Starter like godt med et arkivbilde av mat, for det er jo gjerne hovedtema her inne i det som ofte fortoner seg som bloggverdens svar på Norsk Ukeblad. Selv den o prominente toppbloggeren som en gang har vært nummer to på bloggtoppen blogger om mat denne fredagsmorgenen.  Denne kjerringa har forresten en gangvært nummer tre på den lista. Bare nevner det. (Selv om det er lenge, lenge siden).

Mat og lavkarbo-sjokoladekake. Variasjonen blandt toppbloggerne er ikke stor. Den kaka kommenterte jeg i innlegget her. Noen ting kan ikke gjentas for mange ganger, andre ting kan helt klart det.

Kreta Halvorsen er på kjøretur rundt på Kreta. Fine bilder, men siden jeg aldri har vært på Kreta og absolutt ikke er lokalkjent så var det mange stedsnavn som ikke sa meg noe og litt lite interessant å lese for meg.

Mere mat. Mere reprise  Ukemenyen for denne uka postet på søndag. Gjesp. Vi hadde fiskekaker til middag i går hvis noen lurte.

I går kveld var det quiz i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå vant – som vanlig. Men bare ned et lusent poeng.

Den første toppbloggeren som jeg finner så interessant at jeg gidder å linke til den i dag er Stina. Joa, innlegget passer godt inn i konseptet “bloggens svar på Norsk Ukeblad”, det går på stell av potteplanter.  Grunnen til at jeg finner det interessant er sikkert at jeg driver og steller litt med potteplanter i Drømmehuset for tiden. Lengter mot vår og hagearbeid.

Monica har et innlegg om mobbing på sosiale medier.  Jeg stopper litt opp etter å ha lest det. Går litt i meg selv. Vet at så fort denne kjerringa uttaler seg om mobbing så bryter “helvete løs”.  Da flommer det fort inn med meldinger om at jeg er en grusom mobber.

Det finnes mye stygg mobbing og hets i kommentarfelt og på sosiale medier slik Monica skriver i sitt innlegg. Og ja  voksne folk er ofte de verste. Det er som om noen mistet alle hemninger når de trykker på tastaturet uten helt å koble inn hjernen først. Ville du sagt det samme hvis du møtte personen ansikt til ansikt? Jeg tror neppe det.

Jeg har blitt kalt mye rart hvor “Blodrød kjerring fra volds-venstre” er en av de peneste. “Antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme “ er kanskje den sterkeste.  Så har du alle de som går på at jeg er både feit  teit og stygg. Lite av dette går inn på meg.

De kommentarene som går på utseende mitt og som er irrelevant for saken som debatteres eller kommentere tenderer mot mobbing. Man kan ha neninger om høyhus på brua selv om en er feit. Man kan uttale seg om innvandring selv om man ikke har utseende til en modell. De som går på blodrød og kommunist er ikke hyggelige. Kunne med hell vært fremsatt på en mer konstruktiv måte, men bærer slik jeg ser det mer preg av meningsdebatt enn mobbing. Mulig et mislykket forsøk på hersketeknikk.

Å være uenig i meninger eller å komme med kritiske kommentarer er ikke mobbing.  Det at noen sier i mot deg er ikke å bli krenket eller mobbet. Heller ikke at noen setter et kritisk søkelys på en tekst du har skrevet.

Jeg er politiker. Når jeg går på talerstolen eller skriver et leserinnlegg forventer jeg at noen kommer til å være uenig. Det mener jeg alle som uttaler seg i det offentlige rom må forvente.

Hvis kommentarfelt blir fylt opp med hjerter og bravorop og en hver kommentar som er kritisk eller bærer preg av uenighet blir slettet eller sensurert vekk blir man fort sittende I sin egen boble eller i sitt eget ekkokammer.  Det er farlig og tro at en selv alltid har rett og eier alle riktige tolkninger av sannheten. Det har historien vist oss gang på gang. Ikke trenger vi gå langt tilbake i tid heller.

JA, STRIKKETØYET DITT STINKER lyser det i mot meg når jeg klikker meg inn hos Vibbedille. Innlegget handler om at hvis du røyker og strikker vil det unektelig lukte røyk av strikketøyet ditt. Mobber Vibbedille alle røykere som strikker når hun hevdet det? Det er sikkert noen som føler seg tråkket på tærne, men har de rett til å føle seg krenket eller mobbet? Jeg mener nei.

Vivian har fått en sms fra kommunen. Mest sannsynlig bare en standard sms som sendes ut til brukere av BPA ordningen. Vi krysser fingrene og håper det. Skulle det vise seg at kommunen på ny forsøker å stikke kjepper i jula slik at Vivian ikke får leve livet ditt slik hun og familien ønsker  ja da vil jeg hevde det grenser til trakassering.  Jeg skjønner at meldingen fikk hjertet til å banke litt fortere og blodtrykket til å stige. Det er noe med historien og hvor mange kamper hun har vært nødt til å kjempe.

Og aller øverst som det mest spennende blogginnlegget i dag milevis over alle andre troner ett innlegg om fiskeboller i hvit saus. Noe som jeg vel ser på som en av de mest kjedelige retter som finnes. (De eneste som har grunn til å føle seg mobbet av den kommentaren er fiskebollene).