Reklame |

Jeg er på plass nummer18.  Skal jeg være tro mot mitt eget konsept skal jeg i dag nok en gang skrive om pinnekjøtt.  Denne gangen et temaet ikke sau kontra lam, eller for i nord og sør. Er du opptatt  av slike ting kan du lese om det i Lam fra Lofoten eller lam fra et kloster….eller i innlegget I dag snakker vi om pinnekjøtt…..

Men i dager det altså Det ultimate pinnekjøttmåltidet som er tema.  Kan jo komme godt med å lese meg opp på det og.  Pinnekjøttet ligger i matboden, og Datteren har lenge mast om at vi må bestemme når vi skal spise pinnekjøtt.  Jeg tror det er yndlingsmåltidet til svært mange i familien. Så det blir nok pinnekjøttmiddag enten nå en av dagene før jul eller i romjula.  Det blir å finne en dag som passer for alle, og vi kan ha god tid rundt måltidet.

Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen sier at man skal vanne ut kjøttet i 10 – 12timer.  Jeg pleier å la det ligge “natten over” . Tipper det blir litt lenger enn Kokkejævels anbefaling.  Men det får gå.

Kvalitetskjøtt har jeg fiksa!  I år går vi for sau fra Hemsedal.

“Kok skikkelig godt opp, og skum av”  sier Kokkejævel.  Jeg følger han på det.  Men tenker med meg selv at jeg kanskje ikke alltid er like flink til å skumme av.   Og da blir neste tanke; hvorfor “skummer man egentlig av” når man koker kjøtt?   Jeg googler litt.  “Skum er stivnede proteinrester”  Høres ikke så appetittlig ut akkurat, men man skummet av kjøttet lenge før befolkningen ble helsefanatikere. Hvorfor?
Åh, hvor er Gamle Gubben Grå når man kunne trenge hans ekspertise? Han ligger fremdeles og sover.  Jeg tror ikke det er en god ide å gå å vekke han for å spørre om proteinrester…

Men hei.  Hvorfor driver jeg å skriver om skumming av kokt kjøtt?
Det har da ikke noe med pinnekjøtt å gjøre! Samme hva Kokkejævel skriver; pinnekjøtt skal dampes.  Ikke kokes.  Det vet sa alle!  (Helst på “hjemmesmidde” som betyr spikkete bjørkepinner har jeg lært.)
Da trenger jeg ikke vekke Gamle Gubben Grå eller bry hodet mitt mer med den skumminga.

Kokkejævel tilsetter en hel potte frisk rosmarin.
Skulle jeg ha kokt pinnekjøttet så hører det med rosmarin skikkelig digg ut!  Nesten så digg at jeg kan vurdere det med kokingen.  For rosmarin og sauekjøtt, det passer sammen som hånd i hanske.

Kokkejævel vet ikke helt hvor lenge kjøttet skal koke.
Det vet jeg!  Det skal dampes (eller kokes) til det slipper beina.  Og det tar gjerne ett par timer eller litt mer.

Kokkejævel har så pinnekjøttet i steikeovnen et kvarters tid for å få fettet knasende sprøtt.
Jeg vil ha knasende sprø svor på ribba – ikke på pinnekjøttfettet.
Jeg tror ikke jeg skal stappe pinnekjøttet mitt i steikeovnen.  Det vil fort bli tørt, og til og med brent. Men mulig det ville gå bedre hvis jeg overlater den biten til Gamle Gubben Grå?

Kokkejævel viser et bilde av kokte poteter med strå av tørket dill, og jeg er straks tilbake i barndommen.  Kjenner formelig lukta!  Tror ikke det var så vanlig i barndomshjemmet, men jeg befinner meg straks på kjøkkenet til “Bestefar i Land” (Morfar bodde i Søndre- Land, kommune) Der var det orden og poteter med dillstrø, eller persille.

Kokkejævel skriver at hvis man på død og liv skal dampe pinnekjøttet så bruk poteter i stedet for de der hjemmesmidde bjørkepinnene. Det skal vidt bli utrolig bra.
Siden jeg ikke har vært ute å spikka bjørkepinner ennå er jeg villig til å teste ut det.  Tenker at fettet eller væsken ller hva det nå er fra sauekjøttet vil gi god smak til potetene.  Kokkejævel anbefaler mandelpoteter.  Ja, det må jo være noen kokefaste poteter vil jeg tro.

Så kommer Kokejævel trekkende med denne mjødurtgeleen sin.
Jeg googler mjødurt.  Finner ut at det inneholder salisylsyre og ble brukt smertestillende midler i gamle dager,  Jeg tenker det holder med øl som smertestillende under familiemiddagen.
Hm, tror dere mjødurtgele også kunne gå bra sammen med svineribbe? Noen ganger får jeg behov for litt smertelindring under julemiddagen.  Hvorfor kan du lese i innlegget  En perfekt jul  Jeg sier ikke mer.

Som tilbehør til pinnekjøttet bruker Kokkejævel rotmos med vanilje.
Vanilje har ikke noe i rotmos å gjøre, ferdig snakket!  Jeg liker ikke vanilje i noe, til nød i kaker..

Jeg er enig med Kokkejævel i at pinnekjøtt ikke trenger saus.  Godt å høre at vi kan være enige om noe?

Skjenning har jeg aldri prøvd, men er villig til å gi det er forsøk. Tror det i grunn kan være rimelig godt til pinnekjøttet

Konklusjon.
Jeg damper pinnekjøttet på poteter og tilsetter frisk rosmarin i vannet.  Har godt med dillstrø på potetene jeg serverer som tilbehør. Rikelig med rotmos – uten vanilje.
Og, Kokkejævel, kan du sende meg et glass mjødurtgele før familieselskapene starter igjen?  Det hender jeg trenger smertelindring.