Fokusprosjekt.

I dag er det forventet at jeg skal reflektere over er temaet fokusprosjekt. Når man sitter på ei 60 år gammel hytte hvor nesten alt er som det alltid har vært er det nok av prosjekt å ta tak i. Det er en viss forskjell på hytteliv alla 1965 og hytteliv alla 2025.

Det er lett å skylde på den generasjonen som eide hytta før oss som lot utviklingen stoppe opp, men vi har eid hytta i så mange år at ansvaret for utvikling for lengst er vår.

En del er gjort. De enkleste tingene. Både gardinene og sofaputene fra 65 er for lengst byttet ut, stueveggene er beisa,vi har fått på plass ny ovn og noen nye møbler. Sånne ytre ting som nye isbord og vindskier er og fiksa. Vi har malt kjøkkeninnredning og gulv, fiksa platting og nytt gulv ved inngangen…   Joda, vi har gjort noe, men jammen er det en god del som gjenstår og.

Fokusprosjekt var det det skulle handle om. Hvor bør jeg ha fokuset? Hva bør realiseres først, hva bør gjøres på sikt og hva må forbli drømmer?

Hytta her kommer aldri til å bli et hytte-palass, men med litt mer komfort ville hytta bli brukt langt mer. Det er ikke så mange hytter i dag hvor en må legge ut på langtur når man slal på do og hvor vann kommer fra x antall plastkanner en må frakte med seg fra bygda.

Jeg tror at vi bør ha to fokusprosjekt for denne sommeren. Gjøre noe med utedoen og få laget dobbeltseng på ett av soverommene.  Gamle Gubben Grå er sprek  men jeg ser at det blir mer og mer utfordrende å sprette opp i øverste etasje i køyesenga. I natt tror jeg han nesten slo seg i svime da han skallet hode i tak eller vegg på vei opp.

Utedoen, er min utfordring. Ikke fordi jeg har noe i mot konseptet utedo. Jeg vet noen har det. Men for meg er det mer avstanden til avtrede son er utfordringen. Avstand og føreforhold. Å spurte ekstremt lettkledd ned en islagt sti en vinternatt bare for å tisse er lite fristende og legger en demper på hyttegleden. Å rusle ned på utedoen på dagtid en sommerdag går helt greit. Så avstand til herligheten og en relativt enkel adkomst er det jeg har fokus på. Flytting av utedo er en løsning jeg har skissert.

En annen mulighet, og den helt klart optimale er å lage baderom på vaskerommet. Et rom som er et par trappetrinn ned fra gangen. Problemet med det rommet er at de to trinnene er litt vel høye. Sist jeg var der nede hadde jeg problemer med å komme meg opp igjen.  Steghøyden fra et murt trinn og til dørstokken i gangen er 38 cm. Det murte trinnet 27. Altså trenger jeg ei trapp gjerne med rekkverk på 65 cm utformet på en slik måte at den ikke sperrer døra fra “badeværelse” og inn i vedskjulet. Hvis vi da må ha tilgang til vedskjilet fra hytta. Det er kjekt, men det er kjekt med bad inne og. Jeg vil heller gå ut for å hente ved enn å gå ut for å gå på do.

Her må det tenkes og diskuteres. Noen ganger skulle jeg ønske vi hadde kjøpt en hytte hvor vi ikke kjente historien og tidligere eiere. Det er liksom noen tidligere eiere som blir med i debatten, selv om et par av dem for lengst er døde. Det minner meg forresten på en annen ting. Kanskje de to døde herremennene snart kan rydde vekk barbersakene sine fra hylla på soverommet?

Fokus prosjekt nummer to er lettere å gjennomføre. Sånn rent praktisk. Å lage dobbeltseng på det største soverommet. Men også der er det skjeletter i skapet en må slåss mot. For med dobbeltseng der inne får en ikke åpnet skapdøra. Man kan selvsagt fjerne hele skapet, men hvor skal vi da henge anorakken og nikkersen til Svigermor?  Ikke det at den anorakken hat vært i bruk siden tidlig på 80-tallet.

Jeg har litt å tenke på, og ikke minst noe å overbevise Gamle Gubben Grå om.  Men hadde vi fått i havn disse to prosjektene i løpet av sommeren tror jeg fort hytta ville bli mer brukt. Og nå har vi jo tid både til å gjøre noe her oppe og å bruke hytta.

 

 

 

Roen senker seg.

Det ble hugget og kvistet en del trær med øks for å bevare helligdagsfreden. En del kvister og greiner ble brent i bålpanna. Så forsvant Yngste Sønn. Han var bedt til ei hytte lenger oppe i Valdres.

