Ikke det at jeg forstår vitsen med å reise etter snøen nå som den endelig har forsvunnet og våren var kommet. Men er det påske, så er det påske. Da skal man til fjells og nyte livet med gassbluss, stearinlys og utedo. Mest mulig lik påskene Gamle Gubben Grå hadde her oppe i sin barndom på 60-tallet. Komfort og moderne hytteliv er oppskrytt.
Heldigvis holder snøen seg et stykke fra hytteveggen, og det er bar vei både til bil og do. Piggstøvlene står enn så lenge i bilen.
På Palmesøndag var vi i Hval kirke. Da jeg leste om den i etterkant fant jeg ut at denne kirken samt kirken på Nes i Ådal og i Begnadalen alle var bygd etter de samme arkitekttegningene tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch.
Tror du man hadde gjort noe slikt i dag? Bygget tre kirker ut fra samme arkitekttegning? Jeg tviler. Nå er det arkitektkonkurranse og konsulentbistand så millionene flyr lenge før en får besluttet hvordan kirken skal se ut.
Arkitekt Christian H. Grosch var ikke hvem som helst, men en arkitekt som er blitt stående som den ledende norske arkitekten på første halvdel av 1800-tallet. Han satte preg på den unge hovedstaden Christiania med de nye offentlige bygningene: Empirekvartalet, Oslo børs, Norges Bank, Observatoriet, Christiania Theater og bygningene til Universitetet i Oslo på Karl Johans gate.
Grosch studerte fra 1820 til 1824 ved akademiet i København.Ved byggingen av Slottet i Oslo var han tegner under Linstow.
Blant andre bygg han har tegnet i Oslo er Basarhallene og Brannvakten ved Oslo domkirke (1840–1854)og Krohgstøttens sykehus.(1859) Grosch fikk senere ansvar for å gjennomføre Linstows plan for gateanlegget mellom Slottet og byen, med modifikasjoner, likesom han planla Youngstorget og tilgrensende gater og partiet omkring St. Olavs gate og St Olavs plass.
Utenfor Oslo har han tegnet flere kirker og andre bygg, blant annet Gamle Hønefoss kirke som brant i 2010. Tro meg, det ble ikke gjenbruk av arkitekttegninger da den nye kirken i Hønefoss skulle bygges etter brannen.
Ja, og så har han altså tegnet tegningene til Hval kirke, Nes kirke på Nes I Ådalen og Begnadalen kirke. De som er bygd etter de samme tegningene.
På vår tur til hytta kjører vi forbi alle disse tre kirkene. Hval kirke har jeg jo skrevet om for noen dager siden. Det er og kirken på det øverste bildet i dette innlegget.
Den neste kirken på turen er Nes kirke. Den ser du på bildet nummer to. Sammenligner du med bildet jeg fant på nett av Hval kirke da jeg skrev innlegget om den, er det lett å se at de to kirkene er bygd etter de samme tegningene
Nes kirke ble utvidet i 1928, da den fikk nytt våpenhus mot vest og nytt kor med sakristi mot øst, begge med saltak. Dette ble tegnet av arkitekt Ragnar Nilsen. Så selv om disse to kirkene i utgaver like, har det forandret seg med tiden.
Jeg har aldri vært inne I Nes kirke, men det har jeg lyst til en gang for å se hvor ulike eller like de er interiørmessig.
Så gikk turen oppover Valdres videre. Neste kirke var Begnadalen kirke.
Her syntes jeg det var vanskelig å se likheten med de to andre kirkene. Noen likhetstrekk var det, men relativt mye var ulikt.
Et lite søk ga meg svaret. Denne kirken er fra 1964. Kirken som ble bygd etter tegningene til Grosch brant I 1957. Denne er tegnet av Arnstein Arneberg. Under planleggingen skal han ha sagt at «Det bør smake skog av denne kirken». Det synes jeg han har fått til på en god måte.
Så var det altså bare to kirker på rad, og ikke tre som var bygd etter de samme arkitekttegningene. Jeg lærte litt i dag og.
