Noen av dere har sikkert ventet på mine svar på Andrea Sveinsdottirs spørsmål på sin blogg. Her kommer de.
Hvordan bunad har du og har du en tilknytning til den eller synes du bare den var fin?
Jeg har Vestopplandsbunad. Mamma var der fra.
Nå har jeg ikke kommet inn i den bunaden siden barnedåpen til Eldste Sønn. Det var i 1995.
Men jeg har bunad.
Tips til hvor man kan kjøpe fine vaser som ikke er alt for dyre?
Fretex -eller andre bruktbutikker.
Topp tre sminkeprodukter?
Bruker utrolig lite sminke.
Har du og Gamle Gubben Grå
venner og familie som bor i Oslo?
Svigermor og Svoger bor i Oslo.
Vi har og noen bekjente i hovedstaden. Mer bekjente enn venner.
Jeg har og to kusiner som bor i Oslo.
Ser du for deg et frieri i løpet av 2021?
Nei så senil er ikke Gamle Gubben Grå at han har glemt at vi er gift.
Ikke tror jeg det er noen andre som kommer til å fri til meg heller…
Hva liker du minst og mest med jobben din?
Det jeg liker best med radiografyrket er pasientkontakten. Det å bidra til at pasientene få riktig diagnose. Også liker jeg at ingen dag er lik. Man vet aldri hva vakta vil romme når man kommer på jobb.
Det jeg liker minst at fokuset blir dreiet mer og mer mot penger og bunnlinja enn på trygg og god pasientbehandling.
Hva heter fargen på soverommet?
Jeg tror det er røk-blå.
Hvordan vil du beskrive personligheten til Charlie Chihuahua?
Lat, og klengete. Vil helst ligge tett inn til meg hele tiden.
Har du tips til å ikke bli nervøs for å presentere ting foran mange mennesker?
Fest blikket på en alliert i salen. En du kjenner og som du er trygg på.
Ha på deg klær du føler deg vel i.
Husk at dustammer, nøler og høres mye dummere ut i dine egne ører enn i andres.
De fleste som har stått foran en forsamling har overlevd.
Pleier du å krølle håret eller har du krøller naturlig?
Her er det ikke mye krøll Og ikke mye å krølle heller.
Kommer vi til å se deg på tv-skjermen i 2021?
Kanskje det….
Hvor finner du inspirasjon til middagsoppskrifter?
Jeg samler på alle oppskrifter jeg finner i blader og aviser og har de i en kurv i bokhylla. Såt ar jeg bare den øverste oppskriften…(eller blar nedover i bunken til jeg finner noe som frister,)
Så sitter jeg her ved PCn og skal lire av meg noen betraktninger om toppbloggerne igjen. Lokalavisa fra i går ligger fremdeles ulest på bordet. Er liksom ikke venner med de. Jeg klikker meg inn på lista. Jeg er fremdeles på femte plass. Det er litt gøy. Men det blåser såpass på toppen at jeg nesten gleder meg til jeg kommer litt lenger ned på lista, der man er litt mer i le.
Kokkejævel er som vanlig på topp. Med litt engstelige fingre klikker jeg meg inn. Jeg har ligget i natt og vurdert om jeg bare skulle droppe hele fyren. Det ville gjort livet mitt enklere akkurat nå. Men samtidig – hvis jeg ikke skriver om Kokkejævel i dag, vil kommentarfeltet mitt fylles med spørsmål, folk ville gjette og trekke konklusjoner og vi ville ha hele sirkuset i gang igjen. Tanker rundt dette tema har kvernet rundt i hodet mitt i natt.
Heldigvis kom selveste Kokkejævel meg til unnsetning.
For når jeg klikket meg inn på innlegget han hadde . skrevet like før klokka 9 i dag ble jeg sittende og smile. Ja jeg tror jeg til og med humret litt for meg selv. For dette var mesterlig skrevet. God gammel Kokkejævel stil. Sånn vi liker det. Selvironisk og lun. Bra jobba!
Og mesterlig bloggarbeid er det og. Letter på sløret om den nye boka – samtidig som han reklamerer for restopplaget for den gamle.
Om jeg kommer til å kjøpe den nye boka? Vel vi har ei stor bokhylle med kokebøker allerede… usikker.
Dette er skrevet helt uten ironi. Jeg mener hvert ord.
Så til dere, “blodfansen min” I dag vil jeg ikke ha noen negative kommentarer om Kokkejævel inne i mitt kommentarfelt. De kommer til å bli slettet. Har dere noe pent å si er kommentarene hjertelig velkomne. Men jeg har heller ikke noe i mot om dere bare forbigår han i stillhet.
Ida Wulff. har fremdeles ikke kommet med noe nytt siden hun uttalte seg skråsikkert om hvordan man bør oppdra tenåringer.
Det har jeg skrevet om i innlegget 10.000sidevisninger!!!!!!!!!—og flere til
Andrea Sveinsdottir har et “Ukens spørsmål” innlegg. Og dere vet hva det betyr. Jeg må komme med et innlegg hvor jeg svarer på alle Andrea sine spørsmål. Her kommer dere til å få svar på alt fra bunad til matoppskrifter.
Monica Vederhus sin overskrift “Han er sammen med en blogger” får tankene mine inn på noe viktig.
For alle vi som blogger, som utleverer litt eller mye av våre privatliv vi har noen i vår nærhet som blir påvirket av vårt valg om å blogge.
