Kvinnehockey

Lesertallene mine har vært stadig synkende de siste dagene. Mulig folk som bruker både krefter og fritid på snømåking ikke er så interessert i å lese om nettopp snømåking når de unner seg en pause eller endelig kan lene seg godt tilbake i godstolen.
Så i dag skal jeg ikke klage over snø og vinter, men i stedet nærme meg temaet vinter med en positiv innstilling og et lyst sinn.
Det skal handle om ishockey. Nærmere bestemt kvinnehockey.

I dag utgjør antall jenter/kvinner 13% av alle som løser lisens i Norges ishockey forbund (NIHF).

Jeg leser meg til at noen mener det ikke er likestilling i sporten fordi det er andre regler for jenter/kvinner og gutter/menn.  Av det jeg leser om temaet er det noen som, også på dette feltet er lettkrenka på andres vegne.

Dersom man skal følge retorikken mange har vedrørende likestilling så må alle regler og forhold i ishockeyen være like. Da må man blant annet ha andre aldersinndelinger for jentene, nedre aldersgrense for å delta på senior kvinnelag må heves og dispensasjoner for å spille ned eller opp må strammes inn.

I dag spiller jenter på samme lag med opptil 5 års aldersforskjell, og det gjøres fordi det er for få rettårige jenter i veldig mange klubber. Hvis man innfører samme restriksjoner som for guttene vil mange klubber ikke kunne stille lag for jenter, fordi de rett og slett ikke har mange nok spillere. Hvis man hever aldersgrensen for å spille senior kvinnehockey vil flere lag miste muligheten til å ha med de yngste spillerne de i dag har på laget, og noen lag vil ha utfordringer med å ha nok spillere til å delta i seriespill.

En annen ting som må endres dersom man skal behandle gutter og jenter likt er at jenter kan spille på guttelag, men ikke omvendt. Dersom man skal gjøre alt likt må man enten tillate mix av kjønn begge veier eller ha forbud mot det samme. Ikke akkurat aktivitetsfremmende, men likebehandling.
Ved innføringer av taklinger må aldersspennet i jenteklassene (også senior) endres da det vil være altfor stor forskjell på vekt og størrelse fra de yngste til de eldste. NIHF er helt overbevisst om at en fullstendig likestilling/likebehandling vil være rekrutteringshemmende framfor å skape mer aktivitet.
Er det likestilling å sørge for at jenter ikke får spille hockey? Noen ganger er det smart, også for folk som blir krenka på andres vegne, å tenke litt lenger enn nesa rekker.
Internasjonalt er reglene slik de er i Norge. Jeg tenker det er lurt å forholde seg til internasjonale regler også her i landet.

Men dette innlegget skulle ikke handle om likestilling. Det skulle handle om kvinnehockey.
Nærmere bestemt U18-landslaget som i disse dager deltar på VM i Ungarn.
Det norske laget deltar i VM div 1 – gruppe A, som er nivå 2, etter at de gikk ubeseiret gjennom fjorårets VM i Spania og rykket opp fra nivå 3.
Det har ikke gått like bra i år som det gikk i Spania i fjor. De har tapt de to første kampene. 2-4 mot Tyskland og 3-0 mot Ungarn. Vi håper de har bedre hell med seg i dag når de skal møte Østerrike. Laget slo Østerrike i to kamper i november, så det lover jo bra.
Det er også kamper mot Italia og Frankrike på fredag og lørdag.

Det har vært stor konkurranse om å få plass på laget. 23 jenter har fått tillitten og representerer Norge. Det er tre målvakter, 8 backer og 12 løpere.  Jeg har ikke peiling på kvinnehockey så jeg kan ikke fortelle om det er noen kjente utøvere blant disse 23. Men tenker det er vel verdt å nevne Kajsa Bråten. Det er hun som har skåret de to målene vi har fått så langt i VM.

