I kveld tok Charlie Chihuahua og jeg en kveldstur til Dronningens utsikt. Det høres og ser muligens mer imponerende ut enn det er. Men klokka var over 20 før jeg fikk lokket med meg Charlie ut på tur. Det var vått og rått ute, og det liker ikke Charlie så veldig godt. I det minste ikke før han får kommet seg ut. Dørstokkmila kan innimellom være litt vel lang for en Chihuahua som har en fortid som veske-hund.
Vi kjørte til Kleivstua og gikk veien bort til der stia tar av ned til Dronningens utsikt. Og så stia ned til utsiktspunktet. Jeg hadde håp om å få til noen fine tåke-bilder. Og siden klokka var rundt halv ni før vi var på Kleivstua var jeg redd det ville bli kvelden og mørkt før jeg kom tilbake til bilen hvis jeg tok turen opp til Kongens utsikt. Jeg har gått den stien i mørke en gang før, og det er ikke så moro for ei som liksom har det med å ramle i tide og utide.
Gamle Gubben grå måtte holde seg hjemme fordi jeg hadde en langpanne med former med Crema Catalana som stod å godgjorde seg i steikeovnen, Noen måtte jo passe på de og ta de ut av ovnen når de var ferdig stivnet. Så siden jeg bare hadde med meg Charlie, var det best å ikke drive med noe som kunne utvikle seg til å bli risiko-sport.
Det var liksom feil kveld å nyte utsikten, for alt jeg så var et tåkehav, men jeg synes bildet over ga en litt trolsk stemning. Og så var det godt med en tur ut og lufte hodet litt. Har ikke vært så flink til turgåing i det siste.
For de som luer på hvilken dronning dette er utsikten til kan jeg fortelle at utsikten skal ha navn etter dronning Desideria (Desiree) Hun levde fra 1777-1860 og var gift med Karl 3. Johan som var svensk-norsk konge fra 1818. Dronning Desideria var på Ringerike i 1825, og etter dette besøket skal utsikten ha fått sitt navn. Dronning Desideria var for øvrig fransk og skal i sine yngre dager ha vært forlovet med selveste Napoleon.
Mannen hennes, Kong Karl 3. Johan fikk det med tiden mer kjente utsiktspunktet Kongens utsikt syd vest for Kleivstua oppkalt etter seg i 1832.
Området rundt Kleivstua og Dronningens utsikt var et populært turistmål på 1800 tallet.
I 1826 var engelskmannen Edward Price på fottur over Krokskogen. Han skrev og laget skisser under turen, og en tegning fra Dronning utsikt viser at området ved utsikten var snauhogd. Nå er det relativt gjengrodd, men man ser ned til bygda og Tyrifjorden.
På 1800-tallet var det mange jegere fra Oslo so jaktet på Krokskogen. En av dem var Bernhard Herre som levde fra 1812 -1849. Han skrev om sine opplevelser som jeger i boka “En jægers Erindringer” som ble gitt ut i 1850, året etter at han døde. Boka inneholder fine naturskildringer, og Herre beskriver her jakten på en majestetisk ørn i nærheten av Dronningens utsikt. Jeg så ingen ørn i kveld, men det var nok av sangfugler som priste våren til tross for det litt triste været.
Sommeren 1850 reiste dikteren Johan Sebastian Welhaven over Krokskogen. I boka “Vasdrag og skovmarker” forteller han om turen. Fra Dronningens utsikt priser Welhaven utsikten:
“Hvor dog synet af den dyrkede Engs Vidde og skjøntformede, rigtvexlende Grunde er saa meget tiltalende, har Landskabets fjerne Skovbrem under de blaanende Bjerge vinket til mig, og atter fremkaldt indtrykket af de tæt bevoxede Moer og duftende Granalleer, der lede frem til Kleven”.
I 1851 var rundt 600 deltakere på et nordisk studentmøte i Kristiania på tur til fots over Krokskogen. Været var grått og disig med en del regn. På en liten slette ved Dronningens utsikt var det satt opp telt der studentene fikk smørbrød og øl forteller historien.
Jørgen Moe var blant studentene, og han hadde skrevet diktet “På Kleven” for anledningen. Christiania sangforening, som også var med på turen, stilte seg opp på Dronningens utsikt og sang blant annet Jørgen Moes dikt. Før tilbaketuren dagen etter fikk de 600 studentene servert frokost i teltene ved utsikten.
Som dere skjønner har Charlie og jeg hatt en tur med historisk sus i regnværet i kveld. En trøtt og våt hund kryper godt sammen i sofaen. Snart skal vi begge gå til sengs.