Det kan være små irritasjonsmomenter som at vi må ta bilde av maten før vi spiser den, at det viktigste med en tur er bildene eller at du velger kafebord ut fra hva som vil dukke opp i bakgrunnen når du tar bilder.
Det kan og være langt større belastninger.
Som jeg skrev i innlegget Jeg har skværa opp med Kokkejævel skrev jeg at jeg beklager at min blogg har vært en belastning for Kokkejævel og hans familie. Jeg mener den unnskyldningen ærlig og oppriktig.
Ikke minst med tanke på Kokkejævels familie ønsker jeg at det blir fin oppførsel i kommentarfeltet Det var et par overtramp der i går som jeg dessverre lot få stå litt for lenge De er slettet nå. Men jeg skulle ha slettet de før. Det beklager jeg.
Jeg er glad Kokkejævel tok kontakt og gjorde meg oppmerksom på de, slik at jeg ved andre gangs gjennomlesning forsto at dette selvsagt kunne oppleves belastende.
Bloggeren på femte plass, som jo egentlig burde ligge øverst. Kjerringtanker er uten tvil den beste bloggen på bloggtopplista
Og jeg må jo minne dere om hvorfor jeg blogger. Jeg skulle komme på toppen, tjene haugevis av gryn – og få alle til å stemme Rødt.
Jeg er nesten på toppen. Det er over et halvt år til valget, så det målet har jeg litt god tidpå å nå – men den haugen med gryn har jeg dessverre sett mindre til.
Er det noen som ønsker å inngå samarbeid med Kjerringtanker er det bare å ta kontakt på mail. Dere vet kjerringer på 50+ leser bloggen min, og de er en kjøpesterk gruppe som gjerne går bananas i nettbutikker og gjerne unner seg en helgetur med gubbe eller feil mann
I går fikk jeg et spørsmål på bloggen min om hvorfor jeg var medlem av akkurat Rødt.
Det var et godt spørsmål, og gode spørsmål fortjener gode svar.
Jeg fant vel i tidlig ungdom ut at jeg hørte til på venstresiden i norsk politikk. Det har slik jeg ser det litt med grunnholdninger å gjøre. Om man er mest opptatt av felleskapeller individualisme, av penger og profitt eller om mennesker. Mange er sikkert uenig med meg i den inndelingen, men det er slik jeg tenker. Venninna mi var aktiv i AUF, men jeg følte ikke at det liksom helt var partiet for meg.
Men jeg var ikke politiskaktiv før jeg var voksen.
Da vi bodde i huset i skogen meldte jeg meg inn i SV, og ble fort med i styret av det lokale SV laget.
Men det var en del av de sakene som vi diskuterte idet lokale SV laget hvor jeg ikke helt var enig med resten av de i styret. Mest i lokalpolitiske spørsmål.
Men jeg husker Kristin Halvorsen var i bygda invitert på et sånt åpent møte på samfunnssalen i bygda. Jeg husker ikke tema nå, men jeg spurte Kristin Halvorsen et spørsmål under spørsmålsrunden etter innledningen hennes og at jeg ikke var fornøyd med svaret. Det var en for teoretisk løsning på problematikken. Den ville ikke fungere i praksis.
jeg vet at jeg grunnet på dette lenge. Var partilederen så lite praktisk innstilt, eller svarte hun arrogant? Jeg visste ikke helt hva jeg mislikte mest. Og det var litt vondt, for jeg hadde alltid hatt sansen for Kristin Halvorsen.
Da vi flyttet til Drømmehuset og ny kommune tenkte jeg på å engasjere meg politisk, men det ble liksom litt med tanken. Lokalpolitisk kan jo enkeltmedlemmer ha mye å si om hvordan du opplever et parti. Og jeg var usikker på om SV var mitt parti.
Jeg husker at jeg hadde en runde på de forskjellige partienes stand på torget under stortingsvalgkampen 2009. Jeg brukte mest tid på SV sin stand. Men fikk ikke skikkelig svar på hva de mente om de sakene jeg var opptatt av. Blant annet organisering av sykehus. Jeg tok turen videre til de andre partiene, mulig med unntak av Frp. På Rødt sin stand møtte jeg ei som hadde de riktige svarene, og hun viste meg og at det sto i partiets program. Litt senere på dagen kom jeg og i snakk med lederen i det lokale Rødt laget, en “legende” i Ringerikspolitikken som jeg hadde stor respekt for gjennom det jeg hadde lest av leserinnlegg og uttalelser i lokalavisen.
Men Rødt var ikke partiet mitt. De var alt for radikale, kommunister for meg. De var for Væpna revolusjon og ville sikkert fjerne all privat eiendomsrett, noe som fikk bondejenta i meg til å stritte.
I 2010 gikk lederen av SV og Rødt her på Ringerike ut i avisen og kunngjorde at de ønsket å lage en fellesliste med Rødt, SV og uavhengige sosialister til Kommunevalget i 2011, og lurte på om noen uavhengige som i dag ikke drev med politikk kunne tenke seg å være med på en slik liste.
Det var midt i blinken for meg! Så jeg tok kontakt. Fikk raskt være med på å utforme programmet vårt i en arbeidsgruppe som besto av 2 fra Røst, to fra SV og to av oss som hadde meldt oss som uavhengige. Det var utrolig gøy. Politiske debatter om hva vi skulle ha i programmet. Og jeg koste meg med engasjerende arbeid. Hyggelige folk, fra begge partiene, god tone oss seks i mellom Da nominasjonsmøtet kom ble jeg nominert på en annenplass på lista. Det var utrolig gøy og være med på å lage et program, skaffe mange nok underskrifter til å få lov til å stille liste (300) Arbeidet i Solidaritetslista var utrolig givende! Jeg følte og at jeg hadde stor innflytelse på programmet.