Kajsa Bråten var og med i VM-troppen som vant VM i Spania i fjor, og selv om hun bare er 17 år har hun mange meritter å skryte av. Kongsvinger-jenta ble norgesmester med Hasle-Løren allerede som 14-åring, og i U18-VM i Ungarn i april 2022 ble hun Norges poengdronning i mesterskapet.
For tiden spiller hun for Färjestad bk, en klubb i Karlstad i Sverige.
Jeg spår at dette er en idrettsutøver vi kommer til å høre mer om.

 

 

 

Hvis jeg skulle kjøpe en øy….

Hvis jeg skulle kjøpe en øy er jeg usikker på om Grønland ville være førstevalget.
Ikke noe galt og Grønland, langt der i fra, men ca. 81% av øya er dekket av is. Jeg er som kjent ikke så veldig glad i is og snø.

Nå tror jeg kanskje ikke det er klimaet som gjør at Trump har lyst til å kjøpe øya. Det er nok mer den geografiske beliggenheten. Mens Russland har mange militære basert langs Nordøstpassasjen, trenger USA tilgang til Grønland for å styrke sitt nærvær i området. For USA handler Grønland om å beskytte sine egne innbyggere.
Jordens krumming gjør at den korteste flyvetiden for de mest avanserte atomrakettene til Russland går over Svalbard og Grønland (hvis de skal angripe USA, Dette gjør Norge og Grønland til viktige lytte- og varslingsposter, som kan gi amerikanerne et forvarsel og bedre muligheter til å kunne aktivere rakettskjoldet sitt mot eventuelle russiske atomraketter.

Den andre årsaken til USAs interesse vokser seg sterkere og sterkere i takt med at isen smelter i Arktis.
USA og Kina kjemper om fremtidig dominans når det gjelder produksjonen av mikrobrikker, som kan brukes til alt fra militære missiler til PC-er og biler.  På Grønland kan det potensielt ligge enorme mengder med disse sjeldne jordmineralene og metallene som USA trenger i sin konkurranse med Kina.
I tillegg kan Grønland bli en gullgruve, bokstavelig talt. Det antas nemlig at det også befinner seg store mengder gull der.

Det er ikke første gangen en amerikansk president forsøker å kjøpe Grønland. I1946 forsøkte USA å kjøpe Grønland. Daværende president Harry Truman var villig til å betale hundre millioner dollar den gang, i gull. Hva Trump er villig til å betale denne gangen vites ikke, men ingenting tyder på at Danmark er interessert i å selge. Så får vi se da, hvordan dette utvikler seg.

Egentlig burde Grønland tilhøre Norge slik det gjorde fra 1261  til 1814. Danmark lot oss ikke få det med oss da unionen med Danmark ble oppløst. Ikke det at jeg tror Barth Eide ville være noe mer villig til å selge øya enn det danskene er.

Hvis jeg skulle kjøpe en øy ville jeg nok valgt en som lå på langt mer sydligere breddegrader. Et sted det var litt mer sol og sommer og ikke store mengder is.

Eller hvorfor må det på død og liv være en øy?
Jeg tenker at hvis Trump er villig til en byttehandel har jeg et forslag å komme med.
Hva med å bytte Grønland mot Yuma?
Yuma er en by i Arizona, og det bebodde stedet i verden med flest soltimer.
Det ville kanskje være en dårlig byttehandel sett til areal. Grønland er langt større enn Yuma, til gjengjeld har Yuma dobbelt så mange innbyggere.
Jeg spiller det bare inn som et forhandlingskort til Danmark. Så får vi se hvor villig Trump er til å gi fra seg landområder.

Å kjøpe og selge land høres i grunn ganske gammeldags ut. Denne type landhandel har ikke vært vanlig de siste 100 årene. Ikke siden USA kjøpte Jomfruøyene fra nettopp Danmark i 1917.

