For en tid tilbake var vi fire listetoppene i Rødt her i kommunen og tok bilder til bruk under valgkampen. Jeg hater slike seanser. Hater å stå å smile anstrengt inn i kameraet. Bildene av meg fikk jeg tilsendt i forrige uke. De kan brukes til leserinnlegg og annen profilering på sosiale medier. Muligens er det på tide å skifte profilbilde rundt om kring på sosiale medier. Jeg ser jo at jeg kanskje har forandret meg siden det bildet jeg bruker nå ble tatt for åtte år siden. Jeg har for eksempel begynt med briller.

I år brukte vie en hobbyfotograf fra partiet til denne jobben. For 12 år siden leide jeg inn en venn som er litt mer enn hobbyfotograf for å ta bilder av meg til valgkampbrosjyren og valgkampmateriell.
Han fikk betalt, seg fikk noen bildefiler og vi ble enige om hvordan jeg kunne bruke de. Jeg fikk vel full råderett mot at han ble kreditert .
Han var selvsagt klar over hva jeg skulle bruke bildene til. Han visste at jeg trengte bildene til valgkampbrosjyre og annet valgkampmateriell. Det var derfor jeg ba han ta med seg kameraet og bli med på tur i parken.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hadde jeg leid inn en profesjonell fotograf for å ta bilder jeg skulle bruke på blogg, hadde det vært med i bestillingen til fotografen. Altså at jeg i forkant av oppdraget hadde avklart med fotografen hva bildene skulle brukes til.
Synes derfor det er litt rart at hvis Monica har fått tatt bilder for å bruke de på blogg at hun ikke har avklart med fotografen hva bildene skal brukes til i forkant av oppdraget.

Fotografering er et håndverk som grenser mot kunst. Hvis noen hadde likt bildet jeg har øverst her, altså det med rognebær ikke det med meg som vaskekjerring, og ønsket å bruke det i markedsføring så måtte de jo avklare det med meg. Det er jo mitt bilde. Jeg som eier rettighetene til det. Det samme ville det være om bildet inneholdt en person. Jeg kunne ikke distribuert bildet uten at vedkommende hadde gitt sin tillatelse, men det er fremdeles mitt bilde.
Når man går til fotograf kjøper man en tjeneste. Fotografering. Ønsker man å trykke opp bildet, få det på lerret, i glass og ramme, eller på takkekort som ved bryllup og konfirmasjon betaler man ekstra for det.
Det gjelder selvsagt hvis man ønsker å dele bildefilene digitalt i sosiale medier og på blogg også.

Ellers var det ikke stort av det toppbloggerne skriver om i dag som vekte de helt store refleksjonene hos denne kjerringa.
Jeg finner det litt rart at Bunny er overrasket over at det kryr av sosser på bryggepromenaden i Tønsberg en vakker sommerdag. Finnes det et mer “se og bli sett” sted på formiddagen St. Hans aften enn bryggepromenaden i Tønsberg? Jeg vet om ei som måtte kjøpe seg helt ny garderobe før hun satt seg inn i den stilige, gamle kabrioleten til den nye flammen og suste ned dit en juni-helg for noen år siden.  Bryggepromenaden i Tønsberg er skikkelig koselig, alt for dyrt og utrolig sossete.

Jeg vet ikke om jeg akkurat vil komme med noen blogganbefalinger i dag. Monica og Bunny var de eneste som vekte et snev av engasjement. Ellers var det mye strikkeoppskrifter, feriestart og et helt innlegg med klipp og lim fra diverse nettsider om mygg. (Gjesp).

Vi har en ishockeyklubb på Ringerike som spiller i eliteserien. Ringerike Panthers. Jeg heier på dem, og håper de gjør det bra.
Gjennom bloggen Geriatriks har jeg forstått at mye innen ishockey handler om penger. Man må ha en viss økonomi for å få spille i eliteserien – og man må selvsagt ha en ishall som oppfyller forskjellige krav.
Så vidt jeg har forstått spiller Panthers på dispensasjon på kravene til bane, blant annet må lagene skifte i garderober som er plassert i “bomberom”.  Det er sikkert andre ting og.

