I dag våknet engasjementet hos meg med en gang jeg klikket meg inn på bloggtopplista. Strikkekjerring forteller om sitt lokale sykehjem som nå må spare mange millioner på drift. Etter hva jeg forstår av innlegget og litt googling ønsker administrasjonen egentlig å legge ned hele stedet. Samle kommunens sykehjemsplasser på et sted, sentralisere, vet dere. Store enheter gir store fagmiljøer, robuste fagmiljøer er vel ordet man hører mest i slike sammenhenger og selvsagt ( og viktigst, selv om man ikke snakker så høyt om det økonomisk gevinst). Det å få gjennomført nedleggelser av sykehjem ute i distriktene er vanskelig politisk. I kommunevalg år som i år er det helt umulig. De partiene som går inn for slike nedleggelser mister velgere. Så derfor pleier administrasjonen å strupe rammene på drift slik at det blir svært vanskelig å drifte på en gid og trygg måte. Vips får man en eller flere uheldige hendelser alla de vi så på Brennpunkt. Ved hjelp av de rette pårørende blir det medieoppslag, og en kommunedirektør kan stå i lokalavisa å forklare hvir vanskelig det er å sikre forsvarlig drift med de ressursene man har til rådighet. Så når valget er over i september politikerne har sikret sine plasser i fire nye år og kan puste lettet ut – så når budsjettet for 2024 skal vedtas i desember er det mye enklere å legge ned sykehjem. Politikerne hevder at de gjør det for å sikre forsvarlig drift og et mer robust fagmiljø. Glemt er valgløfter kommende eldrebølge og hva beboere og ansatte selv opplever som det beste tilbudet. Når politikere må prioritere mellom penger og pasienter er det alltid pengene som vinner. Strikkekjerring skriver om Meløy kommune, det kunne like godt være skrevet om Nes omsorgssenter her på Ringerike og mange, mange andre sykehjem i andre kommuner.
At jeg for et par dager siden hadde et Innlegg hvor jeg snakket varmt om Vestfossen. har ikke gått upåaktet hen hos Allan. Han vier er helt innlegg til å skryte av hjembygda Bardu i håp om å lokke en så prominent blogger som meg oppover til sin kant av landet. Sorry, Allan. Det blir litt langt for en dagstur men hvis Gamle Gubben Grå og jeg er på de kanter kan det jo hende vi svinger innom. Forresten var denne kjerringa en svipptur innom Setermoen allerede i 1988. Tror bussen stoppet der da jeg var på vei til sommerferie på Skjold. (lang historie).
Kommer meg selvsagt ikke gjennom bloggtopplista uten en ukemeny postet for noen dager siden. Sukk.
Hun andre ukemeny-bloggeren har overraskende nok hørt mine sukk og kommet med et helt nytt innlegg midt i uka! Gledelig! Det er oppskrift på sjokoladekake, lavkarbo selvfølgelig. Det kommer et innlegg med oppskrift på sunn sjokoladekake inne her på bloggen min senere i dag. Følg med, følg med!
Nok et interessant innlegg. I dag leverer bloggtopplista virkelig. Doc og Dask tar opp et interessant tema jeg og kunne ha skrevet side opp og ned om.
Vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til?
Dette varierer sikkert fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra leder til leder. Det virker som om Dask har en god dialog med sin leder. Men ja, jeg tror desverre det finnes mange arbeidsgivere og ikke minst HR ansatte som kun ser fraværstall og nedsatt innsats. Jeg vet om HR ansatte som formelig holder kurs for ledere om hvordan bli kvitt de. Det er ikke det som står i kursbeskrivelsen men jeg har selv opplevd at det blir en del av kurset. Drt kjøres hard HR på mange arbeidsplasser.
Stina har krabbet inn i skapet igjen. Denne gangen for å fikse sminkelys inne i klesskapet.
Det blir jo så mørkt og dårlig lys der inne om vinteren, og det gjør jo ikke akkurat at det er gøy å kle på seg noe fint, for ikke å snakke om selfies.
Jeg har liksom aldri følt trangen for å ta selfies inne i klesskapet mitt, men jeg har jo fått med meg at Stina gjerne tar en ti-tolv selfies når hun er en tur i klesskapet. Vel, resultatet ble bra. Så enkelt ut. Selv jeg kunne ha klart det. Hadde jeg bare hatt et større klesskap skal man ikke se bort fra at jeg hadde adoptert ideen.
Datteren ringte i går. Det var godt å høre stemmen hennes. Hun begynte I ny jobb på mandag. Har flyttet sammen med kjæresten inne i Oslo og liksom startet på et nytt kapittel. Vi nakket sammen på morsdagen på søndag og jeg sendte melding på mandag for å ønske lykke til i ny jobb, men jeg ringte ikke. Hun vet at jeg bare er en telefon unna hvis hun vil snakke med meg, jeg har aldri vært en slik mamma dom er på telefon hver dag og skal ha full kontroll. Hadde tenkt å ringe i går kveld, men så ringte hun på formiddagen før hun skulle på jobb. Lykke! Godt å høre at hun hadde det bra inne i hovedstaden.
Klikker meg videre oppover bloggtopplista og begynner nok en gang på om jeg skal prøve meg på å strikke sokker. Det er jo så utrolig mange fine oppskrifter på strikkesokker som jeg får lyst på. Samtidig er det kjekt å kjøpe sokker av Barndomsvenninna…
Vivian tar opp det samme som jeg gjorde i innlegget Ren som sne…. Nemlig gode, gamle Sophie Elise og hennes pose med hvitt pulver.
Vel, det er mange rare måter å holde på berømmelsen. Noen poster bilder av hvitt pulver på Instagram, andre har ikke mindre enn 17, sytten, forskjellige innlegg på sin fb side i løpet av døgnet hvor de lenker til bloggen sin! Ikke rart at soppsupppe slår selv de med fem daglige blogginnlegg langt ned i støvlene.
Jeg tok en tur på bloggen å søke fred og ro.. da hørte jeg fra bloggen en jøk som sa ko-ko.
Nyt krokus og gjøken. Detcgår mor vår
Virkelig gode bloggere du tipser om, og fine tema tar noen av dem opp også 😊
Her er det virkelig vårstemning i luften, og igjen er veiene bare. Sevja har begynt å komme noen steder. Kjenner jeg Trøndelag rett blir det vel noen runder med snøvær når vi håper inderlig på våren.
Ønsker deg en kjempefin torsdag 😊
Purr, purr fra Toril og kattene
Takk. Ja mange er verdt å lese.