Selv om jeg foretrekker Trumps måte å tilegne seg nye landområder på fremfor Putin sin. Kjøpe et landområde høres for meg mer sympatisk ut enn bare å komme med soldater å forsøke å ta det, slik Putin gjør i Ukraina. Så tenker jeg at det denne saken aktualiserer mest er vel Grønlands rett til å bli et selvstendig land. Ikke et område andre land kan kjøpe og selge som en vare.
Så får vi håpe at det kan bli resultatet av Trump sitt usmakelige forsøk på å tilegne seg mer land, at Grønland kan bli en selvstendig stat.

 

Ikke helt etter planen.

Jeg hadde egentlig tenkt at denne vinteren skulle jeg ikke skrive blogginnlegg etter blogginnlegg om hvor grusomt det er med vinter. Heller forsøke å finne det positive i denne årstiden. Fylle blogg med hyggelig vinteromtale og flotte vinterbilder.  Det gikk bra så lenge vinteren viste seg fra sin beste side. Så lenge vi knapt hadde kuldegrader og snøen kom i passe mengder og var relativt lett å måke. Men så kom Januar. Et par dager hvor gradestokken krøyp ned til under 17 kuldegrader etterfulgt av et døgn hvor det har kommet en halv meter snø eller så.
Jeg har problemer med å se det positive i vinteren akkurat nå.

Gamle Gubben Grå var ute med snøfreseren i går kveld. Fikk hjelp av Yngste Sønn da han kom fra jobb. Da jeg gikk kveldstur med hundene ved 20-tida i går kveld hadde vi perfekt måkt gårdsplass med flotte, rette snøplogkanter og en tram som var måkt helt ned til terrasseplankene.

I dag morges da Yngste Sønn skulle ut døra og på jobb hadde han vanskeligheter med å få opp døra på grunn av føyke-snø på trammen.
Ved 9 tida da jeg skulle ut med hundene ville de snu når vi var nede trammen. Snøen foran trappa nådde de langt opp på magene, det er jo små hunder jeg har.
Jeg vaset i vei og holdt på å begynne å gråte av glede når jeg så at Yngste Sønn hadde tatt seg tid til å måke innkjørsla vår før han dro på jobb.

Da jeg kom hjem fra morgenturen med hunden så jeg at det hadde føyka en diger skavl foran bilen til Gamle Gubben Grå. Jeg sukket. Den må vekk. Gamle Gubben Grå har en avtale på sykehuset litt ute på dagen.

Jeg klarer ikke helt å se det positive med snø og vinter akkurat i dag. Dette bildet var tatt rundt 10. Det er langt mer snø nå.

Gamle Gubben Grå startet freseren og gikk på med krum nakke. Med skuffe og fres fikk han frem bilen i tide til å rekke timen på sykehuset. Hvor smart det er for en kropp som ikke er helt på høyden vet jeg ikke, men kanskje har han godt av å se at han orker mer enn han tror.

Jeg har tenkt meg ut når han har dratt å ta resten av snøen før han kommer hjem igjen. Gruer meg. Snøen er våt og tung, og jeg tar det området som er best å ta med snøskuffe. Ikke det smarteste for en litt sliten kropp, men kanskje jeg og har godt av å se at jeg orker er enn jeg tror.
Jeg så en fb-venn skrev at han hadde brukt 20 minutter på måkejobben, og 2 døgn på å grue seg. Jeg føler at det noen ganger er slik for meg. Jeg gruer meg kanskje noen ganger langt mer enn jeg egentlig burde.

Når det slutter å snø en gang i løpet av morgentimene i morgen er det ikke mer nedbør i vente på en stund i følge yr.no. Da skal jeg forsøke å finne det positive i snø og vinter og slutte å syte å klage over at det er vinter i Norge i januar. Akkurat nå er jeg dessverre ikke der.

 

Lov å drømme seg bort….

