Jeg var ute hos Høvdingen i dag. Da jeg drev og satte på kaffe ble jeg var en bevegelse utenfor kjøkkenvinduet. Litt overrasket tittet jeg ut. Hvem drev og lusket på baksiden av huset?
Jeg så rett i den hvite bakparten på et rådyr. Det spratt forbi kjøkkenvinduet og videre bortover langs husveggen. Da det kom ut der solskinnet nådde bakken stoppet det opp en stund før det la seg ned i gresset.
Ser du det på bildet over her?
Nå da? Bildet er uklart fordi jeg måtte zoome relativt mye. Det lå der lenge. Stirret litt på meg da jeg kom nær vinduet I iver etter å fotografere, men ble rolig liggende. Det er vel vant mef Høvdingen og vet at han ikke utgjør noen fare.
Det er ikke første gangen vi ser rådyr når vi besøker Høvdingen. Kjør forsiktig! Jeg har noen rådyr gående rundt her. er som regel noe av det siste han sier til oss før vi reiser hjem.
Rådyr, elg og småfugler. Høvdingen liker å følge med på dem alle. Påpeker ofte hvor godt det er å få bo slik til. For han har det helt klart noe med livskvalitet å gjøre.
Mens jeg trakter kaffen tenker jeg på hvordan jeg skal få kommunebyråkrater og politikere til å forstå at ikke alle eldre ønskes å stues sammen i lettvinne leiligheter i sentrale strøk. At når eldre mennesker ønsker å bo hjemme så lenge som mulig så mener de hjemme. Hjemme der de har bodd kanskje hele livet. Hjemme i skogen, ved fjorden, på gården, i huset eller hvor nå hjemme er og har vært.
Å bo slik er vitaminer for eldre og unge!
Vet om folk som har kjøpt leilighet og angrer og savner huset! Pusle rundt i hage og se skau, ja medisin!
Svigerfar og Svigermor solgte huset i hagebyen som Svigerfar hadde bygd mye av selv og kjøpte seg lettstelt leilighet. Det var smart. De var jo i Spania store deler av vinteren og masse på hytta ved sjøen om sommeren.
Smart, men Svigerfar savnet huset og hagen.
Hadde Høvdingen flyttet i leilighet langt fra bygda der han har bodd hele livet tror jeg han hadde visnet bort.
Hjemme der de kan mate fuglene og se dem gjennom vinduet. Hjemme der de kan se ut pyramide som er går i hagen….
Slik var det med min kjære pappa, men helt på slutten måtte han tilbringe et par uker på sykehjem.
Å komme på sykehjem er det Høvdingen frykter mest. Mamma var der den siste tiden av livet.
Nå har vi sykehjem i kommunen som ligger landlig til og også ett som ligger i skog. Men de som bestemmer vil helts ha sentralisert de fleste av oss så fort vi når pensjonistalderen. Det heter å “ta ansvar for egen alderdom.”
Å ta ansvar for egen alderdom er også å sørge for at boligen er tilrettelagt for rullestol, at døråpninger er brede, terskler lave og badet stort. Alt skal være på en flate.
Vi flyttet inn i ny leilighet for åtte år siden der slike hensyn er ivaretatt, men man kan ikke regne med at alle har anledning til det.
Vi bor heldigvis tett på skogen, rådyr kan vi se fra leiligheten, og fuglene møter vi i skogen. Litt langt å gå til buss, da, den dagen vi ikke lenger kan kjøre bil, Men den tid, den sorg.
Vi har alt vi trenger på en flate. Bevisst valg da vi kjøpte Drømmehuset for 17 år siden. Og ja man kan planlegge mye for egen alderdom eller andre grunner til funksjonsnedsettelse.
Den tankegangen er jeg ikke uenig i.
Men jeg hører litt mye om å flytte til sentrum med apotek, legesenter og matbutikk i samme bygget. Den boformen er ikke for alle. Mulig den vil passe meg, likevel vet jeg at noen ønsker å bo annerledes, selv når man blir gammel.
Alt på en flate, ikke dørstokker etc den er grei. Men alle må ikke flytte til byen.
Enig! 🤗
viktig å få bu heime så lenge ein kan
Ja. Og da tenker jeg på “hjemme” som der en selv føler seg hjemme.
I vår kommune satser vi på at folk skal bo “hjemme” så lenge som mulig. Det er som du sikkert vet langt rimeligere enn sykehjemsplasser. Samtidig er vi en langstrakt kommune med mye distrikt og spredd bebyggelse. Det betyr at hjemmetjenesten bruker mye “uvirksom tid” i bilen mellom brukerne. Derfor mener noen i rådhuset at folk bør flytte sentralt i blokker så fort de er blitt pensjonister. (Selvsagt litt satt på spissen av meg.) Mindre dødtid på hjemmetjenesten hvis alle brukerne bor i samme blokk enn når det er flere kilometer i bil mellom dem.
Jeg mener det er feil tankegang. Folk må få bo der de vil, og så må vi ha hjemmetjeneste med nok hender til å ta seg av dem.