Freden senket seg her i hytta vår. Vi som mener at bok-lesing og avslapning innendørs også er en del av hyttelivet kunne senke skuldrene.

Gamle Gubben Grå flatet ut på sofaen, hundene foran peisen, jeg fordypte meg på nytt i påskekrimmen og Eldste Sønn plugget inn ørepluggene og plugget resten av verden ute for en stund.

Helligdagsfred

Jeg tror min familie tolker begrepet helligdagsfred på sin egen måte.  Det tror jeg vi fort har gjort i generasjoner. I dag er det Skjærtorsdag. Lov om helligdager og helligdagsfred § 3 slår fast at

På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Vi har masse fjellbjørk på hyttetomta som har knekt eller blitt vindfall. Å starte motorsag  og rydde hyttetomta på den måten går ikke i dag.  Det ville fort bli tolket som utilbørlig larm. Yngste Sønn er et arbeidsjern, og klarer ikke sitte uvirksom.  Han er og en slik fyr som ser alt som burde vært gjort her. Så hva tror du han setter i gang med? Jo å felle bjørkene med øks og bågasag. Noen øksehugg kan da ikke regnes som utilbørlig larm.

Jeg sier ikke noe, er bare i mitt stille sinn glad for at jobben blir gjort. Så jeg tar med meg hundene og rusler avgårde på tur. Det er tåke i dag og. Jeg liker som sagt tåke.

Hadde og tenkt å få et bilde av den gamle løa like oppe i veien her innhyllet i tåke, men der var ikke tåka så tett som jeg ønsket.

Til de som lurer på hvorfor jeg ikke legger ut bilder av de flinke tømmerhuggerne ute, ja for Yngste Sønn har jo selvsagt kommandert både Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn i arbeid.

Hadde du fotografert en fyr med øks og så kunngjort at du ønsket å dele bildet på blogg? Er ikke alle som er så begeistret for mamma-blogger, har jeg hørt….

Påske-yazy

Jeg innrømmer det lett. Jeg lar meg lett lokke av litt sære ting handelsstanden vil prekke på meg. I år ble det påske-yazy. En yazy hvor det ikke er prikker på terningene, men påskefigurer.

Ikke slik at vi trillet bilder av palmeblader eller Jesus med eller uten kors bortover bordplata, nei her gikk det i kyllinger med og uten caps, kvinnelige- og mannlige lam og kaniner som man og måtte bestemme kjønnsuttrykket på. Man kan vel ikke si at en kanin et dame bare fordi hen har kjole og sløyfe? Det samme med et lam. Og hvis man kaller en kylling for “hen”, sier man ikke da at det er en kvinnelig utgave?

Det ble noen rare samtaler i går mens vi fire satt rundt bordet og trillet terninger. Ikke var det alltid like enkelt å se om det var hare mef eller uten sløyfe på terningene i lyset av stearinlysene, eller bestemme seg for hvilken kombinasjon av figurer man skulle forsøke å få.

Var yatzyen et godt kjøp? Tja, vi hadde det da morsomt den tiden vi spillte.

Mere mat.

Jeg beklager. Jeg glemte helt å ta bilde av maten min i går. Mulig det heller ikke var det beste fotolyset. Det ble litt sen middag. Vi spiste ikke før Yngste og Eldste Sønn hadde kommet. Så det var vel middag i stearinlys-skjær sånn rundt klokka 20.

Middagen var biff!. Det er påske, man skal kose seg.

Bildt over er som sagt et arkivbilde. Tenker det er innafor. I der ukemenyinnlegget som ligger over meg å topplista er det mye som er hentet fra arkivet

Påskekrim

Vi har gått tur. Jeg har varmet vann og tatt oppvasken mens Gamle Gubben Grå rydder opp litt ute, brenner litt kvist og kvast i bålpanna. Det regner.

Jeg har satt meg i godstolen med årets påskekrim. Den siste boka til Ole Johan Andersen.  Mulig en forfatter ikke alle har hørt om, men dette er hans 9. krimbok. Jeg har lest de fleste.

Andersen skriver rus-krim. En krimganger med rus-kriminalitet som tema. Et felt Ole Johan kjenner godt. Han har førti år bak seg i politiet, og med narkotika som spesialområde.

Ja jeg er på fornavn med forfatteren. Vi har kjent hverandre i mange år. Han er lokalpolitiker på Ringerike, akkurat som meg. Han for Frp, jeg for Rødt. Likevel er det en mann jeg samarbeider godt med. Spesielt da vi begge to satt i Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd.