Det er Kretahalvorsen. som ligger på plassen over meg på bloggtoppen i dag. Det er ikke ofte jeg vurderer å emigrere til varmere strøk om vinteren, enda så lite glad jeg er i den, men i dag virker det fristende. Spesielt når Yngste Sønn sier: Det er så vidt jeg får opp døra. Han var på vei ut og på jobb, og det hadde føyka masse snø opp på trammen og mot inngangsdøra. Han kom seg jo ut, men det har tydelig kommet mye snø etter at han og Gamle Gubben Grå fullførte måkejobben i går kveld.

Regnet som har falt her nede i lavlandet er blitt en masse snø i fjellene, som nå er hvite og vakre.

Leser jeg inne på bloggen til Kreta Halvorsen. Jeg sukker. Ja, snøen er sikkert vakker når man kan stå på en takterrasse og beundre den på fjell langt borte. Den føles kanskje ikke like hvit vakker når du må måke deg gjennom en snøskavl for å komme ut utgangsdøra. Eller, hvitfargen er det muligens ikke noe å si på.

Å nyte en lunsj på en fortausrestaurant slik Kreta Halvorsen gjør virker mer fristende enn å sette seg ut i kurvstolene på trammen akkurat nå. Temperaturen er nok langt bedre, selv om de foretrekker en restaurant med propanvarmere.
Ikke det at temperaturen er så ille her heller. Det er varmegrader. Det betyr vel at nedbøren som skal fortsette å komme et døgn til for øyeblikket muligens har gått over til sludd eller regn. Ikke det at det gjør meg mer fristet til å ta frokosten utendørs.

Det er lov å drømme seg litt bort. Spesielt på en dag som i dag hvor været er langt fra bra.

Dagen i dag.

Jeg skal ikke sukke og stønne så mye over været. Det hjelper jo ikke. Været er nøyaktig like dårlig enten jeg klager eller ikke.

Morgenturen med hundene ble gjort før det ble skikkelig lyst. Snøen som hadde kommet i løpet av kvelden og natten var helt grei å forsere. Langt mindre enn jeg fryktet. Etter en kjapp dusj var jeg klar for legebesøk. Snille  Gamle Gubben Grå kjørte meg. Så slapp jeg å bli stressa av å kjøre på dårlig føre. Skal jo måle blodtrykket, og vil at det ikke skal være for høyt.

Ankom legekontoret i god tid, og her blir jeg nok sittende en stund. Da det var 4 minutter igjen til min time var legen ute og hentet pasienten før meg. 15 minutter forsinket med andre ord. Vel jeg har i det minste vært inne og fått tatt blodprøve. Har ingen planer om å være den som opptar legens tid i dag. Jeg vil hjem før snøfallet virkelig tar til. Jeg har heller ikke fått frokost ennå.

Så kom jeg inn til legen. Alt var i skjønneste orden. Julens utskeielser hadde ikke hatt påvirkning på langtidsblodsukkeret. Blodtrykket var også bra.  Den eneste anbefalingen han kom med var brodder.  Det å unngå knall og fall med påfølgende beinbrudd er viktig. Jeg holdt klokelig kjeft om at jeg fremdeles hadde vondt i fingeren etter at jeg seilte trappa i begynnelsen av desember.

Vi kjøpte mat og gjorde de ærendene vi hadde på vei hjem, og når klokka hadde passert 11.30 kunne jeg endelig unne meg frokost. Jeg tok like godt frokost og lunsj i ett.

 

O akk o ve og dobbel akk. Det er blåmandag.

I dag har jeg lov til å syte og klage sammen med Allan. Det er ikke det at det er mandag og starten på ei ny uke som får meg til å akke og uffe. Nei, her er det ikke noen blåmandag. Det er mer en blå-januar. Det er bare å se på kalenderen for å få det bekreftet. 6. januar og 26 dager til vi kan skrive februar, uten at den er så veldig mye mindre blå. 54 blåfrossne dager ligger foran meg før det er håp om at det kan bli litt bedre når vi skriver mars og det liksom skal være den første vårmåneden.

