Kokkejævel går av med seieren….

Kokkejævel topper på ny lista.  Det var ikke overraskende.  Jeg skjønte at Isabell Raad virkelig måtte anstrenge seg hvis hun skulle beholde topplasseringa da jeg så innlegget til Kokkejævel i går ettermiddag.  Og som vi alle vet; det å anstrenge seg er liksom ikke Isabel Raad sin sterke side.
Mamma Raad har for n-te gang  forsøkt å få datteren til å bidra litt i heimen, ta oppvasken, vaske sine egne klær og kort sagt bidra til alle de små og store arbeidsoppgaver som må gjøres i et hjem.  Men Isabell vandrer rundt i morens leilighet som en evigboende gjest.  En diva som forlanger oppvarting, og selvsagt ikke kan flytte inn i sin egen leilighet når det ikke er et walk-in closset der. Og så har moren skreket, som flere mødre (meg selv innbefattet) før henne; “Dette er ikke noe jævla hotell!!!”
Så da har Isabell på dramatisk vis forlatt morens hjem, og nok en gang flyttet inn på hotell i egen by.  At hun selv eier en leilighet antakelig i gang avstand fra the Hub skjenker hun ikke en tanke.  Nei, hun benker seg til i hotellsenga, bestiller pizza og ser på serier frem til klokka blir så mye at hun kan dra og forstyrre venninna som faktisk forsøker å arbeide for å tjene til livets opphold.  Nei, Isabell klarer nok ikke å anstrenge seg nok til å beholde tronen.

For Kokkejævel er genial.
Dagen før farsdagen poster han et innlegg han har kalt “Pappa <3”.  Det er  illustrert med et bilde av et rødt hjerte på svart bunn, og er et sårt dikt om en pappa  Kokkejævel mistet den jula han fylte 11.  Selvsagt fører slikt til klikk.   Ei bortskjemt jente med bilde av en eske med halvspist pizza har ingen ting å stille opp med.

Til alle dere som nå fikk søndagskaffen i halsen, og rasende kaster dere over tastaturet for å æreskjelle meg. Hvordan kan jeg skrive slik om stakkars Kokkejævel? Tenk på alt han har gått i gjennom..
Ja, Kokkejævel har hatt en tøff tid, og jeg føler ærlig og helt sant med han og Kjærest.  Jeg har blitt glad i to mennesker jeg aldri har møtt.
Men da jeg begynte å analysere toppbloggerne, kommentere den  som til en hver tid ligger på toppen.  Så var det jo for å lære meg selv noe om hva som “selger”, hva som gir klikk.
Jeg regner med at Kokkejævel, som har tatt reisen fra bunn til topp på en måned, og klart å etablere seg der har gjort seg noen tanker om hva som gir lesere.
Jeg tror “hemmeligheten” bak Kokkejævels suksess er at han skriver godt, han er ærlig – jeg tror overhode ikke han er kynisk – og han byr på seg selv og sine følelser. Sine opp og nedturer. Han fremstår som et helt menneske.

Når jeg nå kan oppleves som kritisk til Kokkejævels innlegg, er det min ærlige mening. Det er de tankene som slo ned i hodet mitt når jeg leste innlegget i går.  Samtidig har jeg nok kunnskap om hvordan blogging virker at det å få et innlegg på forsiden med Kokkejævel i overskriften, en overskrift med en illustrasjon som de skarpeste kanskje opplever som en smule ironisk. Få et slikt innlegg på forsiden en søndag morgen klokka 10…. ja det vil gi meg en del klikk.  i dag er jeg på en 51. plass med 796 klikk.   De tallene håper jeg er høyere imorgen.
Vi har alle et mål om å nå bloggtoppen….
 

16 kommentarer
    1. Fordelene med Kokkejævel, e at han e sæ sjøl – på godt og vondt – og har skrevet sånn i mange år, på facebook, sånn at vi som har fulgt ham, vet at han e sånn som han skriv (og skriv om).
      Det e så velsigna deilig med menneska, som e ærlige.
      Æ trur jo det e ei grense, for kor mye du orke å lese om bryst- og rumpeforstørrelse/forminskelse, sminke, klær osv. Æ les heller Kjerringtanker og Kokkejævel og om han som skal sitte aleine på en holme i Troms i et år. 😀 😀
      Men det e no mæ………..
      Ha en fin søndag!! Håpe dåkker har det litt varmere enn oss. Her e -17.