Nå koser jeg meg med hans siste bok. Begynnelsen er bra.

Påskevær

I dag ligger tåka tett rundt hytta. Gjør ikke så mye. Jeg liker tåke, jeg. Ikke så at jeg hadde blitt sur om sola hadde skint fra blå himmel, men tåke har og sin sjarm. Ikke minst på bilder.

Så etter en kaffekopp og en tur ned i lia til utedoen tok jeg med meg hundene på morgentur. Det formelig klødde i hele kroppen etter å komme meg ut å fotografere litt før tåka eventuelt forsvant. Ser av yr.no at det ikke er fare for det med det første, men man vet aldri. Været skifter fort på fjellet.

Humøret er bedre på denne kjerringa i dag. Gamle Gubben Grå hadde med power-bank som det ser ut som om han har klart å lade med strøm. Når han og server meg kaffe når jeg står opp og lager frokost mens jeg tar morgenturen med hundene, er det fred og fordragelighet i hytta. Hvis han nå også snart klarer å komme seg ut av pysjen og bli kledd for tur kan det hende den fordrageligheten varer.

Det med tur ser jeg at ikke frister Gamle Gubben Grå. I tillegg til tåka har det begynt å regne. Skal visst fortsette med det mesteparten av dagen.

Han har ikke noe å klage over. Det var yr da jeg, i Evas drakt, var en tur på do ved 4 tida i natt. Gubben påstår at det sludda da han var ute en times tid tidligere i samme ærend. Ah, ingenting er som godt gammeldags hytteliv.

 

Ribbe med salat

Kan man aldri få påskefri? Selv når jeg er på hytta dukker det opp en ukemeny-blogg på plassen over meg på topplisten, og det forventes at jeg skal diske opp med en eller annen deilig rett. Er dere ikke klar over at jeg befinner meg på ei hytte uten innlagt strøm og vann? Alt jeg har å lage mat på er en knøttliten kjøkkenbenk og to gassbluss.

Gamle Gubben Grå bunker opp med lapskaus på boks. Vel, jeg ser ingen grunn til å sitte å spise noe som ser ut som hundemat selv om jeg er tvunget til å leke Anna i ødemarken. På bildet over ser dere middagen vår i går. Brødskive med nøtte-salat og ribbe toppet med litt ripsgele. 

Jeg lagde en salat av noen fargerike salatblader, eple og grovhakkede nøtter. Både valnøtter og hasselnøtter. Laget en dressing av valnøttolje og appelsinjuice. La litt salat på en smurt brødskive, oppå der en god bit ferdigstilt ribbe fra ferskvaredisken nede i Bagn. Toppet det så med en skje ripsgele.

Jeg tror Gamle Gubben Grå var enig med meg i at dette var en del hakk bedre enn lapskaus på boks.

(Til de som lurer, dette innlegget er skrevet og lagt til publisering før jeg skrev dette innlegget. )

Krise!

Som dere kanskje har fått med dere leker jeg Anna fra ødemarken for tiden. Tilbringer påsken på hytta med utedoen langt ned i lia. Her er verken innlagt vann eller elektrisk strøm. Solceller og gass er det vi har som kan minne om moderne komfort.

Når jeg nå ba Gamle Gubben Grå sette telefonen min til lading, jeg har en lader for solcellestrøm. Tar en evighet, men dog. Vet dere hva Gubben svarer da? Jo at det et noe galt med solcelleanlegget, og at det har vært slik en stund!!

Hva gir dere meg? Her harr han med vitende og vilje tatt med seg kjerringa på hyttetur til ei hytte midt i snømassene og med ei mil til nærmeste utedo.  Snart og uten mulighet til å blogge og ta bilder! Nå lever Gubben farlig. Hoster han ikke opp en god løsning i morgen er jeg redd han kan bli offer i kjerringas helt private påskekrim.

 

Vi har funnet snøen

Ser dere, vi har funnet snø!

Ikke det at jeg forstår vitsen med å reise etter snøen nå som den endelig har forsvunnet og våren var kommet. Men er det påske, så er det påske. Da skal man til fjells og nyte livet med gassbluss, stearinlys og utedo. Mest mulig lik påskene Gamle Gubben Grå hadde her oppe i sin barndom på 60-tallet. Komfort og moderne hytteliv er oppskrytt.

Heldigvis holder snøen seg et stykke fra hytteveggen, og det er bar vei både til bil og do. Piggstøvlene står enn så lenge i bilen.