Vel ishockeyklubben har et ønske om å rehabilitere og bygge på hallen og få et tipp, topp anlegg. Så vidt jeg har forstått vil en slik hall ha en prislapp på et sted mellom 150 – 200 millioner kroner. Ringerike kommune har gitt klarsignal for at de kan starte forprosjektet – under visse forutsetninger – og har og sagt at kommunen kan bidra med 20 millioner kroner til realisering av hallen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I gårsdagens møte skulle vi avgjøre en henstilling fra ishockeyklubben om å bevilge 5 millioner til forprosjektet. Forprosjektet koster 6 millioner, de hadde klart å skaffe en million fra Sparebankstiftelsen og håpet kommunen bevilget resten av pengene.

Jeg forstår at Ishockeyklubben har behov for en ny og større hall, men med kommunens økonomiske situasjon klarer jeg ikke å se at det å prosjektere å bygge en ishall nødvendigvis er det kommunen skal bruke felleskapets midler på akkurat nå.

Mulig det er en upopulær beslutning å ta. Man drar liksom ikke velgere på å nekte å bygge ishall. Men for Rødt er det viktig å være et ansvarlig parti og tørre å ta de riktige prioriteringene – også i et valgår.

Ja, jeg vet at 5.millioner ikke er den helt store summen.
Men hvis kommunen koster mesteparten av forprosjektet gir det fort et signal om at vi som politikere stiller oss bak en slik investering. Å bygge en ishall kan fort komme opp i både en og to hundre millioner kroner.
Det har Ringerike kommune ikke økonomi til hvis ikke bygging av ishall skal gå på bekostning av andre prosjekt Rødt ser på som viktigere.
Vi trenger to nye sykehjem Å investere i sykehjem prioriterer vi i Rødt høyere enn å bygge ishall.
Når Ishockeyklubben ikke klarer å finansiere et forprosjekt føler vi i Rødt stor usikkerhet rundt hvorvidt de klarer å skaffe finansiering av ishallen.

Så vi i Rødt stemte mot å bevilge penger til forprosjektet til ny ishall. Ikke fordi vi ikke ønsker oss ny ishall. Ikke fordi vi ikke heier på Ringerike Panthers, men rett og slett fordi vi prioriterer andre ting viktigere enn ishall. Politikk er å ta de tøffe prioriteringene.

Vel, det blir ny ishall. I det minste et forprosjekt. Det var bare MDG og Rødt som stemte i mot å bevilge pengene.
Lokalavisa har selvsagt dekket den saken og. Det kan de som er interessert lese her. Er fornøyd med avisens vinkling og synes de har fått frem på en god måte hvorfor Rødt stemte slik vi gjorde. Kanskje ikke det vi drar velgere på, men det er viktigere å prøve å føre en ansvarlig politikk.

Ser dere den staselige bygningen på bildet? Det er – eller var da – Eikli skole på Hønefoss. Et staselig jugendbygg fra 1914. Skolen ble lagt ned for noen år siden. Etter det leide fylkeskommunen bygget noen år og brukte det som kontorer mens de pusset opp en videregående skole i byen. Så var det bygg for smittesporing, testing og vaksinering under korona pandemien. Da jeg arbeidet med smiitesporing og testing i fjor hadde jeg arbeidsplassen min i bygget.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I går skulle kommunestyret bestemme byggets videre skjebne. skulle det rives eller skulle det få stå?
Hva tomta skal brukes til, eller om den skal selges er ennå ikke bestemt.

Kommunedirektørens innstilling gikk på at bygget skal rives i løpet av året.  Mange har engasjert seg i saken og både Fortidsminneforeningen og Arkitektopprøret har fremhevet hvor viktig det er å ta vare på slike bygg generelt og dette bygget spesielt. Det blir snakket om byens særpreg og byens historie.

Det var mange gode innlegg for å bevare, og mange (i mine øyne) ikke fult så gode innlegg for å rive. Når vi etter at alle hadde fått sagt sitt og vi var kommet frem til avstemning lå det an til relativt dødt løp. Spenningen var stor. Hvem vei ville dette vippe? Ville skolen bli revet eller ikke?

Det ble 21 stemmer mot riving – og 21 stemmer for riving.

