Jeg sitter her med tekopp og tastatur og skal reflektere litt over Vibbedilles innlegg Det har eg glemt å fortelle.
Der første som slår meg er spørsmålet Er det noe jeg har glemt? I morgen er det begravelse. Har alle som bør ha beskjed fått beskjed? Har jeg husket alt? Klær, sko, lommetørkle….
Jeg er så utrolig sliten. Har bare lyst til å krabbe under pleddet på sofaen og bli der. Men det kan jeg jo ikke. Så jeg krummer nakken og fortsetter. Hvile skal jeg nok unne meg, bare morgendagen er over.

Jeg henter pleddet fra sofaen og tuller meg inn i det her jeg sitter med tekoppen. Ute er himmelen klar og blå, det kommer til å bli en fin dag. Hundene og jeg skal ut på tur om litt. Men først vil jeg sitte her i bobla mi inntulla i pledd og med en varm tekopp i hendene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kroppen verker. Jeg føler jeg har vondt over alt, men det er ingen grunn til å kontakte legen. Det eneste han kan tilby er å sløve meg ned så jeg ikke kjenner savnet og sorgen så tyngende. Det vil jeg ikke. Jeg trenger å kjenne på smerten, Den er en del av sorgen. Jeg får bare være snill mot meg selv og ta en dag av gangen.
Ei av de mange som har ringt meg sa det. Ta en dag av gangen. Ikke legg deg mål for hvor du skal være i sorgen om uke, en måned eller et halvt år. Fokuser bare på å komme gjennom dagen i dag, så kan du fokusere på neste dag når den kommer. Jeg tror det er en smart strategi akkurat nå.

Jeg vet at jeg kommer til å komme gjennom dette her og. Det er bare å ta tiden til hjelp.