Kvelden går mot natt.  Jeg er utrolig sliten i kveld. Tom.  Jeg tror ikke jeg skal måle blodsukkeret akkurat nå…  En journalist i lokalavisa tok kontakt med meg i dag. Ønsket å ha en prat om den avsluttede “blogg-konflikten”.  Jeg har hatt En effektiv dag med masse møter og svarte ikke journalisten med en gang. Så faktisk ikke meldingen eller at hun hadde ringt meg.
Når jeg ser det svarer jeg at konflikten er avsluttet og at jeg ikke har noen kommentar ut over at jeg har et inderlig ønske om at dette ikke blir en mediesak.  Jeg tror dere som har fulgt med på denne konflikten og lest en del i kommentarfeltene forstår at mediedekking av denne saken nå helt klart ikke er det som vil bidra til fred og fordragelighet.

Men lokalavisa har bestemt seg.
Spørsmålet er tydeligvis ikke om det skal publiseres eller ikke. Spørsmålet er om jeg ønsker å komme med et tilsvar eller ikke.
Jeg kjenner tårene brenner bak øyelokkene når jeg ringer journalisten og nærmest trygler henne om å la være å lage en mediesak.  Jeg kan overhode ikke forstå hvilken interesse denne saken kan ha for avisens lesere.
Jeg møter absolutt ingen forståelse.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I det jeg kjenner sinnet komme klarer jeg å  telle ti, fem og en halv og roe meg såpass at jeg ikke sier noe dumt.
I lokalavisa går det en sak for tiden om en politiker som sist helg la ut en melding på redaktøren til lokalavisen  som virket for de fleste som om denne politikeren forsøkte å styre hva lokalavisen skriver om.
Jeg reagerte veldig på den kommentaren til lokalpolitikeren.  Det er ikke ok hvis vi politikere mener vi skal styre hva pressen skal skrive eller ikke skrive.
Det var best å besinne seg før neste overskrift ble “Rødt-politiker forsøkte å kneble pressen”. For det ønsker jeg ikke.  Jeg ønsker at pressen skal ha et kritisk blikk på det vi politikere bedriver.

Sjakk matt. Avisen måtte få lov å skrive det de ønsket.
Jeg ba om å få tilsendt det de ønsket å skrive slik at jeg kunne komme med skriftlig tilsvar. Tillitten på at de ville sitere meg korrekt på et muntlig svar var overhode ikke til stede.

Så da var det dette Ring blad valgte å publisere på nettsiden sin ved 18tiden i ettermiddag.

Ba om unnskyldning etter blogg-krangel

«Jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skriver blogger Brit Walbækken Bøhler på bloggen sin Kjerringtanker.
Brit Walbækken Bøhler fra Ringerike er ikke bare kommunestyrerepresentant for Rødt. Hun har også blogget i flere år, og denne uken har lesertallene hennes nådd nye høyder og topp 3 på lista over Norges mest leste blogger. Dette etter at hun havnet i konflikt med Norges mest leste blogger, Asbjørn Sandøy, som blogger under navnet Kokkejævel.
Følte seg mobbet
Essensen i konflikten har vært at Sandøy har følt et vedvarende fokus fra Bøhler som mobbing. Bøhler på sin side har i flere år blant annet kommentert de mest leste bloggene, med en satirisk penn, etter eget utsagn. Hun skrev tidligere at hun ikke mente hun omtalte Kokkejævel annerledes enn andre bloggere.
Onsdag la Kokkejævel ut et innlegg der han fortalte hvordan det langvarige og hyppige fokuset har påvirket ham. Han føler seg mobbet og trakassert, og fikk støtte fra mange av sine tilhengere.
En av støttekommentarene skremte Bøhler:
«Ja hvorfor legger du ikke ut fullt navn, alltids noen som kunne stoppa munnen på dette trollet».
– Redd
Bøhler skrev på bloggen sin torsdag at hun undrer på om noen lurer utenfor huset hennes og venter på henne. At hun lurer på om noen har tuklet med bremsene på bilen hennes.
«Jeg er tredjemann på bloggtopplista i dag, men jeg føler ikke den boblende gleden man kunne forvente. Sannheten er at jeg er redd. Det er ikke hver dag jeg våkner til trusler om at noen vil meg vondt, Det er ikke hver dag jeg våkner til noe som kan tolkes som drapstrusler».
Skværet opp
Etter at hun publiserte dette, tok Sandøy kontakt med henne, kom det fram på Kjerringtanker. De to skværet opp, ifølge innlegget, og Bøhler kommer med en unnskyldning til sin blogger-kollega.
«Jeg ser at Kokkejævel kan føle mitt langvarige fokus på han og hans blogg som belastende. Og etter å ha kommunisert med han og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning. Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skrev hun torsdag kveld.
Hun opplyser videre at Sandøy og hun har blitt enige om noen kjøreregler seg imellom, uten at hun vil opplyse om hva de er.
«Det å bidra til at en «blogg-krig» stopper i stedet for å eskalere krever minst ett voksent menneske som tar ansvar for sine egne handlinger», slo Bøhler fast i bloggen sin fredag morgen.

Tilsvaret mitt lød:

Når jeg har såret noen ber jeg om unnskyldning.
Det gjorde jeg til Sandøy i går. Vi skværet opp og var enige om å gjøre vårt til å roe temperaturen i kommentarfeltene.
Når Ring Blad til tross for mitt tydelig uttalte ønske velger å trykke dette innlegget kan det føre til at strømmen av til dels hatske kommentarer igjen øker. Det synes jeg er trist.
Kommentarene i kommentarfeltene kan være minst like belastende som blogginnleggene. Og Ring Blad setter med sin publisering fokus på en “blogg-krig” vi som er en del av den ønsker å legge død.
Jeg skal passe meg vel for å prøve å instruere pressen. Ring Blad må selvsagt få lov til å publisere det de måtte ønske.
Jeg merker meg at det nok en gang er å fremstille meg som en mobber. Det synes jeg er trist.

For de som ikke helt forstår den siste setningen. Den at lokalavisa nok en gang fremstiller meg som mobber. Les  Lokalavisa ringte – igjen. I en debatt i kommunestyret om hvor stort frikjøp Varaordføreren skulle ha, om vi skulle betale han en hel eller halv million kom jeg til å si at Ordføreren ikke trengte Varaodføreren som mannlig støttekontakt.
Det var for å illustrere et poeng. Men den setningen gikk igjen i en rekke antall redaksjonelle saker så vell som leserinnlegg de neste ukene.  Jeg ble fremstilt som en mobber i et sted mellom fem og ti innlegg.

Nå er de i gang igjen.

Og det er det som virkelig plager meg.
At lokalavisen bevisst forsøker å fremstille meg som en mobber.
De som kjenner meg og kjenner min bakgrunn vet hvordan deler av oppveksten min var. Jeg skildret det ganske bra i blogginnlegget  Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes fra 2017.
Jeg vet hvor ufattelig vondt det er å bli mobbet.  Jeg er ingen mobber!

Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv for å være en støtte og hjelp for folk som har det vanskelig, kjempe saken for folk som ikke har en så tydelig stemme som meg, som ikke når frem, som ikke blir hørt.
Det føles så utrolig vondt å bli fremstilt som en mobber.  Det meste andre kunne jeg takle, men ikke det.