Vi er 43 representanter i kommunestyret.  Nettopp fordi man ikke skal komme opp i slike situasjoner. Men som jeg nevnte i innlegget Møtte meg selv i døra. så møter vi i Rødt kun med meg. Hun andre som representerer Rødt har lovlig forfall, og ingen av våre vararepresentant hadde mulighet til å møte.

I slike tilfeller der det blir “uavgjort” avgjør ordførerens dobbeltstemme. Ordføreren og hennes parti var for riving. Så da blir den staselige gamle skolen revet.

Hadde derimot vi i Rødt vært fulltallige, altså klart å møte med det antall representanter som er innvalgt så hadde voteringen vippet den andre veien. Det hadde vært 22 stemmer for å bevare skolebygget  – og skolen hadde ikke blitt revet.

Jeg var rimelig frustrert i salen i går når resultatet av at vi var en i minus gikk opp for meg. Hvis jeg ikke hadde skjønt det raskt hadde ikke det vært noe problem. Det var flere representanter fra de andre partiene som var i mot riving som var raske til å fortelle meg det. Ikke slik at de ga meg eller Rødt skylda. Mer påpeking av fakta. Mange følte nok og med meg. De så på meg ar jeg var forbanna på situasjonen.

Litt roligere i dag. En god natts søvn gjør godt, men fremdeles frustrert.  Det fine gamle bygget med all sin historie vil bli revet. Det hadde blitt et annet vedtak hvis en til fra Rødt hadde vert der.

I det minste helt til en sms fra en journalist i lokalavisa dukket opp. Da var det å tenke seg litt om, finne de rette formuleringene.

Jeg svarer at det er trist at den fine, gamle bygningen blir revet. At det var utrolig irriterende at ingen av vararepresentantene hadde anledning til å møte i går, spesielt fordi da hadde denne saken fått et helt annet utfall.

Så får vi se hva overskriften og vinklingen til avisen blir.

I ettermiddag, etter jobb, skal jeg roe helt ned. Jeg trenger det nå.  Kjenner hvor sliten jeg er, sliten og litt lei etter gårsdagens kommunestyremøte.  Ikke slik at politikk ikke er gøy – men av forskjellige grunner er det greit med litt fri fra politikken en stund.
Er godt at det snart er litt ferie fra jobben og. Kjenner jeg trenger å ha helt fri litt snart.

Har du lyst på å imponere på matveien i helga? Sjekk dette innlegget. Dette fikk jeg lyst til å prøve!!!

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Tom minner om bålforbudet som nå gjelder i mange fylker og kommuner. Og ja, det gjelder deg og. Det hjelper ikke om du ikke synes det blir ordentlig St. Hans feiring uten bål. Det hjelper ikke om du har gledet deg lenge. Det hjelper ikke om det er rett ved vann. Det hjelper ikke om du har vært speider. Det holder ikke at det regnet litt  forrige dagen.
Er det bålforbud så er det bålforbud. Ferdig snakka!!!!!!

Ved dagens gjennomgang av blogginnleggene over min blogg på lista var det Tom og Vibbedille som jeg fant mest interessante.
Best i test ble nok en gang Vibbedille. De isbombene så bare så gode ut! Må prøves.

File. Alexander Kielland Colum D drifting in the water.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Innlegget til Vibbedille i går bragte meg mange år tilbake i tiden. Helt tilbake til mars 1980. Jeg var 13 år og gikk første året på ungdomsskolen.  Alexander Kielland ulykken gjorde inntrykk på ei ung jente, selv om jeg er oppvokst på Østlandet langt fra oljemiljøet og havet.

Minnet mitt om at jeg studerte avisbilder og leste alt jeg kom over om saken forbandt jeg med kjøkkenbordet hos Morfar. Han bodde i Ringelia, rundt 80 km fra min Barndoms dal. Jeg måtte sjekke kalenderen for 1980. Alexander Kielland ulykken skjedde på kvelden 27. mars. Det var torsdag før Palmesøndag. Vi dro alltid til Morfar i starten av påsken. Som regel mandag i påskeuka. Avisene må ha vært fylt av tekst og bilder fra ulykken den påskeuka. Minnet er nok korrekt.