      1. Ja. Jeg er enig med deg. Kokkejævel er seg selv, på godt og vondt. Og ja, det er det som gjør bloggen hans til en veldig leseverdig blogg. Det og at han er flink til å skrive. En ærlig blogger som byr på seg selv.
        Han med holmen har jeg ikke fått med meg.
        Hvem er det? Høres interessant ut.
        Her er det rundt 0. Håper på litt mer kulde slik at det hvite på bakken holder seg der uten å bli omdannet til is.
        Ha en fin søndag, du og.

        1. Trur bloggen hans heter: Aleine i havgapet (eller nåkka sånt) Såg akkurat at han låg på rundt 30-plass på bloggen.

    2. Jeg mistet også min far når jeg var 11, hmmm. Er det 94. Plass jeg er på? Ikke noe topp for meg, men nå ligger det ikke for meg å skrive et stakkars meg innlegg med en trist overskrift. De lærer jo det på bloggerkurset. Overskrifter som får klikk. Jeg er nok litt for opptatt av ikke å lure noen inn. Du fortjener hver en leser. 🙂 håper jeg kommer på toppen en dag, bare slik at jeg får se hva du skriver om Lillasjel 🙂

      1. En god overskrift handler ikke om å lure folk, men om å fange interessen til leseren, for vi ønsker vel alle å bli lest, også du? Det er veldig mange som ligger høyt oppe som ikke skriver “stakkars meg-innlegg”.

        1. Jeg tror ikke du forsøker å lure folk med en god overskrift. Overskriftene dine er vel stort sett i tråd med innholdet. Jeg derimot kan nok være litt mer spekulativ der…
          Jeg mener heller ikke at du skriver “stakkars meg innlegg” for kynisk og kaldt dra lesere. Det er mange bloggere med uendelige rekker med slike innlegg som aldri kommer på bloggtopplista, eller svært langt ned. Innleggene dine virker ærlige og oppriktige, med en snev av humor og mye varme. Du byr på deg selv. Viser oss et ekte menneske med gode og mindre gode sider.
          Selvsagt ønsker jeg å bli lest! Det er vel litt av, eller hoved-vitsen med å blogge? Ellers kunne vi vel skrevet dagbok, slik som da vi var unge? (Jeg skrev i det minste dagbøker, og de var jeg livredd for at noen skulle lese. )

      2. Jeg har ofte lest diktene dine. De er dype og fine. Jeg unner deg mange lesere, og du har flere ganger vært et godt stykke oppe på lista.

    3. Skal jeg fortelle deg en hemmelighet, Kjærringtanker? Den “geniale” pappa-posten var slett ikke mitt mest leste innlegg i går. På samme måte som når jeg lager en oppskrift fokuserer jeg overhodet ikke på hva andre måtte mene eller tenke om smaken. Jeg lager en rett som jeg syns er god. En som jeg selv ville spist. Retter som er lagd for at mange skal like den smaker ofte ingenting, jamfør ferdigmat.

      På samme måte tenker jeg når jeg skriver. Jeg er selvfølgelig glad for hver eneste leser jeg har, men hvis jeg skulle satt meg ned å skrive for å beholde topp-plasseringen tror jeg at jeg hadde vært borte for lenge siden. Da hadde ordene bare blitt hule og uten mening. Skrevet for å røre, engasjere eller irritere, med vilje.

      Mitt meste leste innlegg i går la jeg ut fredags ettermiddag og ble lest av 20K i går. “Pappa<3" klarte ikke en gang 4K.

      Veien mot toppen er uransakelig 😉

    4. Jeg vet jeg ikke har så mange lesere, men å fortelle meg hemmeligheter i kommentarfeltet er kanskje ikke så lurt. Det hender at det slenger en og annen leser innom.
      Jeg belager hvis jeg gjorde deg irritert, eller du føler at jeg kaller deg spekulativ, for det var ikke meningen.
      Jeg synes du har en bra blogg, og skriver bra. Du fortjener førsteplassen bedre enn Isabell.
      Og veien mot toppen er ikke så uransakelig….

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg