeidet med filosofiske spørsmål. I alt var Wittgenstein i Norge seks ganger mellom 1913 og 1950.

i 1957 ble det flyttet til Bolstad i Skjolden.  Men har senere blitt flyttet tilbake til tomta det opprinnelig sto på. Dette  arbeidet startet i 2019, og nå kan du ved å betale 100 kroner låne nøkkel til huset på butikken i Fortun, og ta dagsbesøk for å filosofere i huset.  Hundre kroner gir deg rett il å filosofere i huset i en time.

Gamle Gubben Grå og jeg tok ikke turen.  Det er ikke så langt, men det sto at det var litt bratt og steinete en siste biten. Så jeg må ha en stødigere ankel og skikkeligfjellstøvler hvis jeg skal ta turen,.  Men det er en slik turjeg gjerne skulle tatt. Kanskje neste sommer?

 

8 kommentarer
    1. Så mye interessant du finner ut, og som gjør turen mer innholdsrik enn den ellers ville ha vært. Husker jeg leste NAF veibok de gangene vi var ute på tur, så vi ikke skulle gå glipp av noe. 😀

    2. Ble sittende og google litt videre jeg – Wittgenstein ble begravet i England faktisk, flyttet dit (husker ikke om du hadde med det). Morsomt med innlegg som gjør en litt nysgjerrig og blit sittende og snuse videre 🙂

      1. Jeg skrev ikke at han var begravet i England. Men han ble britisk statsborger på 1930 tallet. 1938 mener jeg.
        Ja det er gly når man blir så nysgjerrig at man blir sittende og finne ut mer. Til neste år har jeg lyst tilå besøke hytta hans. Det er bare noen få kilometer å gå.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg