Jeg håper de fleste har fått med seg Bloggministerens tale. Siden denne kjerringa har det med å kommentere Statsministerens tale så er det vel både rett og rimelig at jeg kommer med noen kommentarer også til Bloggministerens tale.

Før dere fyrer dere opp i kommentarfeltet les hele innlegget mitt. Dette er ikke et forsøk på å starte en bloggkrig. Det er ikke en oppfordring til å velge side, Gry eller Kjerringa. Det er ingen motsetninger mellom det Gry og jeg ønsker for blogg.no. Vi ønsker at folk skal få øynene opp for det mangfoldet som finnes her på blogg.no, dra flere lesere til plattformen.
Så denne kommentaren til Bloggministeren Gry sin tale er et humoristisk forsøk på nettopp det. Dra flere bloggere til så vel Gry sin som min blogg.

Kjære Bloggminister,
Jeg føler for å gjøre deg oppmerksom på at jeg føler meg krenket allerede i innledningen til Deres tale. Ja ikke på vegne av meg selv, men som det gode menneske jeg er (nærmest prektig når jeg tenker meg om) ser jeg det som min oppgave å bli krenket på vegne av andre.
Er De ikke klar over , Bloggminister, at det finnes langt flere enn to kjønn her i landet?  Hvorfor nevner De kun landsmenn og -kvinner? Hva med for eksempel landstrans, landstransperson, langtransport, landslagspillere og landbruksministere?

De snakker om poesi i Deres tale, Bloggminister. Eller var det egentlig poesi disse “diktene” som florerte her på portalen på forsommeren? Var det ikke mer nålestikk i håp om å få i gang en krig som hadde ligget i dvale fra 2023? Nidviser skapt for å såre å skape splid? Patetisk var det i det minste.

Siden vi er inne på poesi, kjære Bloggminister, vil jeg gjerne få dele et dikt. Nei ikke en nidvise, og ikke noe jeg selv har kokt i hop, men et dikt av selveste Bjørnstjerne Bjørnson. 

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

det volder litt rabalder,

-dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

La oss se på det rabalderet som var i fjor som tegn på at vi er eller har vært i en overgangsfase. Ikke i en overgangsfase i påvente av en ny bloggkonge eller -dronning. Men en overgangsfase for å finne ut hva blogg.no skal og kan bli.
Jeg tror, Bloggminister, at selv om vi ikke ønsker direkte kriger her inne på blogg, så ønsker både du og jeg ikke kun fred og fordragelighet. At det beste for blogg.no ikke er at alt som publiseres er så tannløst og tvers igjennom politisk korrekt at ingen reagerer. Noen av oss vil jo noe mer med bloggen enn å dele pene bilder og høste hjerter i kommentarfeltet. 

Så ja, Bloggminister, la oss heie på hverandre. la oss framsnakke plattformen, la oss vise mangfoldet som finnes her inne.

Jeg har en viss erfaring i å “reise kjerringa” som De snakker så fint om i talen deres. Jeg kreker kjerringkroppen min opp i stående stilling hver morgen.
Så la oss sette alle gode krefter til. “Let’s make blogg.no great again!” for å sitere en ikke ubetydelig fyr fra andre siden av Atlanteren. Jeg er med!

Sitter her og leser om Aud Marit som må prioritere tannlegebesøk foran mat så sukker jeg litt oppgitt. Hvor lenge skal vi ha det slik? At tenner ikke regnes som en del av kroppen og at tannlegebesøk koster det samme som et annet legebesøk? Altså at man bare betaler egenandelen til man eventuelt når beløpet for frikort.

Tennene er i dag den eneste kroppsregionen som holdes utenfor det offentlige helsetilbudet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har alle programfestet at de ønsker å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Til sammen har de seks partiene 121 av 169 representanter på Stortinget, altså burde det bli et flertall for et slikt forslag hvis det kom til votering.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

I begynnelsen av november inviterte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i et brev til forhandlinger om en plan for innfasing av universell tannhelse. I brevet viste hun til Tannhelseutvalget, som i september foreslo å gradvis fase inn tannhelse i den offentlige helsetjenesten.

Da tannhelseutvalget la fram rapporten Marie Sneve Martinussen viser til tidligere i høst, ble det slått fast at det offentliges ansvar for folks tannhelse burde utvides. «Alle har rett til nødvendig tannhelse» slo utvalget fast. Men hva som mentes med «nødvendig» ble ikke definert.
Utvalget kom heller ikke med noe anslag over hvor mye en slik endring ville koste, men leverte et rundelig anslag på mellom 4 og 14 milliarder kroner. Utredningen er nå på åpen høring med frist til 15. mars i år.

Siden det er en åpen høring kan hvem som helst komme med sitt høringssvar. Når jeg ser på listen over publiserte høringssvar er den foreløpig ganske kort. Det er jo over to måneder igjen av høringsperioden. På listen er det allerede to enkeltpersoner som har uttalt seg. Den ene er en fyr som i følge fb siden hans stilte til valg for Høyre ved kommunevalget i 2023. Den andre har valgt å være anonym.
Den anonyme sitt høringssvar er kort og greit;

Egenandel må innføres for tannbehandling på lik linje som legehjelp.
Tennene er en del av kroppen og det er uhørt at man må risikere å bli syk av tannkjøtt sykdom, råtne tenner, betennelser og ved bruk av medisiner som kan føre til tannproblemer fordi man strengt tatt ikke har råd til å oppsøke tannlege for hjelp.

Mer komplisert og vanskelig behøver ikke et høringssvar å være.
Hvis noen av leserne mine føler for å levere et høringssvar kan det gjøres her.

Hvor fort saken kommer opp til politisk behandling etter at denne utredningen har vært ute på høring er jeg usikker på. Jeg håper inderlig den kommer opp i vårsemesteret på stortinget, altså før sommeren og i det minste før valget. Mens det i det minste på papiret er flertall for at tannhelse skal sidestilles med helse for andre kroppsdeler.

Jo mer folkelig engasjement. Jo flere som høyt og tydelig eller i det stille gir uttrykk for at de mener at Tenna er en del av kroppen, jo verre blir det å overse folkeviljen. I det minste i et valgår.
Så kanskje vi alle skulle levere våre høringssvar, gjøre vårt til at politikerne må lytte og at man kan begynne med gratis tannhelse, eller i det minste innfasing av tilbudet allerede i statsbudsjettet for 2026.

Tradisjon tro har jeg finlest nyttårstalen Jonas Gahr Støre holdt i går. I fjor var jeg relativt kritisk. I år er jeg mer fornøyd. Men noen små kommentarer har jeg selvsagt. I fortsettelsen av dette innlegget vil utdrag fra talen stå med uthevet tekst, og kommentarene mine med vanlig tekst.

Uansett hva slags bakgrunn du har, uansett hvor du vil i livet – så skal du som vokser opp i Norge i dag, kunne strekke deg mot drømmen og forme livet ditt. sa Støre. Det synes jeg at var en god formulering. Les den gjerne et par ganger til for deg selv. Vi har alle rett til å forme livene våre slik vi ønsker, følge drømmene. Så hva med å avlive janteloven en gang for alle. La oss slutte å diktere hva andre skal drømme om og hvordan andre skal leve, tenke, mene. Akseptere at vi kanskje ikke sitter med fasiten på hvordan andre skal leve sine liv.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Derimot synes jeg kanskje ikke dette avsnittet var like bra:
Derfor vil jeg gjerne si i kveld – klart og tydelig – til deg som er ung i Norge i dag: Du trenger ikke redigere utseendet, eller la apper styre og overta hverdagen din. – Du er god nok!  
Tror dere usikre ungdommer som er opptatt av likes og status på diverse sosiale medier bryr seg nevneverdig om hva en gråhåret gubbe på 64 år måtte mene om utseende deres og behov for redigering? Sorry, Jonas, men det er ikke deg de er opptatt av å få likes av.

Dette avsnittet reagerte jeg på også da jeg hørte talen i går kveld. Og ja, det var så vidt jeg ikke sjekka kalenderen:  De fleste kan ikke lykkes med alt, men alle skal kunne lykkes i noe. Og alle har rett til å lykkes på skolen – også dere med nedsatt funksjonsevne.  Hallo! vi er i 2025. Hvorfor føler landets statsminister det viktig å påpeke at de med nedsatt funksjonsevne har rett til å lykkes på skolen? Er ikke det en selvfølge som ikke trenger å understrekes?
”Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- og lungesykdommer.” er en definisjon på hva som menes med nedsatt funksjonsevne. Er det ikke en selvfølge at unge med nedsatt hørsel, nedsatt syn eller astma skal kunne lykkes i samme grad som alle andre på skolen!
Skjerp deg Jonas!!!