Det er Allan som ligger på plassen over meg på topplista i dag. Han er jublende glad. Han har nådd målet sitt. Løpt ei mil på under 50 minutter. Jeg vet ikke om jeg skal gratulere eller kondolere. Jeg synes jo menn i 50-års krisa er et sørgelig syn.
Nå ville nok mange slike menn i 50-års krisa som har nådd sitt eget mål vært rimelige fornøyd med det. Skrytt mye og uhemmet om hvor raske og trente de var, satt joggeskoa innerst i skapet og ikke pusset støv av de før de eventuelt kom i 70-års krisa. Men ikke Allan. Nå er planen å holde formen ved like og kanskje forbedre den ytterligere frem mot “The Artcic Run” i Vesterålen 6. juni der han planlegger å løpe mila, Selvsagt på godt under 50. Så skal han også delta på Midnight Sun Marathon i Tromsø to uker etterpå. I utgangspunktet var mila planen, men nå som han er under 50 på mila allerede nå så begynner han å bli lysten på å søke nye løpeutfordringer sånn med en gang. Det er nemlig lengre distanser på Midnight Sun Marathon enn bare mila……
Det er her det med duell i overskriften kommer inn. For 16. august går Ringeriksmaraton, Norges største maratonstafett av stabelen rett utenfor Drømmehuset. Hadde jeg vært ei korttenkt kjerring i 60-års-krise (blir 60 neste år) så hadde jeg utfordret Allan til duell. Hvem løper Ringeriksmaraton raskest? Eventuelt invitert til parmaraton så vi løp halvparten av den 46 km lange løypa hver.
Heldigvis er jeg ei fornuftig kjerring nesten helt uten konkurranse-instinkt og 60-års-krise. Jeg løpe Ringeriksmaraton, bare tanken er latterlig av flere grunner. Ikke minst at det ville bryte totalt med min image. Folk ville jo tro det har klikka helt for meg bare jeg hadde nevnt en slik vill ide. Så jeg slår den duell-ideen som kom blafrende raskt fra meg.
Under 50 på mila, Allan mål. Jeg lurer på hvor lang tid jeg ville ha brukt på å gå ei mil. Løpe ei mil er utelukket. Å løpe fra Vik til Jevnaker, strekningen til Ringeriksmaraton er utopisk. Jeg ville i så fal måtte hatt med telt og lagt inn et par overnattinger, minst.
Jeg er tung og i dårlig form. Har ikke løpt på en god stund. Ikke siden gymtimene på videregåede en gang på 80-tallet, hvis vi ser bort fra perioden på treningsleiren (arbeidsrettet rehabilitering) høsten 2021. Jeg er lettere nå enn jeg var på mitt største sånn rundt 2017. Godt over 20 kilo lettere, og ja jeg er nok og i bedre form sånn at pusten er lettere og utholdenheten har økt. Men jeg er langt fra den formen at jeg bør utfordre noen til maraton-duell. Ikke føler jeg noen behov for å komme i den formen heller. Jeg er som sagt ikke i 60-års-krisa.
Å trene knallhardt på ei tredemølle er ikke noe som frister. Ikke helvetesuker heller. Tror heller ikke legemet mitt ville ha hatt godt av det. Jeg har pådratt meg noen skavanker opp gjennom årene. Ikke det at jeg hevder at kroppen ville ta skade av å bevege seg, langt der i fra. Men jeg tror ikke helvetesuker på tredemølle er den smarteste formen for trim for meg.
Gratulerer til Allan som har klart målet sitt. Kom gjerne til Ringerike og løp Ringeriksmaraton. Jeg kan rusle bort i veien og heie. Det er jeg ganske god til.
I går var jeg i kirken. Vi var 12 sjeler der. Da var presten medregnet. Det virker som om at tanken på at det sitter 10-12 personer i en kirke her og en kirke der spredd utover landet provoserer enkelte. På en Palmesøndag, starten på Påskeferien for svært mange, er det altså provoserende at noe bruker en times tid på å reflektere over grunnen til at vi har noen ekstra fridager denne uka.