For eksempel hadde Hønefoss Kirke brent ned noen år i forveien. Det å få gjenreist ny kirke var et evig mas til kommunen om penger. Ingen av de andre i gruppa var kirkegjengere. Det var ikke deres “klubbhus” som en av de sa. Så plutselig gikk debatten på at vi kanskje skulle ha i programmet vårt at vi ikke skulle gjenreise kirken. Jeg argumentere for mitt syn, men de tok meg ikke helt alvorlig. For de betød nok ikke en kirkebygning det samme som for meg som har min barnetro og gjerne går i kirken en gang i blant.
Vel, vi hadde en avtale om at hvis du skulle stå på lista måtte du være enig i det som sto i programmet. Eller du måtte ved en debatt i kommunestyret stemme i tråd med programmet. Det var jo det du gikk til valg på.
Jeg kunne aldri stemme for at kirken ikke ble gjenreist.
Jeg hadde to barn begravet på den kirkegården, og jeg savnet kirken.
Så jeg tok på meg jakka, tok veska over skuldra og sa at da måtte jeg trekke meg fra lista. Jeg kunne ikke stemme mot å bygge kirke.
Min deltakelse var vidt viktigere for dem enn å ikke bygge kirke, så vi lot være å ha noe om det i programmet.
Min første ørlille politiske seier.
Vel, jeg var for ukjent ved det valget. Jeg kom ikke inn i kommunestyret selv om vi fikk inn tre.. Ble andre vara Litt nedtur. Men det var jo gøy å bli vara. Og så ga de meg fast plass i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd. Jeg vr fortsatt med, og jeg fikk møte i kommunestyret en del ganger den perioden.
Fire år senere Kommunevalget 2015. SV ville ikke lenger være med i Solidaritetslista. Men Rødt og uavhengige fortsatte samarbeidet, selv om noen av de uavhengige og falt fra. Jeg ble listetopp og “ordførerkandidat”. Men vi fikk bare inn en representant og Nanna slo meg med flere kumuleringer. Så jeg fortsatte som vara til kommunestyret og med fast plass i Hovedutvalget. Vi gikk alltid gjennom sakene som skulle opp i kommunestyret sammen, og selv om jeg ikke var i salen var det gøy å følge med på det politiske arbeidet. Jeg ble mer og mer engasjert.
Høsten 2016 skulle Høyre og Rødt ha et felles folkemøte om eldreomsorgen i kommunen. Hvordan det kom i stand er jeg usikker på. Jeg var jo ikke medlem av Rødt. Men Kristin Øhrmen Johnsen som var en av Høyres representanter i Helsekomiteen på stortinget og Bjørnar Moxnes skulle delta. I forkant av folkemøte skulle Øhrmen Johnsen og Bjørnar Moxnes på omvisning på et av kommunens sykehjem. (Det nyeste og fineste). Og fordi jeg var Solidaritetslistas representant i Hovedutvalget or Helse- Omsorg og Velferd ble jeg invitert med.
Jeg ble og invitert med på en pizza sammen med Rødt og Moxnes mellom omvisningen og møtet. Samarbeidet i Solidaritetslista (sol) ble tema rundt bordet, og det at jeg var i Sol og ikke i Rødt. Ikke noe negativt, bare en kjensgjerning. Jeg hadde aldr følt på noe press for å melde meg inn i Rødt. Plutselig satt Bjørnar Moxnes øynene i meg og spurte hvorfor jeg ikke var medlem. Jeg hadde et godt svar. Sjelden jeg er skåret for tungebåndet, Og folka fra Rødt poengterte for Moxnes vårt gode samarbeid.
Men en tanke var sådd.
Jeg følte meg veldig hjemme sammen med folka fra Rødt. Sånn lokalpolitisk var de helt klart min flokk. Jeg grunnet på det et par måneder, og meldte meg inn rundt nyttårstider 2016/2017. Mange har liksom litt forutsatte meninger om Rødt. Det kan dere lese om i innlegget Jeg en ekstremist??? fra 2015. Det hadde jeg og, men jeg tok sjansen.
Litt tilfeldig var det jeg som ble utskremt representant til Rødt sitt landsmøte 2017. Det var ingen av de andre som hadde lysteller mulighet. Så helt ny i partiet stilte jeg opp som lokallagets eneste representant på Landsmøte.
Det var skremmende å gå inn i salen. Jeg kjente ingen.
Og selv om det som på et hvert landsmøte og i et hvert parti var mye rart, og mange litt merkelige resonnement. som ble framført fra talerstolen fra enkelte følte jeg meg ganske raskt hjemme. Dette var min flokk. Her var fagforenings-kjemper fra Odda, og folk som brant for lokalsykehusene som meg. Jo her hørte jeg til.
Jo mer jeg leste av Rødts program, jo mer og mer overbevist ble jeg om at dette var riktig parti.
Vet dere for eksempel at Rødt er i mot bompenger? Vi mener at infrastruktur som veier må finansieres av det offentlige. Bompenger er en ekstra skatt som slår urettferdig ut, formens de med god råd har råd til å suse gjennom bomringer så ofte de måtte ønske, kan bompengene være det som gjør at barn fra lavinntektsfamilier ikke kan delta på fotballtrening .Familien har ikke råd til de antall bompasseringer kjøring til trening krever.
