Jeg er fremdeles ikke ferdig med turen til Norsk Folkemuseum og utstillingen TIDSROM 1600-1914  I dag vil jeg skrive litt om kunstneren bak to av portrettene som fanget min interesse. Portrettet er av Berthe Marie Hansen. Hun var fruen til han som eide Hadeland Glassverk på den tiden.  Vel  madammen er ikke så viktig. Det er kunstneren jeg vil skrive om.

Bare en ting til før vi begynner med kunstneren. Se på portrettet ved siden av madammen. Jeg trykket meg inn på tavla for å lese om det jeg antok var ektemannen, altså han som eide Hadeland Glassverk. Men nei, maleriet er av parets fem år gamle sønn Kield. Jeg fant det litt sært å få malt slike bilder av et barn, og det er jo langt fra det jeg forbinder med bilder av barn i dag. Lurer på hvor lenge gutten måtte stå modell for å få malt bildet.  Tenker på barn jeg kjenner i den alderen som knapt har tålmodighet til å stå stille mens vi får tatt et gruppebilde med mobilen.

Så til kunstneren.  Peder Aadnes.  Jeg festet meg ved navnet fordi det er et sted, sikkert en gård, ikke alt for langt unna der Mamma var født som heter Odnes. Kunne denne Aadnes være derfra? Og at Aadnes er en “forfining” av Odnes navnet?
Det er jo ikke så langt fra Odnes i Søndre Land til Hadeland Glassverk på Jevnaker.  Begge stedene ligger jo ved Randsfjorden.

Litt googling må til, og jo jeg hadde rett i mine antakelser.  Peder Aadnes er født på “Lille-Odnes” i Land, nå Søndre-Land, 10. august 1739.
Aadnes var med som læregutt da Eggert Munch malte altertavlen i Fluberg kirke, som vel er den kirken han soknet til. På dette tidspunktet var han 15 år gammel.

Eggert Munch (1685-1764) var en norsk maler, kjent for sine altertavler og portrettmalerier.  Han var av slekten Munk fra gården Blakar i Lom. Den har ingen kjent kobling til de danske slektene Munch og maleren Edvard Munch, etterkommer av senere prester i Vågå med samme etternavn. Jeg måtte jo sjekke ut om det var noen link til Edvard Munch, men det var det altså ikke.

Men tilbake til Peder Aadnes. Han var og med Eggert Munch og malte altertavlen i Lunde kirke, også det i Land. Han dekorerte og i kirkene i Hov og Nordsinni.

Peder Aadnes utviklet seg som kunstner fra han begynte med dekorativmaling på gjenstander til han endte som profesjonell portrettmaler. Han malte møbler og annet innbo, veggmalerier, altertavler og portretter fra tidlig i ungdommen til sin død. Produksjonen var stor, selv om ikke alt som tilskrives ham er sikre attribueringer.  Det var ikke vanlig på den tiden å signere for eksempel dekormaling av inventar og vegger, tak. Han malte i en frodig og humørfylt stil med kraftige dekorative anslag.

I 1770 gikk han i lære hos den danskfødte maleren Niels Thaaning.
Thaaning var innflytter fra Danmark. Han var blant de sentrale kunstnere innenfor Østlandets rokokkomaleri; hans viktigste og mest kjente bidrag til norsk malerkunst er en billedsyklus i Kongsberg kirke. Han tilhører tidens allsidige håndverkskunstnere med innflytelse fra dansk malerkunst i overgangen fra barokk til rokokko.

Samme året malte Aadnes justisråd Christopher Blix Hammer og nevøen Andreas O. Hammer. Bildene ble stukket i kobber av Jonas Haas i København. Deretter gikk det mange år før Aadnes igjen malte portretter. I disse arbeidene viste han at han hadde utviklet seg som kunstner. Det var her han fikk vist sin bredde og sin dekorative kraft fullt ut. I de siste årene av sitt liv malte han mer enn 20 portretter av storbønder og prester med fruer.  Det var sikkert på den tiden han malte madammen fra Hadeland og sønnen hennes.

