Jeg er født på den tiden man gikk julebukk i romjula. Det å gå på dørene i nabolaget utkledd som bloddryppende skjelett og halvdøde zombier i oktober var noe man drev med i Amerika. Slikt tøv drev vi ikke med her! Her skremte vi ikke naboene med trussel om eggkasting og hærverk. Her gledet man naboene med julebukk og vakker barnesang.

Et år på midten av 70-tallet, vi var vel rundt en 9-10 år, fant vi ut at det var tid for årets julebukk tur. Vi, det var Storesøster, jeg og noen andre jevngamle nabobarn.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi hadde ikke noen masker. Det var ikke flust med sånt i barndomshjemmet. Men vi fikk to hvite putevar av Mamma som vi klipte hull til øyne i. Det fikk holde. Hva vi kledde oss ut med husker jeg ikke, antagelig noen avlagte klær fra de voksne. Jeg husker heller ikke hvordan de andre ungene var kledd ut, men jeg mener det var en til med putevar over hodet.

Vi gikk en lang runde. Besøkte mange hus i den litt grisgrendte bygda vi bodde i. Tilslutt var det bare to hus igjen på runden før vi skulle gå hvert til vårt. Gården til Jenny, og gården til mine besteforeldre.
Det var mørk desemberkveld da vi banka på hos Jenny, en gammel, enslig dame. Jeg tipper hun var i 70-årene. Kanskje hadde hun passert 80. Jeg husker henne som eldre enn mine besteforeldre, og de var i midten av 70-årene.
Hun kom til vinduet. Så en flokk mennesker med noe som kunne minne om Ku klux klan hetter over hodet som sto på storstutrammen og ville inn.  Hun skrek hjerteskjærende stygt av redsel. Skrek at vi skulle gå vekk, mens hun gråt og hylte. Gå vekk, gå vekk GÅ VEKK!!!  Det vi så innenfor glasset i storstudøra var et gammelt menneske som var nærmest hysterisk av redsel.
Selvsagt et skremmende syn for oss barn og, og vi løp. Løp det bena kunne bære oss.
Heldigvis hadde vi vett på å fortelle om Jenny og at hun ble redd da vi kom til besteforeldrene mine. Jeg tror vi var litt skremt selv og. Så Bestefar tok seg en tur opp til Jenny. Fikk roet henne. Fortalt at  det bare var ungene i nabolaget som forsøkte å gå julebukk.
Jeg tror ikke Jenny syntes det var kos å få besøk av julebukk.  Jeg tror hun fant det ganske så skremmende.

Jeg har blitt skremt av julebukk selv. Og jeg var da rundt 30 år.
Vi bodde i rekkehuset. Gamle Gubben Grå, jeg og de to eldste barna som da antakelig var 4 år og 1/2 år. Muligens ett år eldre. Jeg husker ikke om det var julen 95 eller 96.
Det var ut på kvelden en stund. Ungene hadde ikke lagt seg ennå. Rundt klokka 19 kanskje.
Vi hadde store stuevinduer ut mot terrassen, og ut mot en vei som gikk inn til neste rekkehus og en lekeplass. Vi pleide å dra for de gardinene når det dro mot kveld for å hindre innsyn. Vi likte ikke at folk som gikk forbi hadde fritt innsyn til en opplyst stue.
Jeg skulle akkurat til å dra for gardinene da jeg så at det sto noen på terrassen vår. Ikke ved inngangsdøra, den var på andre siden av huset, men på terrassen. Det var fire voksne mennesker med store frakker, hatter og utydelige ansikter.  Da de fikk øye på meg kom de bort til vinduet og knakket på. Tydelig at de gjerne ville slippes inn.
Jeg skrek, og rygget vekk fra døra. Hva var dette for noe? Der så ut som mafia! Ikke søren om jeg slapp de inn.
Gamle Gubben Grå gikk mot gangen der telefonen sto og så spørrende på meg. Skulle vi ringe politiet?
Da så jeg en femte skikkelse der ute på terrassen. En liten skikkelse. Et barn. Nølende åpnet jeg terrassedøra og slapp de inn, men jeg følte et utrolig ubehag ved å slippe inn disse fem.

De hadde som sagt hatter, frakker med oppbrettede kraver og nylonstrømpebukser over hodet,  Ikke helt det du har lyst til å slippe inn, ikke en gang på et stille boligfelt i utkanten av Hønefoss. Det som gjorde at de fikk komme inn var to ting. At det var et barn – og at jeg kjente igjen “våpenkofferten” til den ene mafia-fyren. Var ikke det trompepkassa til Storesøster?
Jeg antok at det var Storesøster, og kjæresten og datteren hennes. Hvem de to andre var fant jeg ikke ut før strømpene over ansiktet ble tatt av. Det var Lillesøster og mannen hennes.
Det var jo bare gøy, og de var fint utkledd, hadde sikkert hatt mye moro mens de besøkte familie og venner. Men det var ikke noe moro for meg da jeg fikk øye på de ute på terrassen. Jeg hadde høy puls og en ekkel følelse lenge.

Julebukk kan altså være minst like skremmende og skummelt som de som kommer på Halloween.
Jeg har aldri blitt skremt på Halloween, enda jeg har hatt uanmeldt besøk av både skjelett og øksemordere. Ikke har jeg blitt utsatt for knep heller – heller ikke de årene vi ikke har vært hjemme. I mitt og Gamle Gubben Grås yrker hender det jo vi er på jobb på kvelder og.
Og du det der med julebukk og barnesang….  Det var Jenny som skrek, om det ikke akkurat var sang. Ikke kan jeg huske at de der fra mafiaen sang heller.

Lær gjerne ungene å gå julebukk. Jeg tror ikke jeg har hatt besøk av julebukk siden den gangen mafiaen var hos oss i rekkehuset. Men ta ikke fra de moroa med Halloween! Bli heller med på leken, jeg er 56 og jeg elsker Halloween, godteri er alt kjøpt inn.