Til tross for at fansen blir skuffa…. deler jeg dette bildet nok en gang.  Det passer liksom både til debatten om gullbarbie og utseende press, skøyteis og strikking. Rene Kinderegget.  Det får ikke hjelpe om jeg muligens rykker enda lenger ned på bloggtopplista enn 13.plassen jeg ar i dag fordi folk blir skuffet over at jeg ikke ser ut som ei Barbie-dukke. Men rett og slett ser ut som ei kjerring som livet ikke alltid har fart like godt med.
Men nå snakker jeg meg helt bort.  Dette skulle jo ikke handle om meg, men om toppbloggerne øverst på bloggtopplista.

På femte plass har vi Stine Skoli.  Hun seiler over isen på sin hjemmelagde skøytebane. Den kan du lese om i Årets gullbarbie, skøyteis og suppekoking.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

På fjerde plass har vi Vibbedille. Hun har fulgt mitt eksempel fra innlegget Strikking på stranda Eller jeg tror det er et arkivbilde. Jeg tror ikke det er temperaturer for utendørsstrikking på strendene rundt Stavanger heller. Du lurer ikke meg.

Nok om det.
Innlegget til Vibbedille skriver ikke om strikking på stranda. Hun skriver om garn, eller garnkvalitet. At noe garn i noens øyne skal være dårligere enn andre garn.  Og da går det ikke på sånn rent kvalitetsmessige ting som at en genser strikket i akrylgarn ikke vil bli helt det samme som en genser strikket i ullgarn. Men at ett nøste med ullgarn er bedre enn et annet nøste med ullgarn bestemt ut fra papirbåndet det har rundt “magen”.
Det er visst mye garnsnobberi der ute.  Strikkere som er av den oppfatning av garnets kvalitet avhenger ene og alene ut fra pris. Og at et strikkeplagg, eller et garnlager bør disses hvis det ikke er de rette merkene. Sprøtt spør du meg.

Jeg har ikke så mye greie på garn.  Jeg strikker nok stort sett kun av billiggarn. Kjøper garnet mitt på Spar Kjøp og Nille.  Velger garn kvalitet mer ut fra hva jeg skal strikke enn fra prisen på nøstet. Noen ganger velger jeg feil. Det tror jeg har mer med min manglende kunnskap om garn å gjøre enn at jeg velger garn til feil pris.

Siden jeg ikke har så mye peiling på garn og garnsnobberi går tankene mine raskt til andre former for snobberi i samfunnet.  For noen år siden gjorde bloggeren Geriatriks meg oppmerksom på et begrep jeg ikke kjente, nemlig Cubusunger.  Les Geriatriks sitt innlegg Vi leker ikke med Cubusunger og fortell meg så om det er holdninger du synes er OK.  Jeg våger en påstand om at “Jeg strikker ikke av billiggarn, og barna mine leker ikke med Cubusunger” er de samme folka. Jeg regner med at disse folka heller aldri handler på salg, fordi det ville være mot deres filosofi å kjøpe noe som kunne assosieres med billig.

I følge Vibbedille er heller ikke restegarn den store greia.  Hvis du strikker et plagg av restegarn er det visst i enkeltes hode en dårligere kvalitet enn hvis genseren er strikket av nyinnkjøpt garn fra hele nøster.  Det fatter jeg enda mindre av.  Si at man har en del rester av det riktige garnet da. Ganet som koster 200 kroner for ett nøste (finnes det så dyre garnnøster?) og så har du igjen et halvt nøste av flere farger av det garnet. Hvis du da strikket deg en lue av det garnet, så ville det være noe galt med den lua fordi den ble strikket av garnet innerst og ikke ytterst i nøstet???? Her er det en logisk brist som virkelig noen må forklare meg.

Litt ironisk merker jeg meg at når Ida Wulff endelig fornyer seg ramler hun ned fra andre til tredje plass.
Hun viser oss flere bilder fra barnerommet.  Det ser koselig ut, med sarte pasteller og bilder av dyr.  Det blir nok som Ida sier et hyggelig sted å henge. 

På andre plass ligger Småbarnsforeldre.  Det er det samme innlegget som jeg kommenterte i går. Om Sophie Elise som har mottatt “Årets Gullbarbie” fordi hun bidrar til å skape kroppspress og at ungdom føler at de ikke er bra nok fordi de ikke har den “riktige” kroppen. Slik jeg ser det er prisen vel fortjent.  har ikke endret syn selv om jeg har lest Sophie Elises forsvarstale i media. Men som sagt, dette kommenterte jeg i går.

Nå har jeg jobbet meg gjennom Gullbarbier og Cubusunger. Da gjenstår bare frekkhetens nådegave.. Nemlig toppbloggeren over alle toppbloggere, selveste Kokkejævel!

Diskusjonen gikk friskt i bilen hjem fra jobb i går ettermiddag. Jeg hadde oppdaget at Kokkejævel har begynt et helt nytt konsept. Hvis du skulle finne på å lage mat etter en av de oppskriftene han legger ut på bloggen sin må du vippse han 1 krone og 25 øre.
Gamle Gubben Grå og jeg diskuterte om det var genialt, frekt eller bare dumt.  Debatten gikk mellom frekt og dumt, selv om vi begge trodde denne bloggeren med sin popularitet fort kunne tjene nok til en kaffekopp ved sin frekke form for tigging.

Etter å ha sovet på det en natt har jeg endret mening.  Jeg synes fremdeles at det er utrolig frekt, men samtidig må jeg innrømme at der er nærmest genialt!  Det er genialt fordi blodfansen faktisk er dumme nok til å vippse.!  Det sier faktisk mer om blodfansen enn det sier om Kokkejævel. Det er så dumt at det er fascinerende!  Bare til opplysning, det er relativt mange gratis oppskrifter å søke opp på nett. Også på kyllinggryte med tomat og urter.  Et enkelt googlesøk ga meg 21.800 treff.

En tanke slår meg, er disse menneskene, blodfansen til Kokkejævel, de som er så opptatte av “Merkevare” selv på matoppskrifter er de samme som ikke strikker med billig-garn og nekter barna sine å leke med Cubusunger?

Hva tar jeg så med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg tror jeg vil spinne mer rundt begrepene økonomi og kvalitet inspirert av Vibbedille.  Det teamet gjelder jo ikke bare garn.
Gullbarbien lovte jeg å komme tilbake i går uten at jeg kom så langt.  Livet består av mer enn blogg, og i går var det kontordag.
Også har jeg kommet på en genial ide som må testes ut, så følg med, følg med. I dag er kjerringa i sitt ess.