Siden jeg har så manges øyne rettet mot meg for tiden, så gjelder det å få fokuset over på noe langt viktigere enn sutrete selvhøytidelige bloggere. La oss snakke om en av mine viktigste politiske kampsaker. La oss snakke om hvordan sykehusene i Norge er organisert. Og jeg skal love dere dette blir satire av aller høyeste klasse med mange gode retoriske poeng.
Som de fleste sikkert har fått med seg så heter det ikke sykehus lenger. Det heter Helseforetak kalt HF. Et Helseforetak HF kan bestå av ett eller flere sykehus, og noen Helseforetak, sånn som Sykehuspartner HF består ikke av noen sykehus i det hele tatt. Men la oss glemme Sykehuspartner i dette innlegget. De fortjener i grunn et eget innlegg.
Tilbake til sykehusene, eller HF ene. Jeg tror dere alle skjønner at for å drifte et sykehus så trenger man en sjef på toppen. En Direktør som skal ha oversikten, se hele bildet og ta de riktige avgjørelsene. Så hvis vi er enig om at et sykehus trenger en Direktør. Hvor mange direktører trengs det hvis man slår sammen 4 sykehus til ett HF? Riktig. Svaret er 17.
Hvis du nå febrilsk teller på fingre og tær og har kommet frem til 4, eller hvis du er skikkelig skarp 5. Fire underdirektører og en over-direktør, også kalt Administrerende Direktør, så forstår jeg at du har sånn ca 12 direktører du ikke helt forstår hva holder på med. Jeg skal prøve å forklare.
Eller, jeg kan ikke gi en fornuftig forklaring på hvorfor alle må være direktører. Den fornuftige forklaringen på det tror jeg ikke finnes. I det minste har ikke jeg gode nok pedagogiske evner til å finne en forklaring som jeg klarer å få til å høres fornuftig ut. Det nærmeste jeg kommer er at det må være direktørstillinger med dertil hørende direktør-lønn for å lokke til seg de “riktige” folka.
Men altså la oss for eksempel ta ambulansene. De kjører ut av sykehusene, mellom sykehusene og mellom sykehus i forskjellige HF. Hvem av direktørene ved de fire forskjellige sykehusene skal være direktør for dem? Det sykehuset sykebilen kjører til eller det sykehuset kjører fra? Sånn kan det bli mye krangling om. Så derfor er det best at sykebilene får sin egen direktør. Man har direktør for medisinske støttefunksjoner og direktør for ikke-medisinske støttefunksjoner, for psykiatri og rus, og for økonomi. Man har direktør for kompetanse og direktør for inkompetanse og sånn kan jeg fortsette.
Hvordan de forskjellige HF ene organiserer seg og direktørene sine varierer. Men så vidt jeg kan se er antall direktører i norsk sykehusvesen stadig økende.
Og jo flere direktører det blir, jo raskere må de som jobber på gulvet, de som jobber direkte med pasientbehandlingen løpe. Det må i snitt effektiviseres med to radiografer eller annet helsepersonell hver gang man skal finne penger nok til enda en direktørlønn.
Alle disse direktørene må jo selvsagt ha sine staber, Folk til å holde orden på møter, skrive referat og ordne alt det praktiske. Jo flere direktører jo større staber trengs for å holde orden på økonomi, hjelpe til med personalsaker og rekruttering. Såkalt Human Resources eller HR som det heter på fint. Og for hvert menneske som ansettes i stabene, jo litt raskere må de der ute jobbe. Hvis man må kutte to sykepleierstillinger for å finansiere en direktør tror jeg de fleste stabsfunksjoner kan etableres ved kun å kutte en stilling i pasientbehandlingen. Men hvert kutt merkes.
For å etablere de 12 ekstra direktørene og en økonom, en HR rådgiver og en for å holde orden på møtebok og skrive referat til hver av dem, så er vi nå opp i et kutt på 60 stillinger med direkte pasientbehandling.
Hvis vi nå glemmer sykehusene, HFene et øyeblikk og løfter blikket over HFene og deres mange direktører. Der har vi de regionale helseforetakene RHFene. Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Der er det også en hel haug med direktører og andre administrative stillinger. Og hvis ikke de offentlige helseutgiftene skal stiger til himmels må det effektiviseres nedover i organisasjonen for hver nye stilling som blir opprettet her.
På samme vis som nye administrative stillinger krever økt effektivitet for å frigi midler til de nye stillingene ville ett hvert kutt i disse stillingene frigi midler som kunne brukes til pasientbehandling.
Vi kan ta et omvendt regnestykke enn det vi tok i sted. For hver direktørstilling vi reduserer med, kunne vi få to flere helsearbeidere ute hos pasientene. For hver stilling i administrasjonen en ny stilling til direkte pasientbehandling.
Min kampsak og en av sakene Rødt ønsker å gjøre noe med organiseringen av sykehusene. Vi tror det fort kunne gi mere penger til pasientbehandling uten nødvendigvis å øke helsebudsjettene.
God morgen folkens. Det blåser på toppen og jeg er i grunn fornøyd med at jeg er på vei nedover blogglista igjen. 5. plass i dag. Det føles helt ok. Som noen av dere fikk med dere i innlegget Jeg er skuffet, sint men aller mest trist…. så var jeg ganske motløs da jeg krøp til køys litt over midnatt. Humøret er bedre i dag. En god natts søvn, den massive støtten jeg har opplevd i kommentarfeltet og ikke minst på meldinger og på fb. varmer. Vibbedille har til og med sendt en lang mail til journalisten jeg var frustrert over i går. Tusen takk for all støtte!!
