Vekker minner….

Vivian som ligger på plassen foran meg på topplista har et innlegg om ekorn på foringsbrettet, Ja for det er vel egentlig et foringsbrett er enn et fuglebrett når det er tiltenkt ekorn og ikke bare småfugler?
Nok om det, jeg er veldig glad i ekorn. De er noen morsomme skapninger å følge med på.

Jeg vokste opp i en furuskog, og det var titt og ofte ekorn å se på fuglebrettet og i trærne rundt huset.
Nå og her i Drømmehuset ser vi sjelden ekorn, selv om skogen ikke er langt unna.

Ekorn (Sciurus vulgaris) var trolig mer tallrikt i Norge inntil for noen tiår tilbake, men tilbakegangen skjedde tidligere enn for 10 år/3 generasjoner ekorn siden. Dette antas å ha sammenheng med økt predasjonstrykk, altså at ekornet har fått flere rovdyr som jakter på den. Dette skyldes endringer i bestandene av ekornets predatorer, altså ekornets naturlige fiender.
Bestandstrenden av ekorn er nå ukjent, men ekornbestanden varierer generelt mye over tid og mellom områder leser jeg når jeg søker litt rundt.
Det har altså blitt færre ekorn siden jeg var barn. Det skyldes en økning i rovdyr.

En artikkel fra 2021 viser viser til en økning i antall innrapporterte dyr i Artskart og en økning i jaktutbytte de siste fem årene. Arten er fortsatt vidt utbredt i Norge.
På den internasjonale rødlista er ekornet klassifisert som nær truet NT.
I Norge derimot er ekornet ikke i samme grad som i mange andre deler av sitt utbredelsesområde utsatt for habitatfragmentering.

Habitatfragmentering er oppdeling av leveområder (habitater) med barriærer i form av motorveier, riksveier, fylkesveier, skogsbilveier, hytteveier vindkraftanleggveier, toglinjer, kraftlinjer, hyttefelt, skianlegg, industri, boliger og gruvedrift.

Arten har hos oss heller ikke konkurranse fra introdusert grå-ekorn fra Nord-Amerika, som utkonkurrerer det eurasiske ekornet i Storbritannia og Italia.

Gråekornet ligner svært mye på vårt hjemlige ekorn (rødekorn), men er noe større. Kroppslengden er inntil 32 centimeter, halelengden 25 centimeter og vekta 710 gram. Pelsen er overveiende grå, men kan ha litt mer rødlige partier. Buken er kvit til rødlig. Vinterpelsen er noe blekere enn sommerpelsen. Ulike underarter varierer mye i farge, og noen er betydelig mørkere og mer rødbrune. Ørene mangler hårdusker.

Gråekornet har en vid utbredelse i de østlige deler av Nord-Amerika, fra Florida i USA til Ontario i Canada. Bestanden er stabil.
Gråekornet er innført til staten Washington i det vestlige USA, hvor det antas å medvirka til at bestanden av en annen art, Sciurus griseus, nå er sterkt redusert. Det er også innført til mange andre land, i flere av disse lever det helt utmerket.
Både i Storbritannia, Irland og Italia har bestanden vokst kraftig, med tilsvarende reduksjon i bestanden av det hjemlige rødekornetSer du et ekorn i en bypark i disse landene er det trolig et gråekorn.

Våre rødekorn (Sciurus vulgaris) er vurdert men oppfyller ikke kriteriene for rødlisting i Norge. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC. Så kanskje står det ikke så ille til med ekornbestanden som jeg fryktet.

Bildene av ekorn i dette innlegget er fra da Gamle Gubben Grå var på tretopp-hyttetur i Østfold i mai 2022.
Det var en flott opplevelse jeg husker med glede.

Geitene på Petersøya

En bonde her i nærheten leier ut geiter til å beite ned kratt og vegetasjon. Geiter er flinke til slikt. For tiden har flokken sommerjobb på Petersøya, et friområde på en halvøy i Hønefoss.

Det er et område i sentrum og mange går tur der. Enda flere nå som geitene er der. Geitene er elektronisk inngjerdet. Det betyr at det dingsen rundt nakken på geita som minner om ei bjelle styrer hvor geita kan gå. (Spør meg ikke om teknologien.) De er tillitsfulle og hyggelige å besøke for barnefamilier og andre. Ikke minst for foto-glade personer som meg.

Så her om dagen tok Gamle Gubben Grå og jeg turen for å hilse på geitene. Vi var absolutt ikke alene.

Et flott tiltak, både fra bonden og fra kommunen som har hyret inn geitene. I fjor ble det flyttet rundt til steder hvor kommunen trenger litt rydding av kratt og vegetasjon. Det blir de sikkert i år og. Kanskje dukker de opp på bloggen min flere ganger, for de var fine foto-objekt.