«Alexander L. Kielland» var en norskeid boligplattform på Ekofiskfeltet, i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Plattformen kantret i høy sjø 27. mars 1980.
Ulykken var den verste i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig og er den største industriulykken i Norge.  Av 212 personer om bord overlevde 89, mens 123 omkom, hvorav 87 ble funnet og 36 forble savnet.  Etter snuoperasjonen i 1983 ble ytterligere seks av de 36 savnede funnet.

Årsaken til ulykken var utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Dette førte til at en av de fem plattformbena som bar plattformen brakk av. Etter rundt 20 minutter kantret plattformen. Hvorfor det oppsto tretthetsbrudd er det ulike teorier om.

123 døde. Det er nesten ufattelig, selv så mange år etter.
Jo mer jeg sitter og googler og leser om ulykken og etterspillet, jo mer interessant blir saken. Dette må jeg nok lese mer om.
Takk, Vibbedille for inspirasjon til å grave i både hukommelse og gamle saker.
Den siste kommisjonen (til nå) som har gransket ulykken publiserte stoffet sitt i 2022, over 40 år etter ulykken.

Ellers var det ikke mye interessant å finne hos toppbloggerne i dag. Ikke noe vi ikke har lest før i det minste. Vivian skriver jo alltid bra, og innlegget hennes om mannens tur på legevakta er verdt å lese hvis du ikke allerede har lest det.

I går var jeg sliten og litt sånn små-amper her hjemme. En av de tingene som frustrerte meg var morgendagens kommunestyremøte.
Rødt har to representanter i kommunestyre. Hun andre har meldt forfall. Der er helt greit. Hun har “lovlig forfall”, som der heter.
Sekretariatet tar da kontakt med de som er valgt som vararepresentant for Rødt. Man begynner med første vara og arbeider seg nedover til man finner et varamedlem som har mulighet til å møte.
Vi har 5 navn på den varalista. Dette er ut fra hvor mange personstemmer og listeplass de hadde ved forrige valg. Så selv om vi har flere engasjerte medlemmer som garantert kunne møtt i kommunestyre på kort varsel er det disse fem som kan møte som varaer. En demokratisk regel. Det er ikke den som frustrerer meg.
Det som gjorde meg frustrert er at ingen av disse kan møte – og at vår kommunestyregruppe blir halvert i morgen. Det kan faktisk ha noe å si for utfallet av enkelte saker. En annen sak er jo at jeg blir “alene” i kommunestyremøte. Det er alltid godt å være to når det kanskje blir fremmet forslag i salen som man ikke har vurdert fra før. I tillegg er det greit å være føere å fordele saker og innlegg på.
Nå må jeg gjøre all jobben alene.

Så i dag sånn ved 11. tida får jeg forespørsel om jeg kan møte som vara i Fylkestinget i Viken klokka 14.30.  En av våre representanter har meldt forfall på grunn av sykdom. Møtet er i Drammen. Her er det jeg som er langt nede på varalista. jeg tror jeg er nummer 7.
Jeg har aldri blitt innkalt som vara til selve Fylkestinget før. Det hadde jo vært gøy å oppleve hvordan det fungerer. Neste periode er jeg ikke vararepresentant. Så dette ville være min mulighet til å oppleve et møte i fylkestinget. Rødt har tre representanter. De andre to er dyktige politikere som sikkert møter godt forberedt. Det forventes ikke noe mer av meg enn å møte opp.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Rent praktisk hadde jeg rukket og hoppet i dusjen og kommet meg til Drammen i tide. Og en del av meg sier JA!! med hele seg. Men… jeg er sliten. Det venter en lang dag i morgen. jeg tipper kommunestyremøte vårt kommer til å vare i 11 timer. Dessverre tuller jeg ikke nå. Vi utsatte mange saker det kommer til å bli debatt om i forrige kommunestyremøte. Vi har en regel om at de sakene som vi ikke har begynt å behandle før klokka 22 overføres til neste møte.
I tillegg er det en del nye viktige saker som skal til behandling. Vi skal starte klokka 11 i morgen. Men med flere orienteringssaker og noen pauser vil det forundre meg om vi rekker hele sakslista før klokka 22 i morgen.

