“Svenske faen har ikke sans for musikk….”  Starter søndagen med å synge en gammel Prima Vera slager. Mest for å irritere Allan som sitter der og surmuler fordi hans favoritt Finland ikke vant Eurovisjon. Skulle nesten tro den fyren har blåmandag på en søndag denne uka. Min favoritt, Norge, vant heller ikke. Regner med at det ikke var noen trøst.

Ellers tar Allan opp et betimelig spørsmål. Trenger vi egentlig en såkalt “fagjury” i Eurovisjon? En fagjury bestående av “fem mennesker med tilknytting til musikkbransjen” som liksom skal ha like mye makt som resten av folket i Norge. Og som ingen skal vite hvem er?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fagjuryen skal vurdere låt for låt, etter følgende kriterier fra Den europeiske kringkastingsunionen (EBU):

• Komposisjon og originalitet
• Kvaliteten på sceneopptredenen
• Den vokale kapasiteten til artisten(e)
• Det totale inntrykket av opptredenen

Juryen har en streng ramme å forholde seg til. De må signere en taushetserklæring. Der lover de å ikke avsløre hvem de er, og at de ikke skal dele noe på sosiale medier. Mobilen må legges bort, og de får ikke lov til å påvirke hverandre når de skal avgi poeng. Det er faktisk så strengt at de blir overvåket av en politibetjent. For bryter de reglene får det store konsekvenser: De blir disket.

Jeg forstår at det er greit at man ikke vet hvem de er i forkant av konkurransen. Da kunne jo de motta bestikkelser, drapstrusler og jeg vet ikke hva. Noen tar denne sangkonkurransen litt vel seriøst.
Men i etterkant? Burde man ikke da kunne vite hvem som liksom har bestemt på vegne av alle oss andre? Eller sitter de på “livstid”?

Vel Eurovisjon-sirkuset er over for denne gang. Jeg hopper raskt videre til neste toppblogger.

Har jeg fortalt at jeg er nummer 10 på toppblogglista i dag, forresten? Det gjør jo meg til en toppblogger. En av de ti beste.  Løfter dagen min et par hakk. Sola skinner, det ser ut til å bli en bra dag. Klarer ikke en gang irritere meg over at bloggen på 8. plass er en ukemeny.  Og nei, bildet over er ikke av middagen min i går. Det er et arkivbilde av en juletallerken jeg spiste i november en gang

I går hadde jeg Gazpacho til middag. 1 agurk, 6 modne klasetomater, 2 vårløk, 1 rød chili, 2 røde paprika, 1 stilk stangselleri, 1/2 dl tomatjuice 1ss frisk persille, 2 ss frisk koriander, 1 fedd hvitløk, 4 ss rødvinseddik, 2 ss sitronsaft, 2 ss sukker, 1 ts flaksalt 1 ts pepper ble delt i grove biter og putta i blenderen.  På en-to-tre har du en suppe. Den bør stå kaldt minst en halvtime før den spises slik at smaken får satt seg. Ha noen agurkbiter og litt god olivenolje oppi hver tallerken ved servering. Godt. Sunt og rimelig lettvint.
Oppskriften fant jeg i ett av de interiørbladene jeg hentet hjem sist sommer. Nærmere bestemt Hytteliv nummer 4 i 2015.
Jeg tok ikke noe bilde. Suppa mi var brun-oransje og så ikke like god ut som på bildet. Men god og smakfull det var den!
Siden det bare var jeg som skulle ha middag ble det en god rest. Den har jeg fryst ned. Kan spises som Gazpacho en annen dag, eller varmes og brukes som basis for en saus. Kanskje runde den av med litt fløte, eller rømme… Mulighetene er mange. Og ja, slike rester blir brukt.

Monica har brukt mesteparten av dagen til å grue seg til natta. Hun er redd for å bli hjemsøkt av mareritt for tredje natt på rad. Jeg er ikke synsk, men jeg er rimelig sikker på at hun ble “bønnhørt”.
Jeg skriver ikke dette for å kritisere Monica. Hun har en tøff fortid. Det er ikke rart om tidligere opplevelser har satt spor. Forståelig at hun kan få noen urolige netter når minner har blitt trigget.
Monica er tøff, og på god vei til å løsrive seg fra traumene. Jeg føler meg rimelig sikker på at marerittene langsomt mister grepet og forsvinner.

Jeg henvender meg kanskje mer til andre som bruker dagene og nettene til å fortelle seg selv hvor trist, kjedelig og verdiløst livet deres er.
Hvis du hele dagen lar tankene kverne om at du sikkert får mareritt til natta og, ja da kommer marerittene som bestilt.
Hvis du bruker dagen på å ligge på sofaen å stirre ut i lufta eller på en skjerm mens du tenker på hvor utrolig kjedelig og innholdsløst livet ditt er, ja da blir livet kjedelig og innholdsløst.
Hvis du bruker dagen til å tenke på hvor synd det er på deg, drar frem alt det triste som har skjedd deg i livet og pøser på med tanker om alt det triste som kan komme til å skje, ja da blir livet trist.
Det jeg forsøker å formidle er at vi har alle et ansvar for å forme våre egne liv. Fylle livet med gode opplevelser, gi livet mening og se muligheter i stedet for begrensninger.  Man kan ha det gøy på en hagefest selv om regnet strømmer ned.

En ting til mens jeg er i gang.  Dette temaet engasjerer meg.
Fyll livet med ting du føler er lystbetont. Mange snakker om gleden ved å trene. Vel det er ikke sikkert akkurat du vil føle intens glede av å svette på et treningsstudio, bestige Glittertind eller jogge rundt på veier i nærområdet.  Finn noe du synes er ok.  Det kan være å strikke, stelle planter eller kose deg med Eurovisjon.
Eller for den saks skyld skrive et blogginnlegg med ukemeny bare for å irritere meg.
Ha en god søndag!