Jeg hadde et par ærend nede i byen i dag, og unnet meg en kaffe-latte. Satt litt og tittet vekselvis på folkelivet og på mobilen og koste meg i mitt eget selskap.
Plutselig ble samtalen ved et av de andre bordene påtrengende høy. En mann med en belærende og selvsikker tone belærte en kvinne om ferieloven. Eller belærte og belærte. Det han sa stemte ikke. Jeg gadd ikke bry meg, men det irriterte meg. Selvsikre belærende mennesker gjør ofte det. Spesielt når de kommer med vranglære.
Samtalen, eller mer monologer hans, forstyrret meg. Terskelen for å la meg irritere er litt lav for tiden. Var det ikke mulig å sitte å nyte sin kaffekopp i fred for belærende idioter med litt for høy stemme?
Drikk kaffen din hjemme hvis du ikke tåler andre mennesker forsøkte jeg å si til meg selv. Pust med magen, og lukk ørene.
Og jeg forsøkte etter beste evne å gjøre nettopp det. Et tredje menneske kom å satte seg ned ved bordet med de to. Stemmene ble litt lavere. Jeg konsentrerte meg om folkelivet og egrn telefon igjen. Irritasjonen begynte langsomt å forsvinne. Da skar den samme mannsstemmen gjennom lokalet nok en gang. Når var stemnen både formanende, belærende og nesten sint. Du skreller bananen i feil ende!!!
Da hadde denne kjerringa fått nok. Hun tømte siste rest av kaffekoppen og forlot kaffeen med raske skritt. Det tror jeg var lurt. Hvilken ende bavianen på nabobordet mente var den riktige å åpne først på bananen vet jeg ikke. Jeg tok meg ikke tid til å undersøke. Jeg visste bare at det var like før jeg klikket på denne utrolig kunnskapsrike mannen som villig delte sin visdom enten folk ønsket det eller ikke. Så jeg gikk før denne kjerringa begynte å belære han om oppførsel i det offentlige rom og vanlig høflighet. Så jeg forlot stedet for å unngå det.
Det er nesten tragikomisk at noen mennesker er sånn, men så klart ikke komisk akkurat når du sitter der og får tredd alskens unødvendig informasjon nedover huet, helt uten å ha bedt om det. Apropos det med bananen. Det har jeg lest en gang også, at jeg har åpnet den i feil ende altså, men det var litt lettere å forholde seg til det skriftlig😜 Og jeg har faktisk testa det ut i ettertid, men er det så nøye. Det viktigste er at bananen er god.
Det er nesten komisk, og hadde det vært en annen anledning hadde jeg kanskje syntes det. Ikke i dag. Ja, jeg har og hørt eller lest noe om hvordan bananen skal åpnes, men hvem bryr seg egentlig?
Av og til er det best å gå. Men noen ganger bør man si fra også, og kanskje med en liten latter. Jasså du, så det finnes en RIKTIG ende på en banan, ha-ha-ha… Det finnes også et riktig STEMMEVOLUM for kafeer.. 😉 Noe i den duren..
Noen ganger har jeg i slike situasjoner kommet med en hørbar kommentar av det slaget.
Ikke i dag. Det hadde fort blitt litt vel sterkt “Brit uten filter”. Jeg trenger ikke overskrifter om at jeg skjeller ut kafe-gjester.
Det som slo meg da jeg leste dette, er at en får for guds skyld ikke håpe det var ektemannen/samboeren til denne dama, for da snakker vi mishandling i nære relasjoner. Ei heller kan jeg se for meg vedkommende er noe særlig å ha som sjef..
– På bakgrunn av dette, er jeg enig med Frodith i at det er tilfeller det er greit å si i fra også. Problemet i så måte er bare at en ikke vet når en bør velge det ene eller det andre.
Ikke for dét.. Med mitt temperament oppleves det gjerne fysisk umulig å la ting være *hehe*. Om ikke jeg bestandig uttrykker meg med ord, så tydeliggjør jeg allikevel hva jeg mener gjennom øyehimling og den slags 😛
Jeg tror ikke de er samboere eller noe slikt. Jeg vet hvem han er. Kjenner han ikke, men vi bor jo på et slikt sted hvor “alle kjenner alle”.
Noens sjef er han garantert ikke.
Mulig kroppspråket røpet hva jeg tenkte. Jeg kan noen ganger vise det litt tydelig. Jeg antar han hyggelige eieren av kafeen forsto hvorfor jeg forlot etablissementet, blikkene våre møttes i det jeg gikk mot utgangen.
Jeg føler det også vanskelig å ikke gi beskjed. Men siden mange vet hvem jeg er, og jeg har hatt avisoppslag både om krangling med nåværende ordfører og mobbing av den forrige så ja det skal liksom ikke så mye til før jeg lager overskrifter.
Det er jo irriterende når folk ikke tar hensyn til andre i offentlige steder. Jeg opplevde det på under flyturen tilbake til Norge at med passasjer ved siden av pratet og pratet og jeg vil gjerne prøve å sove.
Ja sånt er irriterende. Jeg håper du sa fra.
For en type. Sånne folk orker jeg ikke ha i nærheten. Da flytter jeg meg eller går. Jeg klikker nesten.
Jeg føler det på samme måte. Det var derfor jeg gikk.