Men dette blir jo helt feil.
Nå begynner jeg og legge ut om bloggen som ligger på fente plass. Jeg beklager Kokkejævel. Du ligger selvsagt fremdeles på toppen av lista og burde selvsagt være den første jeg tenkte på når jeg startet bloggen. (Snakk om selvsentrert kjerring!)
Vel, Kokken “leser høyt” fra boka si. Eller klipp og lim om du vil. Jeg har den boka. Fikk den av Eldste Sønn til bursdagen min i fjor. Den ligger i den store stabelen med uleste bøler .Det ligger 27 bøler i den stabelen på hjørnebordet i stua. Kokkejævel bok ligger som nummer 10 fra toppen.
Men jeg har lest det kapitlet han siterer. Tror jeg har lest det på bloggen hans før en gang også – eller flere. Det er en sterk historie om hans egen fødsel.
Jeg husker mye av barndommen og oppveksten min, men sorry folkens Min egen fødsel huser jeg overhode ikke noe av.
Nummer to på bloggtopplista, Ida Wulff er også opptatt av fødsel – eller post fødsel. Oppvekst. Det er det samme innlegget som i går. Det skrev jeg om i innlegget 10.000sidevisninger!!!!!!!!!—og flere til Dere husker innleggetom hvordan oppdra tenåringer skrevet av ei som ennå ikke har født sitt første barn.
Monica Vederhus har hatt mareritt. Litt lik min natt. Men hennes mareritt er verre, og hun har det ofte. Hun drømmer at hun sprekker. At hun begynner med rus igjen – og den grusomme selvforakten hun da føler på. Nedturen.
Heldigvis er det bare et mareritt. For Monica er tøff, sterk og rusfri.
Andrea Sveinsdottir skriver om helgens planer. Jobb på fredag. Sosial med venninner på lørdag formiddag. Kose seg med kjæresten på lørdag ettermiddag og hyttetur fra søndag av. Høres kos ut.
Jeg skal ha en kaffe latte med karamell på en av byens kafeer . Lørdagskos med hevet hode. Og i kveld skal jeg og ha rødvin i glasset. Kose meg sammen med Gamle Gubben Grå.
Jeg har hørt rykter om at det er morsdag i morgen. Og fastelaven. Hvis jeg baker boller kan det jo tenkes at duften av fersk gjærbakst kan lokke utflyttede unger hjem. Da hadde min søndag blitt perfekt!
Bloggen på femteplass har jeg i grunn skrevet om i innledningen.
Jeg takker for alle gode kommentarer og allstøtte, Og når jeg ser dette sånn etter å ha sovet litt på det er jeg langt fra så nedstemt som jeg var i går kveld. Riktignok fikk lokalavisa seg en flyvetur gjennom rommet da Gamle Gubben Grå rakte meg papirutgaven over frokostbordet i dag morges. Men det går over.
Hva tar jeg med meg av toppbloggerne i dag?
Vel jeg har ennå ikke sett Burning eller funnet finn funn som jeg skrev om i går. Kanskje får jeg gjort det i løpet av helga.
Ellers trorjeg ikke jeg tar med meg mer enn kaffelering og rødvin. Rødvin og burning kan kombineres.
Lag deg en fin dag, og nok en gang TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE. Jeg har den beste “blod-fansen” i verden!
Kvelden går mot natt. Jeg er utrolig sliten i kveld. Tom. Jeg tror ikke jeg skal måle blodsukkeret akkurat nå… En journalist i lokalavisa tok kontakt med meg i dag. Ønsket å ha en prat om den avsluttede “blogg-konflikten”. Jeg har hatt En effektiv dag med masse møter og svarte ikke journalisten med en gang. Så faktisk ikke meldingen eller at hun hadde ringt meg.
Når jeg ser det svarer jeg at konflikten er avsluttet og at jeg ikke har noen kommentar ut over at jeg har et inderlig ønske om at dette ikke blir en mediesak. Jeg tror dere som har fulgt med på denne konflikten og lest en del i kommentarfeltene forstår at mediedekking av denne saken nå helt klart ikke er det som vil bidra til fred og fordragelighet.
Men lokalavisa har bestemt seg.
Spørsmålet er tydeligvis ikke om det skal publiseres eller ikke. Spørsmålet er om jeg ønsker å komme med et tilsvar eller ikke.
Jeg kjenner tårene brenner bak øyelokkene når jeg ringer journalisten og nærmest trygler henne om å la være å lage en mediesak. Jeg kan overhode ikke forstå hvilken interesse denne saken kan ha for avisens lesere.
Jeg møter absolutt ingen forståelse.
I det jeg kjenner sinnet komme klarer jeg å telle ti, fem og en halv og roe meg såpass at jeg ikke sier noe dumt.
I lokalavisa går det en sak for tiden om en politiker som sist helg la ut en melding på redaktøren til lokalavisen som virket for de fleste som om denne politikeren forsøkte å styre hva lokalavisen skriver om.
Jeg reagerte veldig på den kommentaren til lokalpolitikeren. Det er ikke ok hvis vi politikere mener vi skal styre hva pressen skal skrive eller ikke skrive.
Det var best å besinne seg før neste overskrift ble “Rødt-politiker forsøkte å kneble pressen”. For det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker at pressen skal ha et kritisk blikk på det vi politikere bedriver.