I tillegg må jo sakene som skal til behandling i morgen forberedes. Skulle jeg dratt til Drammen i dag så ville de forberedelsene starte nærmere 21 i kveld – hvis jeg ikke var for sliten.
Som om ikke det var nok så skulle Gamle Gubben Grå ha bilen på jobb i kveld.
Han hadde rukket å kjøre meg til Drammen og så rekke sine avtaler, men jeg måtte ha kommet meg hjem med offentlig kommunikasjon eller håpet på å få haik med en av de andre i fylkestinget som er fra Ringerike. jeg vet både Høyre og Arbeiderpartiet har hyggelige folk der. Tror og det er ei fra Krf som har flyttet hit fra nabokommunen.

Så jeg måtte dessverre svare at jeg ikke hadde mulighet til å møte i Drammen i ettermiddag.
Litt ergerlig. For jeg har jo så lyst.  Samtidig litt stolt av meg selv som klarte å si nei, for jeg er helt sikker på at helsemessig var det smart. Det å si Nei, og å kjenne mine egne begrensninger har alltid vært et problem for meg.

Så  var det det å møte seg selv i døra da.
For i mitt stille sinn har jeg vært usikker på om alle varaene våre hadde gode grunner for ikke å møte i kommunestyret. Om det kanskje har vært en medvirkende årsak at et 11 timers politisk møte ikke er det som frister mest en vakker og varm sommerdag.
Nå var det jeg selv som meldte avbud rett og slett fordi jeg tok mer hensyn til meg selv enn til å stille opp på de verv jeg har blitt valgt til.

I innlegget tidligere i dag dere  jeg at Gamle Gubben Grå og jeg hadde et oppussingsprosjekt på planen for i dag.  Raskt kom det ønske om før og etter bilder. Vel. Det er en god stund siden “før” bildet ble tatt. Dette har nemlig blitt et slikt prosjekt som nesten kvalifiserer oss til deltakelse i “Sinnasnekkeren”.

Ser dere den stukaturlista i isopor på midten av bildet? Som dere ser er den ikke pen. Det gikk av en stor bit av den en gang en sofa skulle rundt det hjørnet og så 90 grader ned kjellertrappa. Så i starten av august i fjor, den 8. for å være nøyaktig, forsvant isoporlistene i hele gangen. Jeg var alene hjemme noen timer og fikk ånden over meg.

Hvis dere ser godt etter ser dere at tapeten på nedre delen av veggen heller ikke akkurat er så pen. Den er litt slitt på hjørnet kan man si. Så når jeg likevel var i gang rev jeg ned tapeten under lista og. Selvsagt i hele gangen.

Det var i august. Planen var å få opp ny brytstning i god tid før jul. Og jeg hadde en ide i hodet om hvordan den skulle være. Den ideen har modnet i hodet mitt siden jeg malte øvre delen av veggen rosa. Når det var er jeg usikker på. Tror kanskje det var januar 2017.  Jeg ville ha brystningspanel i “røkt eik” eller noe lignende. Jepp. Dere vet jo at jeg ønsker en herskapelig stil her i Drømmehuset.

Har dere forsøkt å gå på Bauhaus, Obs Bygg eller en annen byggevarekjede å be om brystningspanel i røkt eik, gjerne med “speil”? Ja ikke sånne speil til å speile seg i men det kalles speil når man har veggen med slike firkanter på. Litt vanskelig å forklare. Vel. Utvalget er ikke overveldende stort, for å si det sånn. Stort sett får du bare et spørrende blikk tilbake.

Det nærmeste jeg kom er akustikkplater med spiler i røkt eik. Det var ikke helt det jeg så for meg. Ville gi noe i likhet meddet jeg ønsket, men samtidig gi rommet et langt mer moderne preg enn jeg hadde lyst på. I tillegg ville det koste oss rundt 15.000 kroner. Litt vel dyrt, spør du meg. Spesielt når jeg ikke ville få det helt slik jeg ønsket .

Jeg hadde mer tenkt meg noe slikt:

Så det ble jul, nyttår, påske og sommer og veggen i gangen sto der uten å få veggpanel. Selvsagt har det irritert meg. Hvordan få fiksa veggen, få noe som i det minste kan minne om det jeg vil ha uten å bli helt ruinert?