Da må læreren få være sjefen i klasserommet. sa statsministeren også i sin nyttårstale. Ja, da må læreren få den muligheten med loven i hånd. Nå blir jo elevene krenket og lærere fjernet fra klasserommet hvis de for eksempel skulle være så frekke og spørre en elev som ikke rekker opp hånda om hen vil svare på spørsmålet læreren nettopp stille fra dagens lekse.
Foreldre stiller med advokat på konferansetime for å forsikre seg om at lille Preben eller Trulte får de karakterene hen trenger for å komme inn på det studiet hen ønsker, (eller foreldrene ønsker.)
Hvordan kan en lærer være “sjefen” i klasserommet under slike forhold?

Jeg lover å gjøre alt jeg kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden blir mer utrygg.  sa Støre i sin nyttårstale. Det er bra. Men er ikke det i grunn en selvfølge? Er ikke det en del av jobben hans? Å gjøre alt han kan for at Norge skal være et trygt land å vokse opp i, selv når verden føles mer og mer utrygg? Han sier ikke at han skal klare det, for et slikt løfte kan vel ingen komme med. Ingen styrer verden og kan vite hva andre statsledere kan finne på. Han lover bare at han skal gjøre alt han kan for å opprettholde den tryggheten. Det tror jeg i grunn ligger i stillingsbeskrivelsen for å være statsminister.

Nå har jeg vært litt kritisk, så nå kommer litt ros.
Vi ser at harde fronter ute i verden lett fyrer opp under voksende motsetninger her hjemme, i våre gater og på sosiale medier.
Ulike meninger, det hører demokratiet til. Vi må alle tåle å være uenige, men uten å gjøre hverandre til fiender. 
Her håper jeg riktig mange tar til seg statsministerens ord. Man behøver ikke føle seg krenket og lage seg et fiendebilde av alle som ikke er enig med en selv i ett og alt. Det er ikke farlig med forskjellige synspunkter og uenighet,  Konklusjonen hans er og verdt å merke seg;
Det er de stridende partene som har ansvaret for sine handlinger.
Det vi her hjemme har ansvaret for, det er våre holdninger – og hvordan vi møter hverandre.
Alle skal kunne si hva de mener, og alle skal kunne bære et kors, en davidstjerne, en hijab, en samisk kofte, eller et pridesymbol.

«Et vi er så mye mer enn et jeg» sitat av Frode Grytten som Støre viser til i sin tale.

Så til et løfte jeg har hørt Støre komme med flere ganger i det siste; Folk vil få bedre råd. og ja, han snakker om i 2025, slik jeg forstår det. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke helt tør å stole på det løftet, eller at jeg i det minste undrer meg på hvilke folk han snakker om. Er det de som lever under fattigdomsgrensa som skal få bedre råd? Skal minstesatsene for AAP og Sosialhjelp økes til over fattigdomsgrensa?
Eller er det sine venner i Sveits, de som tok med seg formuene sine og stakk fra landet han snakker om? Er det de folka som skal få bedre råd?

Vel, dette var bare noen kjerringtanker etter å ha finlest statsministerens tale. Litt ros og litt ris. Men litt mer fornøyd i år enn i fjor, selv om jeg fremdeles er usikker på om han har lest stillingsbeskrivelsen til jobben han innehar.

Monica skriver om ny turnus med mer borteboing. Jeg har arbeidet i turnus i mange, mange år og også hatt en del å gjøre med turnusplanlegging. Jeg har mange ting jeg kunne si om temaet, men jeg lar det være. Det er en tid for alt. Tiden for å være engasjert tillitsvalgt med sterke meninger om turnus er forbi. Noen ganger blir man syvende kjerring i hornet når man sitter der og prediker om hvordan det var i “gamle dager”.

Jeg føler ikke for å være syvende kjerring i hornet i dag. Jeg føler meg gammel nok likevel. Gammel og sliten. Ute er det tretten kuldegrader. Norsk vinter. Den kryper inn i kroppen min og gjør bevegelsene vonde og stive. Jeg har pleddet jeg fikk av Datteren til bursdagen min rundt skuldre og rygg og et stort krus varm te jeg drikker av mens jeg sitter og skriver. Dagen blir nok bedre bare jeg får en litt rolig start.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er ingen grunn til at jeg ikke skal få en rolig start. Yngste Sønn har for lengst dratt på jobb. Gamle Gubben Grå sover ennå, og ikke maser han så mye når han står opp. Uffer litt, men maser ikke.
Jeg tenker med meg selv at i dag skal jeg ikke bare ta en rolig morgen, men en litt rolig dag. Føler jeg trenger det.