Tenk tanken at myndighetene fant ut at påskebudskapet betyr null og niks for folk, hva er da vitsen med hele påskefeiringen? Med fridagene og helligdagstillegget til de som må jobbe på de såkalte “røde” dagene. Tenk hva vi som samfunn kunne spare hvis vi fjernet hele påsken, jula, pinsen og Kristihimmelsprett. Det ville være en enorm gevinst for samfunnet. De som bestemmer har gjort slikt før. I 1771 forsvant halvparten av datidens helligdager i Danmark Norge i Festdagsreduksjonen (helligdagsreformen). Forordningen ble underskrevet av kong Christian VII 20. oktober 1770, og gjaldt fra og med 1771. Med den forsvant hele 9 Høytidsdager.
Hva tror dere hadde skjedd hvis Jonas og co hadde foreslått å fjerne påsken, pinsen og Kristihimmelsprett? Jula hadde han nok ikke tort å røre. Hvis Brenna hadde snaket om å komme seg opp om morgenen, også på disse dagene. Tror dere ikke det hadde blitt bråk? Tror dere ikke folk hadde kommet med høylytte protester og sinte leserbrev? Hvem tror dere hadde protestert mest og høyest? De 12 sjelene i Hval kirke i går, og deres trosfeller rundt i landet, eller de som sitter opp i fjellheimen og tilber den hellige appelsin, kylling eller påskesola?
Slapp av. Vel er jeg rød og radikal, men jeg tar ikke til orde for en ny festdagsreduksjon. Jeg tror mange har godt av de fridagene påsken og de andre høytidsdagene gir. Jeg vil vel heller være den som tar til orde for å gjeninnføre tredje jule-, pinse- og påskedag, Helligtrekongersdag, Kyndelsmesse, Maria Budskapsdag, jonsokdag, Marias besøkelsesdag, Mikkelsmesse og Allehelgensdag som helligdager. Jeg kommer jo fra helsesektoren. Der gir alle helligdager helligdagstillegg som alltid kommer godt med på en slunken lønnskonto.
Jeg tror og mennesker har godt av de små pausene i hverdagen som helligdager gir. Men jeg skjønner ikke at det kan skade om man skjenker årsaken til at man har fri, til hva som gjør denne dagen eller dagene til en høytid, en tanke eller tre. Er det ikke bare historieløst å fortrenge årsaken til at man har fri? Mister vi ikke i samme slengen litt av vår kultur?
Jeg pynter med påskekyllinger, lar påskeharen komme med påskeegg, leser påskekrim og ser på påskeskirennet som min families viktigste tradisjon i påsken og vil absolutt ikke ta kosen fra noen. Ja jeg blir til og med på denne merkelige, noe sære tradisjonen med å reise etter vinteren når den endelig ar forsvunnet. I morgen setter også jeg snuta mot påskefjellet og hytta med utedo langt ned i lia.
Jeg tror ingen foreldre reagerer om Påskeharen tar seg en tur innom barnehagen før påske, ja hvis det han har med i egget er vegansk, og uten sukker da. Men hvis Jesus tok en tur innom den samme barnehagen, ja da ville det bli ramaskrik. Og nei, det ville ikke være foreldrene som tilhører en annen religion som ville skrike høyest. Det burde være et tankekors for flere enn meg at det er mer greit at barna tror at haren legger egg enn at en skjeggete mann døde for våre synder.
La oss kose oss i høytidsdagene på den måten vi selv finner best. Om det blir ved å besøke utedoen langt nede i lia eller nærmeste kirke. Det ene utelukker jo heller ikke det andre. La oss bryte brødet og drikke vinen, enten det gjøres ved alterringen eller rundt bordet på familiehytta. La folk ha by-påske, hytte-påske, hjemme-påske, arbeids-påske eller den påsken de selv ønsker eller har mulighet til. La oss ikke provosere om kirkeklokkene skulle kime, naboen skulle snekre platting, eller unger leker på trampoline. La oss ha litt mer forståelse for at ikke alle tenker, tror og mener det samme som oss. La oss ikke provosere at noen går i kirken og leser Bibelen, eller at andre heller vil sitte i hytteveggen og lese krim.