Sjakk matt. Avisen måtte få lov å skrive det de ønsket.
Jeg ba om å få tilsendt det de ønsket å skrive slik at jeg kunne komme med skriftlig tilsvar. Tillitten på at de ville sitere meg korrekt på et muntlig svar var overhode ikke til stede.
Så da var det dette Ring blad valgte å publisere på nettsiden sin ved 18tiden i ettermiddag.
Ba om unnskyldning etter blogg-krangel
«Jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skriver blogger Brit Walbækken Bøhler på bloggen sin Kjerringtanker. Brit Walbækken Bøhler fra Ringerike er ikke bare kommunestyrerepresentant for Rødt. Hun har også blogget i flere år, og denne uken har lesertallene hennes nådd nye høyder og topp 3 på lista over Norges mest leste blogger. Dette etter at hun havnet i konflikt med Norges mest leste blogger, Asbjørn Sandøy, som blogger under navnet Kokkejævel. Følte seg mobbet Essensen i konflikten har vært at Sandøy har følt et vedvarende fokus fra Bøhler som mobbing. Bøhler på sin side har i flere år blant annet kommentert de mest leste bloggene, med en satirisk penn, etter eget utsagn. Hun skrev tidligere at hun ikke mente hun omtalte Kokkejævel annerledes enn andre bloggere. Onsdag la Kokkejævel ut et innlegg der han fortalte hvordan det langvarige og hyppige fokuset har påvirket ham. Han føler seg mobbet og trakassert, og fikk støtte fra mange av sine tilhengere. En av støttekommentarene skremte Bøhler: «Ja hvorfor legger du ikke ut fullt navn, alltids noen som kunne stoppa munnen på dette trollet». – Redd Bøhler skrev på bloggen sin torsdag at hun undrer på om noen lurer utenfor huset hennes og venter på henne. At hun lurer på om noen har tuklet med bremsene på bilen hennes. «Jeg er tredjemann på bloggtopplista i dag, men jeg føler ikke den boblende gleden man kunne forvente. Sannheten er at jeg er redd. Det er ikke hver dag jeg våkner til trusler om at noen vil meg vondt, Det er ikke hver dag jeg våkner til noe som kan tolkes som drapstrusler». Skværet opp Etter at hun publiserte dette, tok Sandøy kontakt med henne, kom det fram på Kjerringtanker. De to skværet opp, ifølge innlegget, og Bøhler kommer med en unnskyldning til sin blogger-kollega. «Jeg ser at Kokkejævel kan føle mitt langvarige fokus på han og hans blogg som belastende. Og etter å ha kommunisert med han og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning. Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skrev hun torsdag kveld. Hun opplyser videre at Sandøy og hun har blitt enige om noen kjøreregler seg imellom, uten at hun vil opplyse om hva de er. «Det å bidra til at en «blogg-krig» stopper i stedet for å eskalere krever minst ett voksent menneske som tar ansvar for sine egne handlinger», slo Bøhler fast i bloggen sin fredag morgen.
Tilsvaret mitt lød:
Når jeg har såret noen ber jeg om unnskyldning. Det gjorde jeg til Sandøy i går. Vi skværet opp og var enige om å gjøre vårt til å roe temperaturen i kommentarfeltene. Når Ring Blad til tross for mitt tydelig uttalte ønske velger å trykke dette innlegget kan det føre til at strømmen av til dels hatske kommentarer igjen øker. Det synes jeg er trist. Kommentarene i kommentarfeltene kan være minst like belastende som blogginnleggene. Og Ring Blad setter med sin publisering fokus på en “blogg-krig” vi som er en del av den ønsker å legge død. Jeg skal passe meg vel for å prøve å instruere pressen. Ring Blad må selvsagt få lov til å publisere det de måtte ønske. Jeg merker meg at det nok en gang er å fremstille meg som en mobber. Det synes jeg er trist.
For de som ikke helt forstår den siste setningen. Den at lokalavisa nok en gang fremstiller meg som mobber. Les Lokalavisa ringte – igjen. I en debatt i kommunestyret om hvor stort frikjøp Varaordføreren skulle ha, om vi skulle betale han en hel eller halv million kom jeg til å si at Ordføreren ikke trengte Varaodføreren som mannlig støttekontakt.
Det var for å illustrere et poeng. Men den setningen gikk igjen i en rekke antall redaksjonelle saker så vell som leserinnlegg de neste ukene. Jeg ble fremstilt som en mobber i et sted mellom fem og ti innlegg.
Nå er de i gang igjen.
Og det er det som virkelig plager meg.
At lokalavisen bevisst forsøker å fremstille meg som en mobber.
De som kjenner meg og kjenner min bakgrunn vet hvordan deler av oppveksten min var. Jeg skildret det ganske bra i blogginnlegget Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes fra 2017.
Jeg vet hvor ufattelig vondt det er å bli mobbet. Jeg er ingen mobber!
Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv for å være en støtte og hjelp for folk som har det vanskelig, kjempe saken for folk som ikke har en så tydelig stemme som meg, som ikke når frem, som ikke blir hørt.
Det føles så utrolig vondt å bli fremstilt som en mobber. Det meste andre kunne jeg takle, men ikke det.
Det positive med pandemien er at man kan være langt mer effektiv når det er masse en må rekke på en dag. Møter på zoom, teams og Skype gjør at man effektiviserer vekk utrolig mye reisetid, og derfor kan få med seg utrolig mye i løpet av en dag.
I dag for eksempel startet jeg dagen med et styremøte i forbundet Hadde det vært et fysisk møte hadde vi kommet til Oslo fra hele landet. Det hadde garantert blitt et dagsmøte. Nå var det unnagjort på en time på teams.
Etter det dro jeg på et seminar om organisering av sykehusene. Seminaret ble holdt på zoom av Rødt. Vi støtter de som mener at Helseforetaksmodellen er overmoden for utskiftning. Og dette seminaret var for å sette fokus på hvordan sykehusene og resten av helsevesenet bør styres.
Seminaret hadde vart en times tid da jeg logget meg inn. Jeg fikk ikke med meg alt. Men det jeg fikk med meg var utrolig bra! Flinke forelesere som alle kjemper mot det samme målet. Et helsevesen hvor pasienter og ikke penger er i fokus. Jeg fikk mange nye tanker og mye var kjente fakta’ Dette ga meg en real boots, og tro på at det kanskje går ann å få gjort noe med i det minste de regionale helseforetakene.
Jeg gikk rett fra seminaret til et møte på Skype. Jeg skulle bistå ved en rekruttering.
Etter å ha vært med på møter på teams, zoom og skype avsluttet jeg dagen med et telefonmøte.
Ja og litt kommunikasjon med lokalavisa på sms, mail og telefon.
God morgen folkens!! Har dere sett hvem som troner på en tredje plass med godt over 10,000 sidevisninger????? Jo selveste kjerringa!!!!! Livet leker.
Ok, så er det et par plasser igjen til toppen. OK så har Kokkejævel nesten fire ganger så mange sidevisninger som meg, men hvor lenge varer det tror dere? Han er jo en feit, gammel, sur, tverr og lettkrenka fyr. Ikke mine ord! Han skriver det selv så da må det jo være sant. Vel, Kjærest elsker han og det er jo det viktigste. Jeg sier Slit han med helsa! Tenk at noen i ett eller annet kommentarfelt mente at jeg var dødelig forelska, nærmest besatt av den jyplingen der! Jeg har jo Gamle Gubben Grå .
Ida Wulff er på andre plass. Litt irriterende i grunn at hun plutselig tørka tårene, slutta med hulkinga og kom med ett nytt innlegg akkurat i går. Hadde hun ikke fornyet seg tror jeg at jeg lett hadde tatt den andre plassen. Ida Wulff skriver om myten at det er lettere å være tenåringsmor til en gutt enn til ei jente. Jeg er enig i mange av hennes betraktninger, men klarer ikke helt å la være og tenke at det kanskje er litt tidlig å uttale seg som tenåringsforelder. Jeg mener, hun har ikke født sitt første barn ennå, og slik jeg opplevde det så tok det en tid fra ungene ploppa ut til de var tenåringer.
Finnes det noe mer irriterende forresten enn folk som ikke er foreldre og som uttaler seg skråsikkert om hvordan foreldre skal og bør gjøre i forskjellige situasjoner i barneoppdragelsen? En av venninnene mine, barnløs selvsagt, som kom med “gode råd” om min barneoppdragelse da vi bodde i sykehusblokka en gang på tidlig nitti-tall opplevde å se håndveska si flakse ut fra verandaen i tredje etasje. Hun var smart nok til å ta trappa før jeg fikk tak i henne. Vel, jeg tror ikke hun kom på besøk igjen før jeg hadde flyttet inn i en en leilighet på bakkeplan.
Og selv om Ida Wulff er ferdig med hulkinga, er hun ikke ferdig med å skryt av serien Rådebank. Det har jeg hørt flere har gjort. Kanskje det er noe jeg bør sjekke ut i helga.
Så var det tredjeplassen da.
Hvordan skal jeg klare å skryte denne bloggen og bloggeren opp i skyene uten at det fremstår som om jeg er høy på meg selv? For vet dere hva? Kjerringa har fått så mye tyn og så mange virkelig krenkende kommentarer de siste dagene at her har jeg tenkt å spare retorikken og bare komme med god-ord.
Det å bidra til at en “blogg-krig” stopper i stedet for å eskalere krever minst ett voksent menneske som tar ansvar for sine egne handlinger. Mange skulle ønske de hadde vært flue på veggen. Noen forlanger nesten å få vite hva som skjedde på bakrommet.
Vel, det var en litt heavy periode der hvor jeg kommuniserte med en fyr i Alta samtidig som jeg deltok på et kommunestyremøte på Skype.
Men jeg rodde i land det meste slik jeg ønsket.
Det eneste som glapp var at det blir søndagsåpen matbutikk på Nes i Ådal. Det lille tettstedet med en matbutikk, en bensinstasjon, to veikroer og en tai-restaurant har visst plutselig blitt en turistmagnet på størrelse med Beitostølen og Geiranger i følge saksfremlegget.
Monica Vederhus på fjerde plass og jeg har en ting felles. Vi liker å hente hjem skatter som gis bort gratis. Jeg elsker Finn.no. Monica har vært og hentet hjem interiør til et helt baderom. Kjekt å ha når man har et tre etasjes hus.
Gamle Gubben Grå har en hel garasje full av ting som er kjekke å ha. Blant annet et helt drivhus. I år skal det drivhuset opp, kjære !! Hører du? (Kanskje litt urettferdig å ta opp det akkurat nå? Gamle Gubben Grå har så vidt våknet og står i døråpningen med sin første sigarett.)
