“Oldemor” er en kollega. Hun arbeider som assistent, er i slutten av 60-årene, oldemor til to og arbeider full stilling. Selvsagt merker hun alderen, og spesielt finner hun dagvaktene slitsomme. Høy aktivitet, mange baller i lufta og til dels stressende arbeidsforhold. Derfor har hun inngått en avtale med arbeidsgiver, tilrettelegging, om du vil.  Hun arbeider annenhver helg, og to til tre kvelder i uka og derfor færre dagvakter.  Det er en turnus som fungerer for henne, som hun finner mindre belastende enn å gå den “vanlige turnusen med arbeid fjerde hver helg og en kveld i uka i snitt.   Hadde noen forandret turnusen hennes slik at hun fikk færre helger og færre kveldsvakter, det mange kaller mindre vaktbelastning, hadde hun sagt opp på dagen. Det hadde vært for stor arbeidsbelastning for henne.  Heldigvis har vi en sjef som forstår hennes ønsker, og ikke definerer hva “Oldemor” skal  føle belastende.

En annen senior jeg kjenner arbeider en annen helgeturnus enn de andre ved sin avdeling.  Hvor de andre deler helga i to, arbeider han hele helga på en gang. Da slipper han med halvparten så få helger i løpet av året.  En ordning han har hatt i mange år.  Nå mener noen at denne arbeidsformen er så belastende for han, at de ønsker å fjerne denne ordningen.  Men senioren føler ikke ordningen belastende, han tror det vil bli mer belastende å arbeide dobbelt så mange helger som nå. 

Nå må ledere og andre snart forstå at vi mennesker er forskjellige. Det som du føler belastende er ikke sikkert er det samme som jeg føler belastende. 

Man snakker mye om et inkluderende arbeidsliv.  Man vil ha inn flere av de som står utenfor arbeidslivet, og man vil legge til rette for at sluttalderen øker.  Men hvis man virkelig ønsker å legge til rette for den enkelte arbeidstaker bør man være lydhør for den enkelte arbeidstagers ønsker og behov.  Skal man utøve IA arbeid i praksis, må man våge å tenke utenfor boksen, og ikke møte arbeidstakeren med forutinntatte holdninger og firkantede løsninger. 

På min arbeidsplass har vi i over ti år praktisert individuelle, tilpassede turnuser. Det er ingen grunnturnus som er lik for alle i bunn. Vi lager en rullerende turnusplan ut fra den enkelte arbeidstakers behov og ønsker, og fordi den enkeltes behov og ønsker endres over tid, evaluerer vi turnusen årlig.   
Jeg skal gi noen eksempler.  Da barna mine var mindre bodde vi i en bygd hvor de bare gikk på skolen annenhver dag de første årene.  da hadde jeg en turnus slik at jeg hadde kveldsvakter, nattevakter eller fri de dagene ungene hadde fri.  På den måten klarte vi å få hverdagen til å gå rundt uten at vi behøvde å ha SFO. 
Jeg hadde mange nattevakter på den tiden. 14 stk. i løpet av en ti ukers turnus.  Nå er jeg eldre. Har problemer med å sove etter nattevakter, og har  kun tre nattevakter i løpet av ti ukers turnusen. 
Vi har kollegaer med barn i kjøre, hente bringe alder når barna har en haug med fritidssysler som skal følges opp som har flere nattevakter og færre kveldsvakter.
Vi har fraskilte småbarnsforeldre som kun har vakt på de ukedagene som barna er hos den andre forelderen, og helgejobbing med partalls mellomrom slik at det og går opp i opp med de helgene barna ikke er hos denne arbeidstakeren.
Vi har kollegaer som alltid har fri den kvelden i uka de er på korøvelse eller spanskkurs.
Noen har lange friperioder, kanskje en uke i løpet av turnusperioden.   Andre har fridagene spredt mer jevnt ut over slik at de nesten har en fridag hver enkelt uke Noen har alltid fri eller aftenvakt etter aftenvakt.  Noen har aldri flere enn to netter på rad, andre har fem netter på rad. 

En slik turnus er litt av en kabal å få til å gå opp første gangen vi lager den, og alle får ikke alle ønskene oppfylt med en gang, men kanskje på sikt. Jeg er for eksempel først i køa for å slippe nattevakter, og kanskje slipper jeg nattevakter allerede til sommeren. Men ved de årlige evalueringene er det kun små endringer, og de pleier vi å klare å få til uten at for mange må forandre for mye på turnusen.
Vi har alltid hatt lavt sykefravær ved avdelingen, men jeg tror bestemt at denne turnusordningen har bidratt til å holde sykefraværet på et lavt nivå.  Når den enkelte får arbeidstiden ordnet etter hva den enkelte finner belastende blir belastningen mindre. 

Kanskje dette er en ide også for din arbeidsplass. Ta gjerne kontakt.