Men la oss ikke bli så historieløse at vi glemmer årsaken til at vi har fri disse påskedagene, og la oss ikke provosere at noen fremdeles tror på påskebudskapet og grunnlaget for høytiden. Uten dem ville vi jo ikke ha noen grunn for å ha fri i det hele tatt.
Nok en gang en av disse ukemeny-bloggene på plassen foran meg på topplista, så nå vil denne kjerringa forsøke seg med et aldri så lite forslag til hva du bør ha på menyen på Langfredag. Et forslag som er både godt, tradisjonsrikt og faktisk har en lang tradisjon for å bli servert nettopp på Langfredag. Kanskje ikke over hele landet, men i det minste i Østfold og deler av Akershus. Server ertesuppe. Du vet, sånn god gammeldags ertesuppe kokt på svineknoke og med tørkede gule erter. Langfredagserter kaller de det på de kantene av landet.
Jeg var ikke klar over denne tradisjonen før jeg i høst skrev innlegget Mimring rundt temaet ertesuppe..og en leser fra Østfold gjorde meg oppmerksom på den.
Fra gammelt av var uka mellom Palmesøndag til Påskeaften kalt Den stille uke. Man skulle ikke ringe med kirkeklokker eller eller bruke orgelet i gudstjenester. Man skulle og utenfor kirken føre et rolig liv og føle på tomhet og savn.
Den stilleste av alle dagene var Langfredag. Da skulle folk helst ikke gjøre noe som helst. Derfor passer det så godt med ei ertesuppe som står og putrer på kjøkkenet og passer seg selv. Ifølge matblogger Rita Hjertaas Teigen pleide man å la fleskeknoka ligge i saltlake fra jul til påske. Da ble den skylt godt og kokt. Ertene ble lagt i bløt dagen før.
Mulig du ikke har en fleskeknoke liggende siden jul, men det går jo an å jukse litt. Få tak i en svineknoke i løpet av uka så har du god og tradisjonsrik mat du kan servere med litt bakgrunnshistorie til når dere benker dere rundt bordet på langfredag.
Vi hadde lammelår til middag i går. Kanskje det går an å koke ertesuppe på restene av et lammelår? Jeg googler raskt i stedet for å spørre Gamle Gubben Grå. Tro meg, det får mye raskere. Jo, det går fint å koke suppe på restene av et lammelår slik jeg trodde. Hvor gjorde du av restene av lammelåret? spør jeg Gamle Gubben Grå. Det kan jeg ikke google meg til. Jeg ren skar det. svarer Gubben. Restene ligger i kjøleskapet. Hvor gjorde du av knoken? blir da mitt oppfølgingsspørsmål. Jeg kastet det. svarte Gubben. Så vi an ikke koke suppe på det. mer konstanterer enn spør jeg. Nei, svarte Gubben. Jeg kastet det sammen med ørret-moos-restene. Vi skal definitivt ikke koke suppe på det roper Yngste Sønn og jeg i kor.
Da gjenstår det å se om jeg går til anskaffelse av en svineknoke og noen tørkede gule erter før langfredag. Den som følger med på bloggen her får kanskje svaret.
Jeg lurer på hvordan hun har fått for seg at det valfarter horder av mennesker til kirken. De lange køene av bilen som slynger seg oppover Hallingdal, Valdres eller andre fjellstrøk er ikke enn kø av mennesker på åndelig søken mot kirken. Det er til fjells de skal. Det er hytter, lammelår og påskekrim som kaller, ikke kirkeklokker.
I dag, på selveste Palmesøndag tok jeg turen til Hval kirke for å kunne bevise min påstand om at det ikke er horder av mennesker som valfarter til kirken. Bildet over er tatt midt under høymessen. Synes du ser horder av mennesker? Vi var totalt med presten 12 i kirkerommet pluss organisten oppe på galleriet. På bildet er presten gjemt bak søylen. Vi var så få i kirkerommet at det var nesten pinlig å ta frem telefon for å dokumentere.
Hval kirke er kirken på Hallingby, 6 minutters kjøring fra Drømmehuset. Jeg har aldri vært inne i denne kirken før. Det var og en god grunn for å dra dit. Jeg er, som rn del av leserne mine har forstått, veldig glad i kirker.
