Trua med boikott…..

Slapp av det er ingen som har trua denne kjerringa med boikott.  Jeg mener hvem skulle ha glede av å sette i gang en boikott mot Kjerringtanker?  Tror dere det hadde fått denne kjerringa til å slutte å tenke? Nå som jeg er i siget oppover på bloggtopplista fra 52. til 51. plass i dag har jeg ikke tenkt å slutte verken med å tenke eller å poste innlegg. (Dere er herved advart!)

Nei, det er Kokkejævel der oppe på toppen av bloggtopplista som blir truet av boikott og skjelt ut etter noter.  Jeg gleder meg selvsagt over en mulig boikott av Kokkejævel, med han ute av bloggtopplista ville det jo bli lettere for meg og entre toppen.
Hva Kokkejævel har funnet på nå lurer du kanskje på.  Ja, det er ikke stort som skal til for å hisse på seg noen hårsåre lesere og risikere boikott. For som jeg skrev om i innlegget Norges enkleste slanketips.. så anbefalte Kokkejævel folk å bytte gulostmerke.  Han gjorde den dødssynden å oppfordre folk å bytte fra Tine meieri sin Norvegia til gulosten til Coop som visstnok er produsert av konkurrenten Synøve Finden.

Tine er en bondeeid landsdekkende samvirkevirksomhet.  Det har sin opprinnelse i landets første andelsmeieriet som ble etablert i 1856 ved Rausjødalen setermeieri..  Det har utviklet seg til å bli et stort konsern med 5.418 ansatte (2016 tall) Eierne er 10.904 melkeprodusenter.   Konsernet har 5 heleide datterselskaper, ett i USA; ett i Storbritannia og ett i Sverige i tillegg til to i Norge.

Synøve Finden er et heleid datterselskap av Scandza. Scandza er et norskeid selskap som har flere datterselskaper som Sørlandschips og Leiv Vidar i tillegg til Synøve Finden. Synøve Finden har sin opprinnelse i en ostefabrikk som Synøve Finden og Pernille Holmen etablerte i 1928.  Synøve Finden har 228 ansatte  (2013 tall) .

Slik jeg ser det er Synøve Finden et lite selskap i sterk konkurranse med det store Tine-konsernet.
Å true Kokkejævel med boikott fordi han har fremsnakket en liten aktør og oppfordret til å slutte  spise ett av Tinekonsernets mange produkter er i grunn latterlig.
Ja, jeg forstår at Tine er en del av Landbrukssamvirke. Jeg forstår hva det vil si, jeg  er født og oppvokst på en gård og har røttene mine godt plantet i bondeyrket.  Jeg vet og mye om hvor mye makt som ligger i et stort konsern versus en mindre aktør. (Uavhengig av om selskapet eies av bønder eller borgere)

Mulige Tine konsernet også vil oppfordre til boikott av min lille blogg når jeg fortsetter dette innlegget med å fortelle litt om personene Synøve Finden og Pernille Holmen.
Synøve Finden var født i 1882 på den veiløse gården Finden ved Finnafjorden, en trang arm av Sognefjorden. I 1901 dro hun til Stavanger for å gå på meieriskole.  Hun utdannet seg til ysterske og fikk seg jobb i Oslo. Der traff hun Pernille Holmen som var født i 1889  utenfor ekteskap et sted på Hedemarken.  Disse to kvinnene, Synøve og Pernille ble samboere.  Sammen med dem i et stort hus på Kjelsås bodde også Pernilles datter Evy Alice Holmen som hun fikk som 16 åring (antakelig utenfor ekteskap).
Og for de som lurer, Synøve og Pernille var samboere på den måten vi tenker samboere i dag.
Til tross for at de to kvinnene delte hus og seng var de ivrige medlemmer i “Oslo Lille Indre” som var en menighet av Vestlandske Indremisjon.  Det ble stor oppstandelse da en predikant fant ut at de to kvinnene ikke bare delte hus….
Synøve styrte produksjonen og Pernille styrte økonomien.
Konkurransen med meierisamvirke(Tine) oppsto allerede mens Synøve styrte meieridriften, og det sies at hun en gang jagde en industrispion fra meierisamvirke på dør med en piasavakost.