Som om det ikke er nok at det er januar, det er spådd store mengder snø det neste døgnet. Oransje farevarsel både her og der. Snø som må traskes i, kjøres på og måkes. Og selvsagt må jeg ut med bilen i dag. Har en legetime om under to timer.  Det litt positive med at bilen er så tidlig er at jeg forhåpentligvis kommer meg hjem til det begynner å lave ned for alvor. Håper jeg da,

Jeg er 58 år. Dette er min 58. januar. Det betyr at jeg har overlevd 1.462 januardager allerede. Det gir meg håp om at jeg kommer til å klare meg gjennom disse 26 også. Selv med snø.

Men det er ingen grunn til å trøste seg selv alt for mye i dag. Hver dag, måned og år har nok med seg selv. Jeg mener at snøen har smeltet hvert år de siste 57 årene hjelper ikke når jeg vaser rundt i snø til godt over anklene i dag. Snøen som falt i fjor har ingen innvirkning på at det er spådd at det skal snø sammenhengende i to døgn til.

Her skal Tramteaterets gamle slager Snø spilles i hele dag, og ikke minst mens jeg måker. Dere vet den som går sånn

Snø snø
fyller meg med sinne
Snø snø
sperrer alle inne
Snø snø
Vintern gjør meg bare sprø

 

 

 

Jeg er vanlig.

Dagen startet med 17 kuldegrader. Nå har det begynt å snø, og det skal det fortsette med i 50 timer.  En moderne versjon av syndefloden. Dere vet da det i følge mer eller mindre pålitelige kilder skal ha regnet i 40 dager og 40 netter.

Nei jeg har ikke vært ute og fotografert. Det er Gamle Gubben Grå som har vært ute med hundene i dag. Jeg har bare så vidt hatt nesa utenfor døra. Prøvde å ta inn julerosa fra bordet på trammen for å kaste den. potta hadde frosset fast til bordet, så jeg lar den stå til mildværet kommer. Det er spådd om få dager, bare vi er ferdige med snøen. Bildet er fra arkivet.

Jeg har hatt en lang siesta under pelspleddet på sofaen, og så har jeg lest bok. Driver med boka Partiet. Dere vet den noe omstridte boka om Arbeiderpartiet. Fikk den til jul av Eldste Sønn. Utrolig interessant lesing, selv om det er 2. opplaget jeg har. Som kjent er noen omstridte avsnitt  fjernet før det gikk i trykken. Likevel er det nok av interessante opplysninger i boka.

Jeg har jo lenge hevdet at jeg ikke er sikker på at Jonas Gahr Støre har den samme definisjonen som meg på hva som menes med vanlige folk. Dere husker slagordet til Arbeiderpartiet fra stortingsvalget i 2021. Nå er det vanlige folks tur. Denne boka gjør meg sikrere i at jeg er inne på noe.
Slagordet ble lansert for å henvende seg til den tradisjonelle Ap-velgeren. De som bodde i distriktene, de som går på arbeid hver dag, men som ikke har de best betalt jobbene. Man kan kanskje si sliterne i samfunnet. Industriarbeidere, håndverkere, helsefagarbeidere, butikkansatte osv.
Jeg tror ideen var god, bare at de kanskje ikke helt lykkes. Noe som skyldes mange forhold som regjeringen ikke rår over.