Kirken ble oppført etter de samme tegninger som arkitekt Chr. H. Grosch hadde utarbeidet 1854 for ny kirke i Begndalen, som sto ferdig 1859. Nes kirke i Ådal ble også bygget etter de samme tegninger og innviet 1860. Hval kirke ble innviet l. okt. 1862.
Opprinnelig hadde kirken rosa tømmervegger. I 1924 ble den panelt innvendig og trukket med maskinpapir som ble malt av Torvald Olsen Søhol.
Altertavle med maleri av oppstandelsen, kopi etter Adolph Tidemand malt av C. Brun i 1879. Altertavlen er gitt av stortingsmann David Swensen, Skollerud.
Orgelet sies i «Norges kirker» å være bygget av Jørgen Filtvedt i 1890 og skal være det eneste Filtvedt-orgelet som er bevart og i bruk uten endringer. Det er i så fall bemerkelsesverdig gammelt.
Klokkene er støpt av J. Warner &; Sons, London. De er fra kirken var ny.
En ganske så vanlig norsk bygde-kirke med andre ord, uten den mest spennende historien. Ble selvsagt litt nysgjerrig på han stortingsmannen..
Samme hva man mener om kristendommen er det liksom ikke til å komme utenom at kristendom og påske henger sammen. Ingen kristendom, ingen påske. Enten det er flukten fra Egypt, Jesus død på korset eller slaget ved Nesjar man ønsker å markere så har påsken noe med kristendommen å gjøre. Det er kanskje litt å tenke på der du sitter i solveggen på hytta og tenker at påsketradisjon handler om Kvikk-Lunsj, appelsin og Påskekrim. Så er det jo selvsagt opp til den enkelte hvor mye vekt man legger på det religiøse.
Vi skal ha lammelår til middag i dag. Lam i påsken er også en tradisjon. Akkurat som Kvikk-Lunsjen. Påskelam har lange tradisjoner- Helt fra offerlammet som jødene ifølge 2. Mosebok ble pålagt å slakte og spise rett før flukten fra Egypt. De skulle også smøre litt av blodet dørstolpene sine. Slik ville Gud kunne se hvor det bodde israelitter, og spare dem, når han gikk gjennom landet for å straffe egypterne for hvordan de hadde behandlet israelittene. Denne offerskikken skulle gjentas hvert år, og til alle tider, til minne om disse hendelsene (2. Mosebok 12, 21–28).
Plutselig ble jeg usikker på om det er politisk ukorrekt å spise lam denne påsken. Det kan jo ses på som en støtte til Israel. Jeg mener israelittene smørte jo lammeblodet på dørstolpene og unngikk derved at deres førstefødte sønner ble drept, mens Guds utsendte engler eller hvem det var drepte alle førstefødte Egyptere. Jeg tror jeg må lage Maqluba med lammekjøtt senere i påsken. Det er en palestinsk rett.
Jeg har ingen palmer. Så det blir ikke pyntet med palmeblader i Drømmehuset i dag. Ikke med så mye annen påskepynt heller, antakeligvis. Påskepynten er fremdeles på loftet. Kanskje kommer den ned i løpet av dagen. Det er lite med palmeblader i esken med påskepynt. Mest kyllinger, påskehøna og noen egg. Og påskekrus. Jeg vil gjerne ha ned den store gule påskekoppen min.
Grunnen til at jeg nevner palmer er selvsagt at det er palmesøndag i dag. Da pynter man med palmeblader eller andre vintergrønne busker. Jeg gidder ikke dra inn kvister fra tujaen. Det minner meg mer om jul enn påske. Palmesøndag var da Jesus red inn i Jerusalem søndagen før han ble korsfestet. Det sies at folket hilste han ved å legge palmeblader foran han der han kom ridende på eselet sitt.