Dette er et arkivbilde. Sola har overhode ikke skint her i dag. Ikke er snøplogkantene så høye heller. Men det har snødd, og jeg har vært ute og måkt den vekk. God trim for denne kjerringa sikkert, jeg kjenner det i relativt mange deler av denne begredelige kroppen. Og ja, jeg har sjekket hvor raskt jeg kan forvente neste snøfall og mer måking mens jeg lurer på om det er lenge til vår.
Det ser ikke ut som om det kommer mer snø før over helga.  Jeg tror jeg må vente en stund på våren.

Hundene har fått både en og to turer, så trening kan denne kjerringa krysse av for på denne første dagen i året, ja hvis det hadde vært noe mål. Det er det absolutt ikke.
Målet mitt for dette året er å lage meg gode øyeblikk. Det kan jeg og krysse av for i boka.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For det er et godt øyeblikk når du kommer inn etter å ha brukt en drøy time på å måke og kan tulle deg inn i et pledd og synke ned i godstolen foran peisen. Godt fordi du har brukt kroppen. Godt fordi du vet at oppkjørselen er fri for snø og det ser ut som om det bor siviliserte mennesker også i Drømmehuset. Godt fordi jeg ser på Gamle Gubben Grå hvor letta han er over at jeg har tatt den økta. Formen og pusten er liksom ikke helt i topp stand, og snømåkinga ville leitet mer på han enn på meg akkurat nå.

Om Gamle Gubben Grå ikke er så god på snømåking for tida er han fremdeles en kløpper på kjøkkenet. Så i dag har jeg kost meg med deilig pinnekjøtt-middag. Askese er ikke en del av mine nyttårsforsetter. Det er helt innafor å kose seg med god mat, også på årets første helligdag.
Ikke noen “hvit måned” her i Drømmehuset heller. Vi delte en juleøl til pinnekjøttmiddagen, og lot det hvite være igjen utenfor huset.

Vi har hatt en helt grei start på det nye året. Det håper jeg du også har hatt.

Jeg vet at avstemningen på “Årets matblogger” pågår i dag, og at jeg av en eller annen merkelig grunn er nominert i den kategorien. Så jeg burde sikkert  benytte anledningen nå som en av de virkelige matbloggerne ligger på plassen over bloggen min på topplisten til å komme med noen kloke betraktninger rundt temaet ovnsbakt rødkål.  Skrive om hvor fortreffelig det er som erstatning for den livsfarlige poteten. Men vet dere hva? Det gidder jeg ikke. Det finnes langt viktigere ting å starte det nye året med enn å filosofere over kål, uavhengig av farge.

Det hadde sikkert vært in og “i tiden” å skrive om rødkål. Jeg leser på nrk.no at 48 prosent av oss  ønsker å trene mer i år.  45 prosent vil gå ned i vekt, mens 38 prosent har som mål å spise sunnere.
Vel mine nyttårsforsetter inneholder ingen av de tingene. Det er ikke treningssenter eller askese som liksom står fremst i pannebrasken på denne kjerringa i det vi trer inn i et nytt år. Derimot er det å bli flinkere til å nyte de små øyeblikkene.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Ikke det at jeg ikke ønsker å fortsette vektnedgangen. Jeg gikk på vekta i går og har gått ned rundt 27 kilo siden jeg var på mitt største. Og jeg spiser gjerne rødkål jeg, det er godt både kokt og som råkost og sikkert bakt og. Jeg har heller ikke tenkt å sitte inne og stappe i meg ostepop og søte saker. Jeg var ute og vasset tur gjennom løssnøen allerede før klokka 10 i dag, og har allerede unnagjort årets første treningsøkt. Den andre tar jeg litt senere, når snøen skal måkes vekk.
Det jeg mener er at målene mine for 2025 ikke er trening, sunnere kosthold eller det å gå ned i vekt, men rett og slett å ta vare på meg selv. Gjøre ting som gjør meg godt.
En eventuelt vektnedgang, mer fysisk aktivitet og sunn mat kan gjerne være midler for å nå målet. Men målet er helt klart å gjøre mine egne dager bedre.

Målet mitt for 2025 er å lete etter de små øyeblikkene i hverdagen og bli de mer bevisst. Lage gode opplevelser for meg og de jeg er glad i. Ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, men heller ha fokus på det jeg får til.  Det tror jeg vil gjøre meg godt.