Det var på slutten av kontordagen. Plutselig kom NK inn på kontoret med foldede hender og et bedende blikk.  I og med at NK så vidt jeg vet alltid har vært ateist,  skjønte jeg at noe var i gjerde. “Hva er grunnen for dette bedende oppsynet? Hva er det du har tenkt å forsøke å overtale meg til nå?” spurte jeg for å liksom hjelpe a litt i gang.

Hun svarte raskt og direkte. “Jeg skal ikke be deg om noe, jeg skal beordre deg..” hun krympet seg litt og så litt engstelig ut.  Jeg så ikke opp fra PCn. “Hva skal du beordre meg til?” Jeg kjente hjertet banke litt fortere, og en stemme inne i meg sa; “Ikke julaften, ikke julaften….” NK svarte raskt “Dagvakt 1.juledag” og etter en liten pause “Er det greit?”  1.juledag var langt fra greit.  Jeg kjente tårene svi bak øyelokka.  Jeg snur meg sakte og ser på NK “Siden du nettopp beordret meg, er det uvesentlig om det er greit eller ikke.” Jeg svelget, så hun ikke skulle høre gråten i stemmen “Alt jeg kan si når du har beordret meg er JA VEL.” 

Slik er det nemlig for oss som er helsepersonell. Vi kan til enhver tid beordres på jobb for å ivareta liv og helse , som det heter.   Den beordringsretten gjelder selvsagt også i julehelgen. om det passer eller ikke, vi har ikke lov å nekte..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

NK har innerst inne et hjerte av gull. Vi har arbeidet sammen i snart 25 år og kjenner hverandre godt. Hun så at det ikke var greit.   Men hun måtte ha noen til å dekke en plutselig ledig vakt. Sjefen hadde bedt henne beordre meg. Og, ja. Det er greit. Jeg skal ikke arbeide mye i jula, jeg sier sjelden eller aldri nei og det er sikkert ingen andre som har spesielt lyst ti å dra på jobb før klokka 08.00 1,juledag.  

Men, nei.  det er ikke greit i det hele tatt.  Mamma og Pappa sitter alene på julaften, men ber alle barn, svigerbarn og barnebarn på frokost 1. juledag.  Det betyr så masse for Mamma at alle kommer. Hun har snakket om 1. dagsfrokosten i hele desember.  Dette er julehøytidens topp opplevelse for henne.

Det er ikke greit i det hele tatt. 1,juledag samles hele familien min i Åsa hos Mamma og Pappa. Vi er ikke så ofte samlet hele gjengen Det er så koselig når hele gjengen er samlet. Jeg, mine tre barn, Gamle Gubben Grå, mine to søstre med familier, foreldrene mine 16 stykker med smått og stort  hvis alle kommer.  Jeg vil og være der.

Jeg slår knyttneven i bordet og ser skrått opp på NK; “Er det lov å si Æsj?”  
Det er ikke ment som en unnskyldning for ikke å bli beordret. Beordring er greit å forholde seg til.  Men denne gangen følte jeg behov for å tydeliggjøre at idet ikke alltid er greit for meg heller og bli beordret på jobb.  Jeg følte behov for å  tydeliggjøre at jeg må gi avkall på noe jeg har gledet meg til.  Jeg følte behov for å få henne til å forstå at vi alle har mennesker rundt oss som også blir berørt når noen blir beordret.  I dette tilfellet 16 stykker, selv om kanskje ikke alle savner meg like mye..

“Oldemor” er en kollega. Hun arbeider som assistent, er i slutten av 60-årene, oldemor til to og arbeider full stilling. Selvsagt merker hun alderen, og spesielt finner hun dagvaktene slitsomme. Høy aktivitet, mange baller i lufta og til dels stressende arbeidsforhold. Derfor har hun inngått en avtale med arbeidsgiver, tilrettelegging, om du vil.  Hun arbeider annenhver helg, og to til tre kvelder i uka og derfor færre dagvakter.  Det er en turnus som fungerer for henne, som hun finner mindre belastende enn å gå den “vanlige turnusen med arbeid fjerde hver helg og en kveld i uka i snitt.   Hadde noen forandret turnusen hennes slik at hun fikk færre helger og færre kveldsvakter, det mange kaller mindre vaktbelastning, hadde hun sagt opp på dagen. Det hadde vært for stor arbeidsbelastning for henne.  Heldigvis har vi en sjef som forstår hennes ønsker, og ikke definerer hva “Oldemor” skal  føle belastende.