Å tro at Gamle Gubben Grå kunne trylle noen finerplater og litt listverk om til den veggen jeg ønsket meg slo jeg etter hvert fra meg. Ikke fordi jeg ikke tror han ville klare det hvis han gikk inn for det, men fordi han aldri ville gi seg i kast med et slikt prosjekt i redsel for å mislykkes. Og ja, det ville ha blitt en del banning og frustrasjon på Gubben før resultatet ble såpass at også jeg var fornøyd.

Så har en idé langsomt modnet I hodet mitt. Hva med å brukev”Korea-panel”? Dere husker de trelignrnde panelplatene som var så populære på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet?

Jeg sjekka finn.no. Det kunne jo tenkes at det var noen som drev og pusset opp og ikke var så begeistret for retrostilen fra 70-tallet?  Vel, jeg hadde flaks. På mandag mens jeg var på jobb tok Gamle Gubben Grå og hentet så mange plater vi trenger og litt til. Endelig skulle kjerringa få en vegg hun forhåpentligvis blir fornøyd med.

I går gikk vi gjennom prosjektet med Yngste Sønn. Han er håndtverker og kom med noen gode råd. Så i dag har Gamle Gubben Grå fjernet gulvlistene, ledninger osv., og nå er vi snart i gang med å få panelen på veggene.

En liten utfordring har imidlertid dukket opp. Gamle Gubben Grå er ikke alltid like opptatt av estetikk. Så de platene han kom hjem med er ikke like. De har ikke likt mønster. Vi har mange små vegger, felt mellom dører osv, så jeg tror vi kan få lurt det til på et vis.

Følg med videre på dette prosjektet. Jeg har følelsen av at det kan bli underholdende. Nå sier Gamle Gubben Grå at pause er over, så da er det bare å legge vekk mobilen og fortsette som håndtlanger.

I går var det stilt fra meg. Jeg rakk ikke gjøre ferdig blogginnlegget om toppbloggerne før jeg dro på jobb. Da jeg forsøkte å sette meg ned for å gjøre innlegget ferdig ut i kvellinga, fant jeg ikke blogg-gleden.  Eller en ting var at blogg-gleden var forduftet. Den blir ofte det når jeg nærmer meg de øverste plassene. Det er ikke der de interessante innleggene er. Men i går følte jeg rett og slett avsky. Så jeg fant på andre ting og bruke kreativiteten og skrivegleden min på, et par innlegg til morgendagens kommunestyremøte.

Innen politikken kan vi si hverandre i mot, påpeke feil eller mangler i argumentasjonen til de med annen oppfatning enn oss uten at det blir sett på som hets, eller harselering. Og ja, der er det lov å bruke ironi som virkemiddel for å få frem poenget sitt. Utrolig godt å sitte og skrive slike tekster om alt fra politikergodtgjøring til fritak for eiendomsskatt uten å veie hvert ord på gullvekt. livredd for å tråkke noen på tærne.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg leser en del blogginnlegg. Ikke alt som blir skrevet på blogg.no. Ikke alle innleggene til de som ligger over meg på bloggtopplista heller. Bunny hadde fem innlegg i går, Tom tre.
Jeg har heller ikke tid. lyst og energi til å følge opp kommentarfeltene og  fb-sidene til de to herrene for å finne ut hvilke debatter de fører om meg – og hverandre. Jeg sitter heller ikke og undersøker hver enkelt kommentar for å se om en av de har trukket “liker” på en kommentar for mye eller for lite.
Sorry, men jeg har andre ting å fylle tiden min med.

Jeg er bra nok som jeg er skriver Monica.  Jeg synes det er en fin tittel på et innlegg. Og Monica har grunn til å være stolt av seg selv og alt hun har fått til.
Jeg er også bra nok som jeg er.  Jeg har ikke lyst til å klage eller fremstille meg som et offer, men det er klart det gjør inntrykk å lese gang på gang hvor grusom og forferdelig denne kjerringa er.
Det er utrolig hva anonyme mennesker med merkelige nikk kan lire av seg i kommentarfelt eller i private meldinger.

Vibbedille deler bilder av en knall rosa one-piece. Den likte jeg! Det hadde vært noe for kjerringa. Kanskje ikke for å dra på byen og drikke kaffe-latte i, men til husbruk her i Drømmehuset.

