I påsken har det vært opptøyer i flere svenske byer. Politibiler har blitt ranet og stukket i brann. Mennesker har blitt skadet. Det har blitt gjort hærverk  og ramponeringer.  Påskefreden er over, verden trenger seg på her jeg sitter litt i min egen boble på hytta i fjellheimen.

Det er bloggeren “Livet med Vesla” som skriver om temaet på bloggen sin, og hennes innlegg Oppfør dere ordentlig og gå hjem som er bakgrunnen for mine refleksjoner.

Bloggeren (som jeg helt klart burde huske navnet på) sitt budskap er at vi velger selv hvordan vi reagerer når  vi opplever noe som er provoserende.  Jeg er utrolig enig med henne i det.

Hvis en fyr som Rasmus Paludan har lyst til å stå og skrike ut sin hatretorikk mens han tenner på den ene Koranen etter den andre, bøker som han på forhånd har tullet inn i svinebacon, må han da få lov til det. Ingen, selv ikke de som opplever den boka som noe av det helligste som finnes burde  la seg krenke av noe slikt.  Snu ryggen til og gå hjem.

Jeg er jo enig i det, egentlig.

Ytringsfriheten setter jeg høyt. La Rasmus Paludan få lov å stå og lire ut av seg det han vil.  Men er det riktig å bruke så store summer av fellesskapets midler på å beskytte han?

Rasmus Paludan begynte som profesjonell provokatør på turné i de såkalte gettoene i Danmark der han med behørig mediedekning kalte beboerne for menneskelig avfall og sosiale tapere. Han opptrer alltid med politibeskyttelse, i valgkampen i Danmark i 2019 kostet den politibeskyttelsen Danmark over 40 millioner kroner.

40 millioner kroner ble tatt fra det Danske fellesskapet for å beskytte en provokatør som bevisst gikk inn for å provosere.  Han talte på de plassene hvor han vet at han har mest motstand,  ikke der han tror han har flest potensielle velgere.

Og folk lot seg provosere. De opptrådte akkurat slik Rasmussen håpet og hadde forutsett. De rampornerer politibiler, går til angrep på de som beskytter provokatøren. Det kommer til vold og ødeleggelser som også koster samfunnet, fellesskapet, store beløp. Kostnader samfunnet må bære for at en fyr skal få lov å kjøre sin turné som egentlig ikke har noe annet mål enn å provosere og lage opptøyer.

De som utøver volden er ansvarlige for sine handlinger. Samme hvor provoserende du synes det er å se at en fyr pakker bøker inn i bacon for å tenner på de, samme hvor provoserende du finner hans ord og handlinger  så gir det deg ingen rett til å ramporbere alt du ser rundt deg.  Du kan snu ryggen til, lukke øra og gå en annen vei.  Det er ditt valg hvordan du gir uttrykk for hvor provoserende du finner tullingen. Du kunne valgt å ta til motmæle gjennom en kronikk eller din egen lille torgtale.

Rasmus Paludan reiser rundt med politibeskyttelse og provoserer. Vi har helt klare paralleller her I landet. Jeg får jevnlige oppdateringer i min fb strøm om hvor Sian skal holde sitt show neste gang  ikke fordi jeg er en meningsfelle, men fordi jeg som rød og radikal burde tilhøre den andre gjengen. De som lar seg provosere. Jeg vet at mange reiser langt for nettopp å la seg provosere.

Er ikke det litt rart? At man drar lange avstander for å bli provosert?  Ja, jeg vet at man kommer for å “stå opp mot hatet”. Og det å stå opp mot hatet, løgnene, hatretorikken er viktig og riktig. Men er du sikker på at det å tenne på politibiler og vandalisere et torg er den rette måten å “stå opp mot hatet” på? Eller å kastexstrin, egg, tomater eller ukvemsord?

Når Rasmus Paludan sine opptredener i Sverige fører til bilbranner og opptøyer har han ikke da oppnådd akkurat det han ønsker? Opptrer ikke da motdemostrantene som nyttige idioter, brikker i Paludan sitt sirkus?

Den eneste som vinner på disse opptøyene er Paludan, som får medieoppmerksomhet om sin person og sitt budskap. Den som taper  er i dette tilfelle den svenske stat, fellesskapet, som må bruke store ressurser på å beskytte Paludan og gjenopprette ro og orden.

Jeg vet at bilbrenning og hærverk ikke er representativt for flertallet av svenske eller norske muslimer. Antakelig var det mange som deltok i opptøyene som ikke er muslimer.  Jeg antar og at en del av de som deltok i opptøyene i Sverige egentlig ikke lar seg provosere verken av bacon eller Koranen. Det er opptøyene i seg selv som lokker.

Ytringsfrihet er viktig. Også det å verne om ytringsfriheten. Men like mye som de som tenner på biler og gjør hærverk er ansvarlig for sine handlinger. Like mye er vel Rasmus Paludan ansvarlig for sine?

Så hvis ikke Rasmus fikk politibeskyttelse når han skulle ut å provosere.  Hva ville skje da? Hadde han vært like tøff i trynet g stått der i et område hovedsakelig befolket med muslimer og tulla bacon rundt bøker hvis han ikke hadde noen til å beskytte seg?  Mest sannsynlig ikke.

Med frihet følger også ansvar.  Slik er det vel og med ytringsfrihet?  Altså at en som ytrer seg må ta ansvar for sine ytringer?

Jeg har lest flere aviser for å se om jeg kan finne ut hva Rasmus egentlig sa. Hva hans politikk går ut på. Det mediene drar frem er at han vil forby islam, og utvise alle muslimer.

Vet dere, den slags politikk er lett å argumentere i mot uten å bruke verken brennende biler eller gå til angrep på politiet.

For Rasmus som er så glad i ytringsfriheten, mener altså at religionsfriheten bør begrenses.  At en verdensreligion skal forbys. Hvordan kan man egentlig forby en religion, og samtidig værne om ytringsfriheten?  Har ikke enhver lov å mene og tro hva man vil? Hvis man kan ytre hva man vil  må man jo og ha lov å mene det man ytrer. Følgelig må man ha rett til både å mene og tro det man ønsker.  Og hvis et parti som ønsker å styre hva du tror og mener kom til makten, hva var den neste troen eller meningen, oppfatningen, rettigheten de ville ta fra deg?  Retten til å ytre deg kritisk mot det regjerende partiet? Vi har mange nok regimer med slike ledere.  Jeg tror ikke det er et slikt regime hverken svensker eller dansker ønsker seg.

Utvise alle muslimer.  Altså utvise svenske  og danske borgere som overhode ikke hsr gjort noe galt.  Alt fra spedbarn til gamle mennesker som har arbeidet i landet og betalt skatt hele sitt voksne liv.  Jeg regner med at de fleste ser det urimelige i en slik politikk.

Jeg tror man vinner mer med å saklig og fornuftig plukke fra hverandre politikken til slike partier, slike grupperinger enn ved å kaste stein, tenne på biler og lage opptøyer.  Ikke være en del av det sirkuset de ønsker å lage.

Ord bekjempes med ord.