Jeg har verdens snilleste unger

Treet er pyntet, alle pakker er kjøpt, pakket inn og levert til de vi ikke skal feire jul med . Ikke mer som skal gjøres i dag, og jeg lå avslappet på sofaen og hvilte ryggen og beundrer juletreet mitt lenge før klokka var 20.  Er ikke juletreet nydelig?

Jeg hadde noen ærend i byen i dag. Det var jeg ikke alene om.
Jeg kom hjem litt senere en  jeg hadde håpet, sånn ca klokka 13.30. Små-stresssa entrer jeg Drømmehuset med armene fulle av poser  og hva får jeg se? Et nydelig juletre står i karnappvinduet og skinner mot meg!

Ungene mine, de vidunderlige ungene mine, har gått sammen om å gi meg tidenes julegave. Et nydelig juletre som jeg kan bruke år etter år etter år. Det var nesten så jeg begynte å grine  så glad ble jeg.

Ja, skogeierens datter har fått seg “plast-tre”, men hva gjør vel det bare jeg er lykkelig?
Jeg innrømmer gjerne at jeg kanskje har vært litt vel kritisk til juletrærne som har blitt bragt til Drømmehuset de par, tre siste årene. Men nå, nå er det slutt på de tider.
Dette treet er tett, fint og har nok av greiner. Det var en fryd når jeg i ettermiddag koste meg med å pynte det. Her fikk all den fine juletrepynten min plass og jeg slipper å være redd for at greinene blir litt slappe i fisken utover i jula slik at kulene ramler av. . Jeg har noen litt dyre glasskuler jeg er litt redd for.

Juletrepynten min er full av minner. Her er fremdeles en trefigur som vi arvet etter Gamle Gubben Grås Omi. Vi arvet mye av julepynten hennes, det første året vi bodde sammen. Her er Tiril-nissen. Nissen som hang i kuvøsa til datteren vi mistet i krybbedød, her er julekuler ungene har laget da de gikk i barnehagen, engler jeg har fått av noen i nord, flott pynt Datteren har kjøpt til meg de siste årene ….

Så i kveld har jeg kjent på minner og takknemlighet når jeg har pyntet treet. Og det ble så fint!!! Nå kan jula bare komme. Jeg er klar.

 

 

 

8 kommentarer

Siste innlegg