I 1772 giftet han seg med 17 år gamle Ingeborg Trøgstad fra Norderhov på Ringerike. Han var da 33 år gammel. Trøgstad ligger litt øst for Ringerike sykehus, i retning “Eplehagen”.  Nå er jeg plutselig på hjemlige trakter.
Samme år som han giftet seg overtok han også farsgården. Samtidig som han drev farsgården fortsatte han å male rundt på Østlandet.

Peder Aadnes har dekorert veggene på flere storgårder i Vest-Oppland og på Ringerike. Dekorasjonene inngår som en del av en helhet i tråd med rokokkoens stilideal. Maleriene dekket det meste av veggene med figur- og landskapsbilder, ofte med allegoriske fremstillinger av årstidene og de fem sansene som motiv.

Dette gjelder Hesselberg på Ringerike, som han malte 1774. Hesselberg kjenner jeg godt, selv om jeg aldri har vært inne i husene eller sett veggmaleriene.  Hesselberg er storgården som ligger på Hesselbergtoppen, der du svinger inn mot Åsa (Min barndoms dal)

Han malte og veggmalerier på nabogården Vaker (ødelagt av brann 1949).
Denne gården er hakket nærmere “Min barndoms dal”

Thomlebygningen fra Nordre Land  som inneholder to værelser malt omkring 1768 og 1776.  Denne bygningen er nå på Land museum, og ja det hadde vært gøy å ta en tur dit og se den. Ja, det er sikkert mer som er av interesse på det museet. Jeg er jo halvt landing. Har kun vært der en gang, og det er en god del år siden.

I tillegg malte han på Nærstad på Ringerike i 1777.  Gården brant i begynnelsen av 1900-tallet.
Denne gården ligger ikke langt herfra, målt i luftlinje.

1778 malte han på Bjellum på Jevnaker; disse dekorasjonene befinner seg i dag i Myttingstua på Maihaugen.
Ser ut som om jeg bør ta en tur til Maihaugen og. Der har jeg og vært kun en gang.  Husker ikke stort. Det er lenge siden, jeg var ungdom og ikke så veldig opptatt av gamle hus da.

1781 malte han dekorasjoner til bygningen som senere ble Gladtvet hotell på Hønefoss. Disse dekorasjonene ble ødelagt av brann 1941.
Gladtvet lå på området du ser på andre siden av elven her.  Brygga du ser kalles Gladtvet brygge.
På Bjellum og på Gladtvet malte han også prospekter av gårdene og området omkring.

Peder Aadnes viser seg i portretter og veggdekorasjoner som en dekorativ begavelse. Professor Carl W. Schnitler mente at han hadde en frodig malerisk opprinnelighet som ingen annen norskfødt kunstner på 1700-tallet og at han derfor maktet å gi en umiskjennelig hjemlig tone til hvert portrett og veggmaleri, for i ham “pulserte det norske temperament friskere enn hos noen anden av tidens kunstnere”.
Aadnes blir fremhevet som en spesielt lykkelig krysning mellom kulturkretsene i land og by. Oppmerksomheten rundt Peder Aadnes har variert og var spesielt stor i årene etter unionsoppløsningen 1905. Han ble sett på som en representant for det norske og fikk av den grunn mye positiv omtale.

Det er utrolig hva jeg snubler over på min vei. Denne gang en kunstner som var født i det samme området som Mamma kommer fra, og som og virket her hvor jeg (og pappa) har vokst opp.  Jeg fikk virkelig lyst på en tur til Land Museum og til Maihaugen. Gamle Gubben Grå forelso at jeg og besøkte noen kirker for å studere altertavlene han har malt – og de andre dekorasjonene. Pluss selvsagt gravstedet hans, som vel må være på Fluberg kirke. Og ja, det frister det og.