Du lurer kanskje på hvorfor Gamle Gubben Grå og jeg havnet på Dokka når vi satt og snakket om å reise til Oslo eller Hurum. Vel, som jeg skrev i innlegg, det er Peder Aadnes sin skyld. Dere husker kanskje at jeg ble litt fasinert av denne kunstneren. Så når vi satt og diskuterte hvor vi skulle reise ymtet jeg frempå at jeg kunne tenke meg å dra til Land museum for å se på en bygning der hvor jeg kunne se noen av veggmaleriene hans. Liksom fortsette tråden fra forrige fredag. Og selvsagt sa ikke Gamle Gubben Grå nei.
Så i dag gikk turen til Dokka og Land museum. Desverre kom vi for seint til omvisningen, så Thomlegården hvor veggmaleriene er var lukket og låst. Litt dumt, men Land museum hadde mye annet å by på så det var absolutt verdt turen.
Mamma var fra Land, og jeg var mye i Ringelia der Mamma var fra når jeg var ung. Besteforeldrene mine bodde der. Stedsnavn og litt av historien til bygda har jeg fått med meg fra de.
Og ja, jeg er jo glad i historie, så et museumsbesøk blir aldri feil.
Land museum er et friluftsmuseum. Du vet, gamle hus og gamle miljøer. I år har idekunstner Håkon Sønneland hacket Lands museum. Det vil si at han med en mengde lure ting gjør Land museum til et kult sted for folk som ikke går på museum, som det står i reklamen. Jeg likte mange av ideene hans, selv om jeg er ei sånn som gjerne går på museum. Og hvis du lurte, øksa på bildet over er en av hans ideer.
Hvis du ser midt på det øverste bildet, under økseskaftet, ser du melkerampa på bildet over. Håkon Sønneland sammenligner datidens melkeramper med Facebook., et sted for utveksling av sladder og sterke meninger. Jeg likte det. Assosiasjonen var god.
Selv om Sønneland hadde fått leke seg på hele området ødela det ikke opplevelsen for slike som meg dom liker å gå på museum. Den setra for eksempel. Akkurat så bonderomantikk som man ønsker å finne på et slikt museum.
Eller hva med dette autentiske interiøret i ei koie for tø.merhuggere? Her ble du oppfordret til å legge deg godt til rette på bresken å prøve hodeputa. Som du kanskje la merke til så er det en vedkubbe. Var nok ikke mye luksus i slike tømmerhugger-koier.
Her ser dere litt mere av interiøret I koia.
Og litt mer bonderomantikk. Selv om jeg tror det ofte var mer slit enn det vi tenker på som bonderomantikk.
For noen ble livet så hardt at de valgte å emigrerte til til Amerika. Turen over Atlanteren tok rundt 10 uker. Her ser dere maten en voksen måtte ha med seg til turen. Det var ikke noe cruise mef all inclusive. De måtte ha med “matpakke”.
Her er vi på husmannsplassen etter at familien som bor der har gått til ro for natten.
Det var mange slike installasjoner som virkelig satte i gang noen tanker. Et flott museum.
Til de av dere som syntes det var dumt st jeg ikke fikk sett veggmaleriene når vi hadde tatt den lange veien. De på museet hadde sikkert gitt meg en egen omvisning i bygget hvis jeg hadde spurt. Jeg gjorde ikke det, fordi jeg har en plan om et nytt besøk om ikke alt for lenge, og da skal jeg nok få med meg omvisningen og veggmaleriene. Som et stort plaster på såret kjøpte jeg en gave til meg selv (og noen julegaver) i museumsbutikken. Hva jeg kjøpte til meg selv skal du få se i et senere innlegg.