Vivian deler en morsom historie. Eller i det minste for oss som lesere. Om den var like morsom for mannen til Vivian er jeg mer usikker på. Min kommentar er at det er ikke bare, bare for store sterke karer å ta seg en tur på legevakta.

Tom skriver om de nye nordiske kostholdsrådene som ble offentliggjort i går.
Jeg skal innrømme at de rådene har irritert meg litt, eller ikke bare litt. Jeg er ei voksen kjerring. Jeg tar ansvar for eget liv og eget kosthold. Men det er som Tom skriver bare råd. Det er greit at de legges ut som en bevisstgjøring. Så er det opp til den enkelte hva en vil gjøre med det.
Jeg kommer nok ikke til å kutte drastisk ned på rødt kjøtt eller droppe vinglasset på fredagskvelden.
Et liv i askese er ikke noe for denne kjerringa.
Vi spiser mye grønnsaker og kjøttforbruket er drastisk redusert i løpet av de tretti årene vi har bodd sammen. Jeg tror at vi har et ganske godt og variert kosthold.

Den observante leser har fått med seg at jeg i dag bare har laget kommentarer til fire av de syv bloggene som ligger over meg på bloggtoppen i dag.
Tro meg, det holder. Jeg har tenkt på lenge at det blir litt dumt og daglig kommentere at Stina ikke har kommet med noe nytt innlegg, eller for meg intetsigende matinnlegg. Det holder sikkert at jeg reflekterer over de innleggene som faktisk fører til refleksjon. Det var disse fire i dag.

I dag har jeg fri. Det føles godt. Nå skal Gamle Gubben Grå og jeg straks sette i gang med et oppussingsprosjekt. Det kan bli alt annet enn en avslappende dag. Temperaturen går gjerne litt høyt i drømmehuset på slike dager. Kanskje ikke helt det jeg trenger i dag, men jeg har tatt blodtrykkstabletten min og håper på det beste

Starter dagen og uka med et arkivbilde av mat. Dette gjør jeg fordi jeg som kjent er sykelig misunnelig på alle som får flere klikk på bloggen sin enn det jeg får på bloggen min. I det minste er det det en må tro skal en tro på noen meldinger jeg har fått tilsendt i helgen.
Det er viktig å alltid applaudere en hver meddelse som en hver blogger kommer med. De hadde ikke ligget på toppen av blogg.no sin toppliste hvis det ikke var for at de var ekstremt kloke og alltid hadde rett – uansett tema. Tenk tilbake til Rosabloggerne sin tidsalder. Innleggene formelig oste av klokskap.

Vibbedille har kjøpt solkrem som lover et grønt ansikt.
Det er mulig jeg ikke er helt oppdatert på solkrem-trenden, men jeg trodde vitsen med solkrem er å ikke bli solbrent. At man gjerne ble brun hvis man skulle få farge i ansiktet etter bruk av solkremen. Men grønt ansikt??!! Hvem søren har lyst på et grønt ansikt?
Bærekraft og alt det der er vell og bra. Allergivennlig og det grønne skifte, men likevel. Grønt ansikt?
Solkremen Vibbedille advarer om er altså både bærekraftig og miljøvennlig så det holder. Beskytte mot sola derimot, gjør den ikke.
Jeg er kanskje ikke så flink til å bruke solkrem, men hvis jeg skulle bruke en ville jeg helt klart være mer opptatt av solfaktor og evnen til solbeskyttelse enn hvor vidt den bidrar til det grønne skifte.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Bunny har spørsmålsrunde inne på bloggen sin. 50 spørsmål om seg selv som Bunny svarer villig på. Jeg er helt overbevist om at folk garantert stiller seg de samme spørsmålene når det gjelder kjerringa som når det gjelder Bunny. Så etterhvert kommer det et innlegg her på bloggen med kjerringas svar på Bunny sine spørsmål.

Vi gir oss ikke helt med Bunny og Vibbedille selv om vi tar turen videre oppover bloggtopplista.  Vivian har nemlig vært på bloggtreff på Fløyen.  Og hvem har hun truffet da? Jo nettopp Bunny og Vibbedille. Det må man kalle et toppblogger-treff. Regner med de hadde det aldeles topp.

