Jeg er glad I vin jeg, og det hender vel at jeg slenger innom det lokale vinmonopolet en gang i blant. Det er ikke det at jeg ikke helt ser at de som arbeider der har en jobb som må gjøres de og. For meg er alt slags ærlig arbeid like fint og bra, så dette er ikke noen nedvurdering av de som arbeider på polet. Nei langt der i fra.

Hvor samfunnskritisk vinmonopolet er forsto jeg til fulle i vinter da alle butikker inkludert polet ble stengt i Oslo og deler av Akershus. Ja det ble jo som vi alle husker noen polkøer og et ramaskrik uten like og Erna måtte snu og gjennåpne polet fortere enn svint. Det var like viktig som apotek og matbutikker.

Greit nok, det er mange former for medisin. Men hvis alle i de polkøene har et alkoholproblem, ja da har vi et større samfunnsproblem enn jeg var klar over.

Men nok om det.  Det er ikke derfor jeg griper til tastaturet i dag. Nei grunnen til dagens indignasjon er min “gode gamle venninne” Anne Karin Bratten. Den dama kan som vanlig det å provosere meg.

Nå er det slik at vi sykehusansatte og de som arbeider på vinmonopolet har arbeidsgivere som er tilknyttet den samme arbeidsgiverorganisasjon.  Nemlig Spekter. Og det er i Spekter Anne Kari Bratten har sitt virke som selveste Spekterlederen.

Bratten har hevdet hardt og nådeløst i helgen at ingen i det offentlige vil få mer enn 2,82 prosent i årets oppgjør.  Nå bekrefter de Spekter at de riktignok har gjort et unntak fra den regelen. Da de har  gitt 3,1 prosent til de ansatte ved Vinmonopolet.

Jeg unner de ansatte i Polet hver krone. Samtidig er Vinmonopolet et foretak under Helse- og omsorgsdepartementet og motparten ved forhandlingene er Spekter. Akkurat lik situasjon som for for  oss radiografer og de andre som streiker i helseforetakene, altså sykehusene, med andre ord,

Vi har lagt bak oss halvannet år med pandemi. Radiografer, sykepleiere og andre sykehusansatte har stått på og dratt på jobb mens andre kan ha hatt hjemmekontor. Vi har blitt dratt frem som samfunnskritiske stillinger, og fått applaus for den jobben vi gjør.  Men når det kommer til lønn, så desverre, da mener Bratten og de som bestemmer at vi bør finne oss i en lavere lønnsutvikling enn andre i samfunnet.

Når Spekter så tydelig viser at de verdsetter den jobben de ansatte på Vinmonopolet gjør som viktigere enn den jobben vi uunnværlige radiografer og andre sykehusansatte gjør, ja da kjenner jeg det koker i meg.

Eller egentlig er det bare trist.  Når de som sikrer deg rødvinsglasset til fredagsbiffen  er viktigere for Bratten og de som bestemmer enn de som undersøker, pleier og tar vare på de sykeste av oss, ja da håper jeg det er flere enn oss som arbeider ved sykehusene som finner det blodig urettferdig.