Bildet over er ikke fra Jerusalem. Det er fra Mølen i Vestfold. Likevel har det noe med kristendommen og Palmesøndag å gjøre. Slaget ved Nesjar var et slag mellom Olav Haraldsson (Olav den hellige) og allierte norske stormenn under ledelse av jarlen Svein Håkonsson. Slaget fant sted palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen. Skalden Sigvat Tordsson var til stede og forfattet Nesjarvisene kort tid etter slaget. I Sigvats dikt nevnes en ukedag for første gang i norsk historie. Slaget skjedde palmesøndag til tross for at kirkelederne på den tiden mente at fyrstene skulle innstille krigføringen på kirkens festdager.
I følge Snorre var det Olav Haraldsson som først gikk til angrep på Svein jarl, Erling Skjalgson, Einar Tambarskjelve og de andre høvdingene. Mulig jeg tolker litt vidt her, men det kan jo tyde på at selveste Olav den hellige ikke tok det der med helligdagsfreden så nøye. Sikkert greit å få med seg til alle de som har tenkt å bruke påsken på å stelle i hagen eller snekre platting.
Nyt fridagene, folkens. Men husk at uten kristendommen ingen påskeferie.
Denne versjonen som vi fant oppskrift på i Magasinet for 29. mars 2025 serverte blåskjellene med rotfrukt-fritter, altså “pommes-friittes” laget av pastinakk, søtpotet, gulrøtter og rødbeter.
Jeg surret litt finhakket løk og hvitløk i litt smør, tilsatte hvitvin og fløte og dampet blåskjellene under lokk til de åpnet seg.
Serverte så blåskjellene sammen med frittene og aioli. Virkelig snaddermat som passer godt på vår og sommer. Gjerne mat å nyte ute på terrassen.
Jeg trakk hønelua godt nedover hodet, tok på meg den påskegule boblejakka fra Sparkjøp, vottene med elg på og stappa føttene ned i piggstøvlene. Så kjørte vi ned til Eldste Sønn, spente et par ski fast på taket av bilen, Eldste Sønn krabba inn I baksetet, og så fortsatte ferden. Da vi passerte temperaturmåleren i Hønengata viste den 13 varmegrader. Det var tid for storfamilien sitt årlige påskeskirenn.
På Damtjern, der vi tradisjon tro samles til dette rennet, var det (heldigvis) ikke snø. Eller det var snø på vannet men det virket ikke som isen under snøen var særlig trygg. Vi testet den ikke så veldig men noen kastet steiner på den og de fleste av de gikk tvers gjennom isen.
Vi var 19 stykker i aldersspennet fra 4 til 62 år som møttes. Det var null-løp, grilling og leting etter påskeegg.
Vandrehøna var det ikke jeg som vant. Kanskje ikke så rart siden jeg er tidtaker og ikke deltar i selve løpet, eller skirennet de årene det er snø for den saks skyld.
Det har vært en flott dag. Har kost meg med alle mine på skauen.
Vivian forteller i sitt innlegg om en sønn som maser på moren om påskepynt. Her i Drømmehuset er det omvendt. Her er det jeg som maser på Yngste Sønn om å få påskepynten ned fra loftet. Pymtinga skal jeg nok klare å ta meg av, og er vel ikke så veldig interessert i å overlate til noen andre. Men jeg skulle gjerne ha tak i påskepynten.
Yngste Sønn bor på loftet, og trappa er fylt opp av hans ting på mellomlagring mellom etasjene. Å bære en eske med påskepynt ned den trappa uten å tråkke i stykker noe eller snuble i noe og risikere knekte ben, armer eller nakke ser jeg på som en utfordring. Derfor maser jeg i stedet for bare å gjøre jobben selv.
Jeg tror sønnen til Vivian ser et langt større behov for å få pyntet til påske enn det Yngste Sønn har. Han mener at hvis han bærer den påskepynten kommer jeg bare til å mase om at han skal bære den opp igjen om en uke eller to. Noe han for så vidt har rett i.
Jeg tror at hvis jeg skal ha et håp om snarlig påskepynt her i Drømmehuset bør jeg satse på å vinne “Vandrehøna” på familiens påskeskirenn senere i dag. (Nei. Jeg har ikke tenkt å gå på ski. Jeg tror knapt det er snø dit vi skal.)
