Jeg ser logikken i det nye forslaget til regjeringen. Det å heve pensjonsalderen i takt med forventet levealder.
Hvis en gjennomsnittlig arbeidstaker jobber til han stuper, altså dør sånn ca. den dagen han går av med pensjon, så sparer staten utrolig mye på pensjonskostnader. Ja, da kan det til og med tenkes at staten kan ha en fortjeneste. Noen vil alltid dø lenge før pensjonsalderen, så hvis kun et minimum av oss overlever og blir pensjonister vil pensjonsordningen bli både bærekraftig og økonomisk lønnsom.
Ja, for staten.
Hvis en, som Tonje Brenna, har brukt sitt yrkesaktive liv med å arbeide for partiet, på stortinget og i regjeringsapparatet ja da forstår jeg at man kan fantasere om at en skal klare å stå i jobb til man er både 70 og 80.
I det minste når man så vidt har fylt 36 selv.
Da jeg var 36, i 2002, pendlet jeg 5 mil hver vei til jobb. Arbeidet full turnus med dag, kveld, natt, hverdag og helg. Var aktiv tillitsvalgt. Jeg hadde tre barn på 5, 7 og 11 og foreldre som ikke bare klarte seg selv men var en god hjelp for å få hverdagen til å gå opp.
Når jeg var 36 år skulle jeg og arbeide til jeg var 67, minst.
Trodde jeg.
Nå 21 år senere vet vi at det ikke gikk. I det minste ikke som radiograf.
Jeg har ofte tenkt på Hva hvis jeg hadde kommet inn på Stortinget i 2021?
Jeg sto som nummer to på stortingslista til Rødt i Buskerud. Det var en teoretisk mulighet for at jeg kunne ha titulert meg som stortingspolitiker nå. Hvis et slikt under hadde skjedd, hva da?
Hadde jeg da vært utenfor arbeidslivet i dag, eller hadde jeg klart å stå i jobben som stortingsrepresentant?
Jeg vet ikke, men jeg er nesten siker på at den jobben hadde jeg klart.
Så hva om regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere får en pensjonsalder på 70 eller 80 år, og vi med mer belastende jobber kan beholde pensjonsalderen vi har i dag?
I dag er det en del yrker som har sær-aldersgrense. Det finner vi som oftest i yrker der det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Hva om vi innfører sær-aldersgrenser i motsatt retning til yrker hvor det ikke betyr noe som helst hvordan du fungerer fysisk eller psykisk? Det finnes en god del slike yrker. Ikke bare på Stortinget.
Da kunne vi som er slitne etter et langt arbeidsliv gå av med pensjon som 67 åringer som i dag, og så kunne Tonje Brenna og co stå i jobb til de er 80.
Mange trenger et godt liv etter jobben også, ikke være dønn utslitt og bare sitte der å glo…Jobben er ikke livet…
Tror nok er nok, for for de som er vant med å ha sjefer som er overkikkadorer og glaner deg i nakken dagen lang…
62 år og jeg løper hjem…Man vil ha et liv!
Ja. man vil ha et liv. Jeg tenker at når man er i midten av trettiårene er det vanskelig å fatte hvordan det er å være 60 eller 70.
Veldig enig med deg! Det snakkes om sliteryrker…. men hvem skal bestemme hvem som er slitere? Det vet vi vel best sjøl? En kan faktisk være ferdig i de fleste yrker…. nei, her må de tenke på nytt! 🙂
Hva som er sliter-yrker er som du sier individuelt.
Jeg har ikke noe i mot at folk som har helse og selv ønsker det arbeider til de er 70, men man kan ikke forvente at alle skal ha helse til det.
La folk få tre ut av et langt arbeidsliv før de er oppbrukt.
Enig med deg, dette er veldig individuelt. La lovfesta pensjonsalder være 67. Samtidig som det blir lovfestet at alle som vil kan jobbe så lenge de vil selv, og ikke er til fare for omgivelsene. Og ikke som i statlige bedrifter , som i f.eks. i NRK som MÅ forlate arbeidsplassen når de fyller 70. Da går vi glipp av mange kloke mennesker med livserfaring som vet hva de snakker om. 😉
Ja, la de som kan og ønsker arbeide så lenge de vil for meg. Så lenge de klarer jobben sin på en god måte.
Feilen, slik jeg ser det, er at samfunnet er overopphengt i det forbannede fødselsåret. Fakta er at det er en ekstrem forskjell i fysikk blant de som er like gamle fra en oppsiktsvekkende tidlig alder. En 67 åring er m.a.o IKKE en 67 åring, for å si det sånn, da den som er mest spenstig den ene veien har brått en fysikk som tilsvarer en gjennomsnitts 40 åring, mens det tilsvarende kan bikke over med bøttevis av år den andre veien. Arv og miljø har virkelig nådd sitt peak m.h.t individuelle forskjeller rundt pensjonsalder, hvilket innebærer at de heller burde legge litt ressurser i å få en individualitet i dette pensjonsanliggendet istedet for blint å følge årstallet i passet.
I dette ligger også det faktum at folk forholder seg som natt og dag til denne milepælen i livet. Du har de som rett og slett er slitne og ikke orker mer, du har de som ser frem til å ‘leva loppan’ i full frihet etter å ha fullført sin ‘borgerplikt’, og du har de mange hvis bare tanken på pensjoniststatusen gjør betydelig skade på deres mentale helse som jeg har inntrykk av kommer så alt for lite frem i denne debatten.
Vi ville blitt uendelig mye mer lykkeligere og klokere i livet om vi bare hadde blidt født som åttiåringer og gradvis blitt yngre til vi var 18 år 😉
😀
Ja alder er bare et tall. Man burde ha et opplegg hvor man kunne arbeide så lenge man har kapasitet og ønske om det (og klarer å gjøre jobben). Spreke folk som fint kan bidra i arbeidslivet til de er langt oppe i 70 åra.
Jeg tenker som Solveig øverst her! Man vil jo ha et liv…. 62 er helt innafor. Å jobbe til man er 70 og lengre… på frivillig basis som ekstra er alt mulig,,,,Vet om en dame som jobbet ekstra på et sykehjem til hun fylte 80 år – da var det nok, sa hun 🙂
Ja, man må jo ha et liv også utenfor jobb.