Når jeg først er inne på Gamle Gubben Grå
Jeg vet ikke helt hvordan han vil reagere hvis jeg lar meg inspirere for mye av reklameinnlegget til Andrea Sveinsdottir. Hun maler soverommet sitt. Som dere kanskje husker fra innleggene Herregud, hva skal jeg gjøre? og Nå kan dere få se soverommet vårt… så ble soverommet ryddet og stylet på mandag etter at jeg ble inspirert av Stine Skoli og hennes soverom.
Hva tar jeg så med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg må få sett Rånebank, og danne meg et tinntrykk av serien.
Jeg skal se om jeg finner et finn funn som gis bort gratis og som vi har bruk for her i Drømmehuset. (Som ikke bare blir lagret i kjekt-å-ha-garasjen… )
Så var det maling av soverom da…. Vel jeg er ei klok kjerring og velger mine kamper. Jeg lar malerkosten hvile i dag.
Innlegget Kokkejævel skrev i går, det med snømannen, gjorde noe med. Debatten som gikk i våre respektive kommentarfelt også. Og ikke minst truslene som ble fremsatt i kommentarfeltet til Facebook sida til Kokkejævel.
I dag morges, etter at jeg hadde postet innlegget hvor jeg skriver at Jeg er redd……tok Kokkejævel kontakt med meg. Jeg kommer ikke til å gjengi hva vi har kommunisert om, men bare si at det alltid er greit å kommunisere direkte med hverandre i stedet for om hverandre.
Jeg ser at Kokkejævel kan føle mitt langvarige fokus på han og hans blogg som belastende. Og etter å ha kommunisert med han og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning. Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie.
Kokkejævel og jeg har som sagt skværa opp. Vi har blitt enige om noen kjøreregler oss i mellom. Hva de er blir mellom han og meg. Men dere mine støttespillere skal vite at det er en avtale jeg fint kan leve med. Jeg er som kjent ganske god på forhandlinger.
Og som en fyr i nord pleier å si; oppfør dere i kommentarfeltet
Som jeg skrev i innlegget Jeg er redd…… lovte jeg å komme tilbake med et innlegg om bloggerne på plassene 2 til 5 senere i dag. Nå har jeg litt pause og det er på tide å oppfylle det løftet.
På plass nummer 2 har vi Ida Wulff, og nå begynner jeg å bli lei den hulkinga! Hun har husket seg gjennom hele denne uka på grunn av en TV-serie om av alle ting rånere! Forstå det den som kan.
Jeg har selv en fortid som råner. På 80-tallet spant jeg rundt i Hønefoss sine gater med små avstikkere til Hole, Brandbu og Krøderen når det var behov for det. Jeg hadde en safaribeige boble med ei grønn og ei oransje dør, den ene venninna mi hadde en oransje Lada og den andre en mintgrønn Opel Klosett…jeg mener Kadett med de feiteste speil du kan drømme om. Gave fra en snill far, men gjorde desverre bilen bare enda mer Harry.
Det er mange ting fra den tiden som kan få frem tårer hos meg men flere dager med hulking synes jeg blir litt drøyt.
På tredje plass har vi en nykommer blant toppbloggerne. Kjerringtanker. Jeg tror ingen blir så veldig overrasket når jeg sier at jeg har fulgt den bloggen fra sin spede start, og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har lest samtlige blogginnlegg.
Etter å ha plaget toppbloggerne i årevis med sine satiriske kommentarer er det overraskende at hun velger å trekke offerkortet når hun får smake sin egen medisin. Snakk om feig pyse! Jeg mener en aldri så liten trussel i kommentarfeltet på fb sida til en bloggkollega slik må man da kunne tåle! Det er da ikke sikkert at alle de 41 som har søkt opp adressen hennes i “om meg” delen på bloggen har tenkt å ta seg en tur for å “stoppe munnen” hennes. Det kan sikkert ikke dreie seg om maks en par tre stykker som tar turen. Ta deg sammen, Kjerring!
På fjerdeplass ligger Monica Vederhus. Hun tjener ikke penger på bloggen men føler at det å blogge likevel gir henne mye. Alt som har verdi kan ikke måles i kroner og ører….
På femte plass har vi Andrea Sveinsdottir. Hun deler med oss sine planer for Februar. Hun skal dra på hytta, besøke faren sin, få satt opp stukatur og rosett i taket i leiligheten, begynne planleggingen av walk-in-closet løpe en halvmaraton, gå på ski og spise brunch med venninner.
Vi bør og snart en tur på hytta. Ikke minst for å måke taket. Har ikke fristet så mye nå som det har vært nesten 20 minus.
Jeg skal sikkert en eller flere turer ut til Høvdingen.
Stukatur og rosett blir det ikke noe av i Drømmehuset. Tak-ess og takpanel gir liksom ikke rom for det.
Datteren sa en gang at hun skulle komme å skape ett av rommene i kjelleren om til et walk-in-closet. Tror det var i løpet av sommeren 2020. … Vi får skylde på korona for at det fremdeles er ugjort.
Jeg skal helt klart IKKE løpe noen halvmaraton
Om jeg skal gå på ski tviler jeg og på. Men det er ikke så usannsynlig som den halvmaratonen. Kanskje starter jeg litt ski-trening i forkant av årets påskeskirenn.
Å gå på kafé med gode venninner har jeg alt gjort i februar! Så det kan jeg krysse av på lista. Men en god ting kan ikke gjøres for ofte. Jeg håper det blir mer kaffelering i løpet av måneden!
Og for de som lurer, det skal mer til for å skremme meg til taushet.