Rausjødalen setermeieri, starten på det som skulle bli Tine konsernet, ble altså startet i 1856 i Rausjødalen i Tolga og var Europas første andelsmeieri nord for Alpene.,
Det var Jon Simensen Grue, bonde, lærer og klokker og Ole Jonsen Berg som var initiativtakere.  Når en person på 1850 tallet hadde rollene som lærer, klokke og bonde tilhørte han helt klart det øvre sjiktet av befolkningen i bygda.  Det man kan kalle overklassen i bygda. Grunnen til at man ønsket å starte meieri inne på fjellet var å foredle melka og utnytte det gode fjellbeite til å øke lønnsomheten på gårdene. 40bønder var etter hvert medeiere i setermeieriet. Selskapet for Norges Vel ga de lån og skaffet også en yster fra Sveits til å stå for driften.

Rausjødalen ligger høyt til fjells (900m.o.h.) og utilgjengelig til så byggingen av meieriet måtte foregå i løpet av noen få sommermåneder. 37 arbeidskarer og 38 hester holdt på i 3 uker, og da hadde de fått reist meieribygningen i stein, og et seterfjøs for 100 kyr. I tillegg til den sveitsiske ysteren var det 9 andre ansatte på setermeieriet.  Sessongen var fra 7, juli til 15.september. Den sesongen var det 89 kyr og 2 okser, Mesteparten av osten ble omsatt i Christiania og Trondheim mens smøret ble omsatt lokalt.  Omsetningen var på 845 specidaler, og ble regnet som et godt resultat.
Året etter, 1857 var været kaldere men produksjonen så  bra ut. Noe sviktet imidlertid ved lagringen, og osten ble av dårligere kvalitet. Da dette var før Rørosbanen åpnet måtte osten fraktes til Christiania med hest og kjerre. Under transporten fikk osten vannskader, og prisen deretter.
Våren etter sluttet sveitseren, og det ble ikke noe mer drift på meieriet oppe på fjellet.

Hvis du ble mer nysgjerrig på å vite mer om Rausjødalen og meieriet der, så er det restaurert og fremstår i dag som et museum so er oppe på sommerstid. Du kommer deg dit via en 13 km lang bomvei fra  Brydalen i Tynset kommune. Den Norske Turistforening har en ubetjent hytte i nærheten av meieriet og det er et fint område for fjellturer. Vel verdt en tur.

Vil du vite mer om Synøve og Pernille kan du lese tre bøker av forfatteren Tor Edvin Dahl; Basunen, En verden av kvinner – og andre sannferdige historier og Min bestemor elsket Synøve Finden. Familien og ostefabrikken. Tor Edvin Dahl er barnebarnet til Pernille, sønnen til Evy Alice.

Spis gulosten din med god samvittighet. Enten den har sin historiske opprinnelse i et steinmeieri langt oppe på fjellet eller hos to lesbiske kvinner fra Indremisjonen. Jeg vet hvilken ost jeg skal velge neste gang jeg skal kjøpe gulost.

 

 

 

 

 

6 kommentarer
    1. For en god del år siden forsøkte Tine å presse Synnøve Finden gulosten ut av kjedebutikkene. Rema bl.a. De tilbød gode rabatter mot at butikkene droppet konkurrenten. Men..heldigvis var internett kommet og nyheten spredte seg, og folket ville ha valgmuligheter og ikke råtne triks. De boikottet. Jaggu funka det det også, for osten til Finden skulle atter få plass i hyllene sammen med Tine. Folket har makt.
      Da jeg var ung og hadde en periode som butikkansatt, ble det lov å importere Dansk gräddost ( mye var ikke lov pga beskyttelse av norske varer, forståelig nok), og den ble raskt populær. Det tålte ikke Tine. Det tok ikke lang tid før de kopierte osten, inkludert fasong og innpakning. En stund stod begge typene i butikkhylla, så tror jeg den danske ble bortevekk med tiden.

    2. Så godt at du ikke slutter med å dele dine tanker med oss andre. Du er et av dagens mange lyspunkt!
      Ellers må jeg si at jeg synes Findens gulost er bedre enn Tines, så valget er enkelt.

    3. Jeg har alltid støttet Synnøve Finden som motvekt til Tines dominerende stilling – vi trenger variasjon og sunn konkurranse. Ble derfor svært overrasket over at Kokkejævels lesere skulle stille seg på Goliats side og kreve at David ble slått ned. Coop er dessuten det gamle Samvirkelaget og dermed bygget på samme prinsipp som Tine, men det er kanskje ikke plass til solidaritet med butikkansatte? Takk for fyldig bakgrunnsinfo!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg