Dette er egentlig en reprise fra 2019 til glede for nye lesere, og forhåpentligvis en grei reprise for dere andre. 

I år som alle år ønsker jeg å lage “Den perfekte jul”. Og vi vet alle akkurat hvordan den skal være.
Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat  Drar sammen til kirken.  Hilser på venner og kjente og ønske God Jul.  Hjem. Julemiddag.  Latter og munter prat rundt bordet.  Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.

Det der med julepynta hus har jeg stort sett klart.
Noen ganger har jeg først blitt ferdig med det natt til julaften, omtrent når det begynner å lysne av dag.
Ok, så svei jeg hull i den fine gamle duken til spisebordet da jeg skulle glatte på den med strykejernet en julaften og måtte skjule hullet med en litt usymmetrisk plassert blomsteroppsats.
Og  ett år var vel Drømmehuset ferdig pynta først litt etter at Svigerfar, Svigermor, Gamle Tante Astrid og Svoger hadde ankommet heimen halvannen time før avtalt tid julaften formiddag.

I år har jeg planer om at Gamle Gubben Grå, våre tre voksne barn, Svigermor, Svoger og Høvdingen skal samles til julefeiring.  For noen fremstår det som det reneste minefelt.
Høvdingens yndlingstema er andre verdenskrig. Han var 9 da krigen kom til landet, 14 da tyskerne endelig forlot norsk jord.  Han har en del opplevelser fra krigsårene som har satt varige spor.
Fortalte jeg at Svigermor er tysk?
Stolt tysker, som som så mange andre blir stoltere av sitt opphav jo eldre hun blir.

Heldigvis er ungene voksne og ferdig med den opprørske tenåringstida. Vi har hatt de julaftener hvor ungdommen ikke roer ned men heller provoserer til debatt. Snusleppe på pene søte piker og findressen som er bytta ut med joggedress blir ikke oversett i stilhet av Bestemødre fra Oslo Beste Vest.

Grøten blir aldri tykk, eller når den endelig blir tykk må vi sluke grøten hvis vi skal ha sjans til å rekke kirken før gudstjenesten begynner.
Marsipangrisen til den som fant mandelen i fjor var sporløst forsvunnet. Jeg fant den igjen da jeg vasket oppe på bokhylla i stua  nå før jul.
Nei, jeg tror ikke vi skal gå for gjenbruk.
I fjor ble kirken droppa, hadde ikke sjans i havet på å rekke gudstjenesten når grøten endelig var fortært.  Det ga alle, innbefattet Svigermor, rikelig tid til å lete etter marsipangrisen.  Jeg er ikke ei sånn kjerring som vasker inne i alle skap og skuffer før jul – visste ikke at Svigermor skulle feire jul der.

I en hver familie er det temaer som ikke går under betegnelsen “Hyggelig Prat”.  I enhver familie, eller i det minste hos oss er det ofte temaer Svigermor synes er passende å ta opp når hun ser oss, jul eller ikke.  Temaer som arbeidsledigheten til enkelte familiemedlemmer, manglende eller feil utdanning på enkelte unge voksne, klærne til de som har rukket og skifta og de som ikke har rukket å skifte. Gjerne gjenbruk av gamle klagesanger…
Siden  jeg helt klart har arvet temperamentet mitt fra Høvdingen, og blod som kjent er tykkere enn vann kan det hende både Kjerringa og Høvdingen hever røsten til motmæle hvis noen tråkker på våre ømme tær.
Her gjelder det å ha radaren ute, og raskt skifte samtaletema hvis nødvendig

Så skal vi dra til kirken.
Kirkebesøk er frivillig i vår familie. Noen blir alltid hjemme for å legge siste hånd på middagen, ta en liten strekk på sofaen, eller bare kose seg med julehefter og en mandarin.
Men det er fint om de som har tenkt seg avgårde har bestemt seg for det, innen vi er ferdig med grøten.  Og at når alle har fått på seg kåper og støvler, så er det ut døra vi skal, og ut i biler som kan kjøre oss til kirken. Ikke svinse rundt i stua og studere julepynten eller putte julegaver under treet.
Husk og at hvis sønn din har fylt femti, bestemmer han selv om han må tisse.

Vi ankommer som regel kirken etter at den begynner å bli mer enn full.  Så gjelder det å få trøkt inn ett eller to familiemedlemmer på forskjellige benkerader der det er plass.
Et år jeg sto litt rådvill forrest, nesten oppe ved alteret og speidet etter ledige plasser i en fullsatt Norderhov kirke, fortalte Svigermor meg i klartekst hvor idiotisk denne ideen om kirken på en julaften var, før hun med raske skritt strenet ned midtgangen. Jeg er født og oppvokst her i kommunen. Jeg har gått på skole her fra til jeg gikk ut gymnaset. Jeg har arbeidet snart tretti år ved byens sykehus. Jeg er profilert lokalpolitiker, figurerer ofte i avisen. Jeg kjenner mange, veldig mange her i kommunen, og enda flere vet hvem jeg er. Noen som kjenner meg godt og som satt på en av kirkebenkene var overrasket over hvor rolig jeg tok den opptredenen.
Et annet år klarte vi å få trøkt oss inn på benken der Lillesøster og familien hennes satt. , Vi måtte nesten sitte på fangene til hverandre. Hjalp liksom ikke at Svigermor satt og slo Gamle Gubben Grå med programmet fordi han satt andektig og småsov på kirkebenken.  Tviler på at Lillesøster og familien  gjør plass til oss flere ganger.
Ett år ankom vi kirken likt med at  prosesjonen gikk inn i kirken, og familien vår dannet en naturlig baktropp bak prest, konfirmanter i hvite kapper og en solist eller tre mens jeg febrilsk lot øynene gli over en fullsatt kirke etter ledige sitteplasser

Når vi går ut av kirken er det alltid  flere jeg stopper og hilser på, veksler et par ord og ønsker God Jul. En gang var det en jeg har kjent store deler av livet, og som jeg samarbeider godt med som ga meg en juleklem.  Svigermor ble både sjokkert og fortørnet, jeg klemte en annen mann. Vel, vi hadde i det minste samtaletema i bilen hjemover.
En gang møtte jeg opp på i kirken på julaften med feil mann. Det kan du lese om her Da var det sikkert jeg som var samtaletema under andre familiers julemiddag.

Julemiddagen er ofte langt fra ferdig når vi kommer hjem fra kirken De som har vært hjemme har gira litt ned når slavedriveren meg har dratt..  Jeg har stått mang en julaften etter kirken og skrelt poteter som en gal mens jeg småbanner Gamle Gubben Grå opp og i mente. kanskje ikke så lavt som jeg burde.  Vi har sånn åpen kjøkkenløsning mellom kjøkken og stue..
Mens jeg og Gamle Gubben Grå småkrangler på kjøkkenet slukker Datteren og Yngste Sønn brann-farlige samtaletemaer i stua, eller tramper opp loftstrappa i sinne.

Litt bak skjemaet kan vi endelig benke oss rundt spisebordet til julemiddag. Maten er det sjelden noe å utsettepå,
men diskusjonen går  om det skal være kokte grønnsaker til ribbe, en tradisjon Datter innførte for et par, tre år siden.  Det samme gjelder sylteagurk som jeg er vant til fra barndomshjemmet mitt.
Vi har fremdeles et par samtaletemaer igjen på lista over ting vi absolutt ikke bør ta opp under en fredelig julefeiring.  Så de blir tatt opp under julemiddagen.
Har vi ikke noe annet å krangle om, kan vi jo snakke politikk. Der er vi i det minste ikke enige. Svigerfar var aktiv i Høyre.  Svigermor er og svært (beste)borgerlig.  Jeg er kommunist.  Datteren tenderer mot Frp.  I tillegg er Svoger allergisk mot MDG, og får nervøst sammenbrudd hvis de blir en del av samtaletemaet.

Pakker skal deles ut. Svigermor forteller hva som er i gavene fra henne lenge før mottakeren har løsnet den første tape-biten. Og hvis noen kløner for lenge med utpakkingen, hjelper hun gjerne til.
Selv om alle viser glede og takknemlighet for de gavene vi mottar, vi er jo høflige, forhindrer det ikke enkelte fra å kritisere hva andre gir.
Mine sarkastiske kommentarer bidrar ikke alltid til å høyne stemningen.
Datteren, som til vanlig arbeider som bartender, passer diskret på å fylle vinglassene til Svigermor og meg. Noen ganger har det ønsket virkning, andre ganger tvert i mot.
Noen synes dette gavestyret tar litt vel mye tid.

Så er det kaker og kaffe.
I år kan jeg senke skuldrene. Det kommer til å være et bugnende kakebord. Kvelden nærmer seg slutten, Jeg begynner å øyne håpet om at det snart er over. Vi må bare finne ut når vi kan dra på gjenvisitt til Svigermor. Det må være i jula.  Men ikke første eller annen dag. Ingen ønsker en så rask reprise. Alle trenger en pause. Flere av oss arbeider til forskjellige tider av døgnet og i helger. Noen av oss har allerede andre planer i jula. Vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle. Minefelt.

Men i år, i år skal jeg klare å skape den perfekte jul for alle. Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat Drar sammen til kirken. Hilser på venner og kjente og ønske God Jul. Hjem. Julemiddag. Latter og munter prat rundt bordet. Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.