Jonas var ikke helt med på den der vanlige folk tankegangen. Jeg tror han hadde vanskelig for å identifisere hvem gruppen var, og enda større problemer med å identifisere seg med dem. Jeg kan ta et par eksempler fra boka som jeg mener understreker poenget mitt.
Det første er fra rett etter at Jonas har blitt valgt til partileder. Han er ute i Nordsjøen sammen med Jørn Eggum fra Fellesforbundet. De skal opp i kantina på plattformen og snakke uformelt med oljearbeiderne som spiser lunsj. Jonas følte seg usikker. Dette var noe annet enn forhandlinger om EØS-avtalen eller et liv som utenriks eller helseminister. Han befant seg ettertrykkelig på bortebane. Støre spør Eggum “Vi er ute i Nordsjøen. Hva er folk interessert i her ute?” Han ante ikke hva denne småpraten burde dreie seg om. “Folk her ute er vanlige folk” svarte Eggum uten at det virket som om det beroliget den ny partilederen.
Det andre eksempelet er foran valget i 2021. Støre protesterte stadig mot vanlige folk strategien. Særlig var han skeptisk til hvem som skulle defineres som  vanlige.
Jeg er vanlig 
insisterte Arbeiderparti-lederen overfor rådgiverne sine. Han forsto ikke at som en rik arving og med millionlønn som stortingsrepresentant så var han ikke helt i den kategorien partiet ønsket å henvende seg til. Det var helt klart ikke Støre og hans likesinnedes tur denne gangen. De hadde fått store skattelettelser under Erna Solberg sin regjeringstid.

Jeg hevder ikke at Jonas Gahr Støre er dum, fordi det tror jeg ikke han er. Boka forsterker inntrykket av at Støre er en veldig klok mann, og det er vel ikke tvil om at han var en utrolig dyktig utenriksminister.  Jeg tror bare at han rett og slett mangler den politiske ideologien som Arbeiderpartiet bygger på. At han det ikke er hans ideologi. At det kanskje ikke helt er det sosialdemokratiske samfunn som er hans foretrukne samfunn.

Det finnes to typer mennesker som lokkes til politikken. De som blir mer eller mindre kastet inn i politikken fordi det er noe de brenner for, og de som bevisst tar et valg om å gjøre politikken til levevei. Når vi kommer til stortingspolitikere, uavhengig av parti, ser vi flere og flere av den siste typen. Mennesker som staker ut politiker-karrieren allerede i ung alder. Studerer statsvitenskap eller andre lignende fag og søker på stillinger som politiske rådgivere og lignende i det politiske systemet.

Det er selvsagt ikke noe galt med det. Men noen ganger føler jeg at valg av parti gjøres mer ut fra i hvilket parti de kan gjøre karriere enn av ideologiske grunner.
Karriere og ønske om makt blir viktigere enn å forme samfunnsutviklingen i den retningen du mener er riktig. kanskje har du ikke så sterke tanker om det.

Nei jeg mener ikke at Støre planla å bli statsminister i ung alder. Jeg antar han mer så for seg en jobb i diplomatiet, eller i en internasjonal organisasjon som Røde Kors, hvor han jo og arbeidet i noen år.
Litt tilfeldig havnet han i Arbeiderpartiet, og overtok som partileder etter vennen Jens, som mente han var den rette arvtageren.

Et eksempel på at den sosialdemokratiske tankegangen ikke slår inn som en ryggmargsrefleks kan jeg og komme med fra boka. Dette er fra slutten av valgkampen ved kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Støre har ringt Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen for å varsle om at mediene kom til å skrive om pengene til Støre nok en gang.  Støre hadde valgt å sette formuen sin i brede fond i DNB og Dansk Bank etter em del bråk om pengene hans i forrige valgkamp. Det var bare det at DNB-fondet hadde investert i et annet fond som igjen investerte i Norges største private omsrorgskonsern, Stendi. Det var snakk om noen hundrelapper, men Støre hadde derved indirekte investert i privat velferd. For Arbeiderpartiet i lokalvalgkampen var det en hovedsak å kaste Stendi og andre private velferdsprofitører ut av driften av tjenestene og ta de tilbake til kommunal drift.
Når Støre etter telefonsamtalen må stå skolerett for LO-ledelsen. Sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet at nå må Støre ta å få en slutt på dette, og sette pengene sine i banken.

Jeg kan ikke det. Da jobber ikke pengene for meg.

svarte Støre. Sånn snakker selvsagt ikke en god sosialdemokrat. Det der er mer en setning en god kapitalist verdig. På mange måter det stikk motsatte av det sosialismen og sosialdemokratiske ideer bygger på. Støre svarer ikke slik fordi han er dum. Han svarer slik ryggmargsrefleksen og barnelærdommen hans tilsier. Det er ikke noe galt i det, hvis han ikke hadde vært leder for Arbeiderpartiet.

Som sagt, jeg finner boka Partiet utrolig interessant. Jeg er ikke ferdig med den, og dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer tilbake til den i nok et blogginnlegg. Jeg har akkurat kommet til regjeringssonderingene etter siste stortingsvalg. Dere vet de SV brøt ut av slik at vi fikk en mindretallsregjering bestående av kun SP og AP.

 

Blikkfang

Dette blogginnlegget blir rene Kinderegget. Dere vet, tre ting i ett.
Jeg kommer med mine refleksjoner rundt det siste innlegget til bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Det er Gry Henriksen med Ut(fordring) i Friluft – blikkfang.
Den nærliggende refleksjonen blir jo at jeg også må delta i utfordringen til Ut i Friluft.
Samtidig får jeg skrytt litt av min egen kreativitet ved å vise bilde av nissesleden jeg har hatt i stua i jula. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med, og må sies å være et blikkfang i stua.

Bildet tok jeg tidligere i jula, men nei jeg har ikke ryddet vekk julepynten. 13. dagen er først i morgen. 20. dagen neste mandag. Mellom de to dagene forsvinner nok julepynten.

Jeg har utrolig mange nisser. Og disse som sitter i sleden har jeg hatt problemer med å finne en god plassering for. I mange år bodde de i tantesofaen i jula. Men jeg vil egentlig ha tantsofaen som en del av sitteplassene rundt spisebordet. Da kan jeg ikke fylle den med nisser.
I fjor la jeg en planke i karnappvinduet som de satt og sto på. Men jeg ble ikke helt fornøyd. Det ble liksom litt “utstillingsvindu” og bar litt preg av oppbevaring. Så i år funderte jeg lenge på hva jeg skulle finne på. Jeg vil jo gjerne ha nissene fremme. Det er flotte nisser og mange av de har jeg fått av Gamle Gubben Grå.
Jeg vet at vi har en gammel kjelke ute i garasjen. Jeg tok en tur ut for å finne den, for å se om jeg klarte å få satt den et sted i Drømmehuset med flest mulig nisser på, uten at det bar preg av stabling.

På vei inn i garasjeboden falt øynene mine på den gamle pulken som har stått der i en årrekke. Det er den Svigerfar brukte å dra Gamle Gubben Grå og søsknene hans i vår de var på skiturer på hytta på 60- og 70-tallet. Vi tok den med ned fra hytta i håp om å få solgt den til noen retro-mennesker. Det fikk vi ikke, og så har den bare blitt stående der ved vedlageret. Kanskje kunne den brukes. Nissene ville sitte bedre i en pulk enn på en kjelke. Mindre fare for at de veltet.

Jeg tok frem pulken og studerte den nøye. Lerretstrekket var stygt og råttent, men lot seg lett fjerne. Etter en god vask var pulken klar til å fylles med saueskinn og nisser, og få hedersplassen i stua ved siden av juletreet. Lyslenka på siden, som jeg mener ser ut som snøballer hadde jeg fra før.

Ekstra gøy var det når Svigermor begynte å forklare meg uten helt å ha studert nissesleden så nøye, om pulken Svigerfar hadde dratt en litt motvillig  Gamle Gubben Grå i da han var barn. At han heller ville gå enn å sitte i pulken. Da pekte jeg mot vinduet og sa, den pulken står der i vinduet med nisser. Den lever i beste velgående ennå.  Jeg så Svoger studerte den litt nærmere og smilte fornøyd. Familiehistorie som er med videre.

 

Den kalde, fine (?) tida…

Kaffe-latte hører med på en lørdag, så tradisjon tro har Gamle Gubben Grå og jeg vært en tur i byen og kost oss i dag. Samtidig kjøpte jeg årets første julegave. Smart å passe på når det er salg.

