Én av fire nordmenn svarer i en ny undersøkelse Opinion har gjort for Frelsesarmeen at økonomien er ganske eller svært utfordrende – og at det også går hardt utover psyken.
Jeg blir ikke overrasket. Er du blakk og ikke vet hvor du skal ta penger til neste regning eller neste måltid er det ikke så rart at det går ut over psyken.  En må enten være veldig rik eller veldig dum for ikke å forstå den sammenhengen.

Opinions undersøkelse viser videre at av de som nå sliter med å få det til å gå rundt har åtte av ti opplevd indre uro og nervøsitet på grunn av sin økonomiske situasjon. Indre uro og nervøsitet faktisk! Er ikke det ganske selvsagt? Behøver vi virkelig undersøkelser for å slå fast at man blir urolig og nervøs hvis en ikke vet om en klarer å betjene lån, betale husleie eller kjøpe vinterdress som poden kan bruke i barnehagen? Urolig for morgendagen, neste uke eller neste måned. Nervøs for å miste hus og hjem, eller at man ikke skal klare å ta seg av barna sine på en god måte. Jeg blir ikke klokere av å lese selvfølgeligheter.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Folk har vansker med å se noe ende på de økonomiske utfordringene. De har ikke tro på at det blir noe bedre, verken på kort eller lang sikt. Og da setter uroen seg på en annen måte. Sju av ti svarer i den ferske undersøkelsen at de har opplevd håpløshet og mangel på tro på fremtiden det siste halve året.
Sju av ti har mistet troen på fremtiden. Det er sterk kost å lese.

Blant de som sliter økonomisk er det hele 66 prosent som har opplevd søvnløshet på grunn av økonomiske bekymringer, og mange oppgir at det skjer ganske eller svært ofte. Enda flere svarer at de har blitt nedstemt av sin økonomiske situasjon.
Nedstemt er kanskje å ta litt lite hardt i? Jeg tror mange av de 66 prosentene ville ha brukt langt sterkere uttrykk enn nedstemt. 

Så hva skal til? Hvordan skal vi som samfunn løse denne utfordringen? Fattigdomsutfordringen.
Hva synes dere? Skal vi ha fult fokus på psykisk helse? Sette alt inn på å la de som sliter med nattesøvnen fordi de er redd for å miste boligen sin eller ikke skal ha råd til mat på bordet i helgen lære seg de psykiske grepene som skal til for å lære seg å akseptere sin situasjon? Skal vi behandle symptomene eller skal vi forsøke å løse problemet med økt fattigdom og økende forskjeller?

Det er verken mangel på mat eller penger her i landet. Det er mangel på  fordeling.  Erna Solberg og ektemannen for eksempel har i følge avisene en felles bruttoformue på 17,7 millioner. Selv om man kan mette mange for 17 millioner, er det mange som er langt rikere enn Erna og Sindre.

Den 29 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på formuetoppen. I 2021 hadde han Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste. Den 29 år gamle laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på formuetoppen. I 2021 hadde han alene en formue på 19,8 milliarder kroner.  Han bor fremdeles i Norge, men har i følge egne utsagn vært bare timer fra å flytte til Sveits for å unngå å bidra til fellesskapet.
Heldigvis besinnet han, det var mange nok andre som dro.

Jeg mener hvis du som 29 åring har en formue på svimlende 19,8 milliarder, ja da er det ikke en formue du selv har opparbeidet deg med hardt arbeid. Nei, jeg synes ikke synd på han fordi om han nå må bidra litt mer til fellesskapet.

Hvis vi som nasjon, som samfunn, gikk inn for etter beste evne å løfte folk over fattigdomsgrensa tror jeg det hadde gjort mer for folks psyke, for folks følelse av uro og mangel på nattesøvn enn å ha et økt fokus på psykisk helse.