En annen senior jeg kjenner arbeider en annen helgeturnus enn de andre ved sin avdeling.  Hvor de andre deler helga i to, arbeider han hele helga på en gang. Da slipper han med halvparten så få helger i løpet av året.  En ordning han har hatt i mange år.  Nå mener noen at denne arbeidsformen er så belastende for han, at de ønsker å fjerne denne ordningen.  Men senioren føler ikke ordningen belastende, han tror det vil bli mer belastende å arbeide dobbelt så mange helger som nå. 

Nå må ledere og andre snart forstå at vi mennesker er forskjellige. Det som du føler belastende er ikke sikkert er det samme som jeg føler belastende. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Man snakker mye om et inkluderende arbeidsliv.  Man vil ha inn flere av de som står utenfor arbeidslivet, og man vil legge til rette for at sluttalderen øker.  Men hvis man virkelig ønsker å legge til rette for den enkelte arbeidstaker bør man være lydhør for den enkelte arbeidstagers ønsker og behov.  Skal man utøve IA arbeid i praksis, må man våge å tenke utenfor boksen, og ikke møte arbeidstakeren med forutinntatte holdninger og firkantede løsninger. 

På min arbeidsplass har vi i over ti år praktisert individuelle, tilpassede turnuser. Det er ingen grunnturnus som er lik for alle i bunn. Vi lager en rullerende turnusplan ut fra den enkelte arbeidstakers behov og ønsker, og fordi den enkeltes behov og ønsker endres over tid, evaluerer vi turnusen årlig.   
Jeg skal gi noen eksempler.  Da barna mine var mindre bodde vi i en bygd hvor de bare gikk på skolen annenhver dag de første årene.  da hadde jeg en turnus slik at jeg hadde kveldsvakter, nattevakter eller fri de dagene ungene hadde fri.  På den måten klarte vi å få hverdagen til å gå rundt uten at vi behøvde å ha SFO. 
Jeg hadde mange nattevakter på den tiden. 14 stk. i løpet av en ti ukers turnus.  Nå er jeg eldre. Har problemer med å sove etter nattevakter, og har  kun tre nattevakter i løpet av ti ukers turnusen. 
Vi har kollegaer med barn i kjøre, hente bringe alder når barna har en haug med fritidssysler som skal følges opp som har flere nattevakter og færre kveldsvakter.
Vi har fraskilte småbarnsforeldre som kun har vakt på de ukedagene som barna er hos den andre forelderen, og helgejobbing med partalls mellomrom slik at det og går opp i opp med de helgene barna ikke er hos denne arbeidstakeren.
Vi har kollegaer som alltid har fri den kvelden i uka de er på korøvelse eller spanskkurs.
Noen har lange friperioder, kanskje en uke i løpet av turnusperioden.   Andre har fridagene spredt mer jevnt ut over slik at de nesten har en fridag hver enkelt uke Noen har alltid fri eller aftenvakt etter aftenvakt.  Noen har aldri flere enn to netter på rad, andre har fem netter på rad. 

En slik turnus er litt av en kabal å få til å gå opp første gangen vi lager den, og alle får ikke alle ønskene oppfylt med en gang, men kanskje på sikt. Jeg er for eksempel først i køa for å slippe nattevakter, og kanskje slipper jeg nattevakter allerede til sommeren. Men ved de årlige evalueringene er det kun små endringer, og de pleier vi å klare å få til uten at for mange må forandre for mye på turnusen.
Vi har alltid hatt lavt sykefravær ved avdelingen, men jeg tror bestemt at denne turnusordningen har bidratt til å holde sykefraværet på et lavt nivå.  Når den enkelte får arbeidstiden ordnet etter hva den enkelte finner belastende blir belastningen mindre. 

Kanskje dette er en ide også for din arbeidsplass. Ta gjerne kontakt.