I dag er det kaldt. Minus 15. Kjente det godt de to turene jeg har vært ute med hundene. Det var så kaldt at jeg ikke orket å fotografere, selv om hvitt vinterlandskap badet i sol er pent. Nå er kanskje ikke runden her oppe det mest fotogene motivet, men hadde jeg tatt meg litt tid og lett litt hadde jeg sikkert funnet et par fine motiv.

I morgen begynner det å snø, og skal snø et par døgn.
Så da blir det vel et par dager med snømåking på Kjerringa. Eller litt usikker på om all nedbøren kommer som snø. Deler av perioden vil temperaturen ligge rundt 0 grader. Det vil fort si underkjølt regn. Og underkjølt regn på nymåka gårdsplass kan fort gi hålkeføre.

Det er oransje farevarsel for vanskelige kjøreforhold på mandag. Kjør forsiktig, beregne god tid – eller bli hjemme leser jeg. Gjett hvem som har legetime tidlig på morgenen på mandag! Riktig, denne kjerringa. Kjerringa har definitivt startet sin årlige lengting mot vår.

 

Kalkun

Ok. fuglene på bildet skal vel mer forestille flamingoer enn kalkuner, men tro meg det var begrensa med kalkunbilder i arkivet mitt. Forresten tror jeg de færreste ville sett forskjell på en kalkun og en flamingo hvis de fikk den helstekt på bordet foran seg.  I det gamle Romerriket ble flamingotunge ansett å være en keiserlig delikatesse. Litt usikker på om kalkun har tunge.

Men dette skulle handle om kalkun og ikke flamingo. Mange har helstekt kalkun på nyttårsaften og i USA er det nærmest utenkelig å feire Thanksgiving uten en stor helstekt kalkun på bordet. Så vanlig og tradisjonelt er det i USA at presidenten årlig har en seremoniell tradisjon med å benåde en kalkun dagen før Thanksgiving.

De første tamme kalkunene ble innført til Europa fra 1523 og framover. Til Norge kom de først engang på 1700-tallet, men det var først fra 1960-årene og framover at kalkun ble populært her.

På 80-tallet hadde vi en sommer kalkuner på gården hjemme. Sosiale fugler som vandret fritt ute på tunet.  Det var ikke sjelden man fikk følge av en hel flokk kalkuner når man beveget seg over tunet hjemme den sommeren. En sjelden gang stakk de av. Jeg husker et par naboer kom bærende med et par kalkuner de hadde funnet i god driv oppover Stubdalsbakkene, men stort sett vandret de bare ute på gården, og ble lukket inne i hønsehuset til kvelds.

Hele fugler for konsum slaktes omkring 84–85 dager gamle og veier da cirka 5,6 kg (typisk høner). Kalkuner til industriproduksjon slaktes etter cirka 127–128 dager og veier da cirka 11,8 kg (typisk hanner) Jeg er usikker på hvor gamle kalkunene våre var da vi slaktet dem, og om det bare var høner eller begge deler. Det er noen år siden. Noen høner var det, for jeg husker de la egg.
De hadde i det minste relativt høy slaktevekt. Flere av de var for store til å bli helstekt i komfyren vår. Jeg mener den største veide 15 kilo.

Jeg nevnte at de la egg. Disse spiste vi som andre hønseegg. De var større, men jeg kan ikke huske at smaken var så veldig annerledes enn eggene fra hønene som også trippet rundt på tunet.

Kalkuner er hyggelige dyr, og gode til mat. Kanskje blir det kalkun til søndagsmiddagen i morgen. Det er sunn mat med lite fett, jeg får se hva jeg finner senere i dag,
Og nei, bildet over er ikke fra tunet hjemme, men fra et museum i Hedalen. Jeg syntes bare det passet da jeg bladde gjennom arkivet.