Videre oppover bloggtopplista. Nok et innlegg som vekker refleksjoner. Monica lovpriser jobben sin. Jeg kjenner et ørlite stikk av sårhet. Slik hadde jeg det en gang og!  Jeg hadde en stilling og et verv hvor jeg utgjorde en forskjell. Jeg løste floker og konflikter og sto på krava når det trengtes.  Jeg inbiller meg at det ofte utgjorde en forskjell at det nettopp var meg som tok tak i utfordringen og at det bidro til gode løsninger.  Jeg trives med jobben jeg har nå, og, og det passer nok helsa mi bedre med litt roligere dager.  Men likevel  savner jeg det hektiske engasjerende livet jeg en gang levde. Innlegget til Monica vekker til live et savn etter noe som var.

Dette var omtrent så langt jeg kom på morgenen sitt faste innlegg om toppbloggerne før jeg måtte dra på jobb.  Og nei, jeg sitter ikke og blogger på jobb.  Nå er arbeidsdagen over, jeg har gått tur med hundene og vært innom Meny og handlet litt mat. Skal snart begynne å lage middag – eller i det miste marinere litt kyllingkjøtt før jeg drar på møte i Rødt. Kjente bare at ryggen og resten skrotten trengte å intakt horisontalen en liten stund først. Omtrent slik Doc & Dask tilbragte gårsdagen.

Stina har spørsmålsrunde på bloggen sin. Der har jeg som sagt veeeldig mange ganger før kommentert her.

På topp er som vanlig Tom. Han er nå blitt ekspert kommentator på hvor vidt man bør kaste folien på smørboksen, eller om den skal sitte på. Det er mye en kan bli ekspert på

Jeg er ikke ekspert på stort. Jeg tror ikke jeg er klokere eller bedre enn andre. Men når jeg leser en god tekst  så jobber hjernen min med å analysere informasjonen, .Medfører det riktighet? Er jeg enig? Har jeg andre synspunkt enn det som kommer frem i teksten. Slik leser jeg sakspapirer,avisartikler og blogginnlegg folk helt frivillig ha publisert på en offentlig blogg. Det er det som er feil. Min feil. Jeg har ingen  rett til å kommentere toppbloggerne. Jeg har ingen grunn til å tvile på deres genialitet. De er jo høyt hevet over en hver form for noe som kan minne om kritikk. De er rett og slett i en klasse for seg.

Denne helgen er det street-food-festival i Hønefoss.  Jeg var en tur der på torsdag. Ville se om hollenderen jeg kjøpte grønn ost… av i fjor høst var der. Det var han! Gjett om det ble med et stort stykke grønn ost hjem. I tillegg kjøpte jeg en gouda med oregano, og soltørkede tomater. Dette street-food konseptet reiser jo rundt i landet i sommer. Jeg anbefaler alle og ta en tur bortom ostemannen. Han deler villig ut smaksprøver så du finner garantert din yndlingsost.

I går da vi var ute og kjørte skulle Gamle Gubben  Grå gå opp på torget og handle street-food vi skulle ha med hjem. Siden jeg ikke anser meg selv som noen Miss Wet T-shirt kandidat var det uaktuelt for meg å vise meg på torget. Han fant ikke noe som fristet. Regnet og det faktum at vi skulle ha med maten hjem kan være medvirkende årsak til det. Svært mye street-food er best når den spises med en gang.

Men i går etter at vi hadde vært på Veme tok vi en tur på torget. Det var jo lørdag. Kaffe-latte-dagen. Og selv om kaffe-latte overhode ikke fristet i 30 grader pluss trengte jeg mat. Jeg begynte å bli rimelig hangry. Om det skyldtes blodsukker, blodtrykk eller varmen gadd jeg ikke bruke for mye tid å gruble på. Det viktigste var å få i meg litt mat.

Hollenderen som jeg skrev om litt tidligere, han med ostene, hadde anbefalt en av de bodene som solgte mat da jeg snakket med han på torsdag. Så da valgte vi å teste ut den boden. Husker ikke hva de kalte seg, og ikke hva de kalte denne sandwichen, men godt var det.

Det gjorde utrolig godt med mat, og jeg ble raskt i langt bedre humør. Ja såpass at jeg spanderte på Gamle Gubben Grå en softis borte på Kirkens Bymisjon til dessert.