I dag var det elendig vær, så da bestemte Gamle Gubben Grå og jeg oss for å dra på tur. Og fordi jeg er vill og gal og Gamle Gubben Grå aldri er vanskelig å lokke med på mine ville ideer så bestemte vi oss for å reise til Sognsvann. Ja jeg vet at Sognsvann ikke er i egen kommune, og at det sies at disse utfartsstedene i Hovedstaden er fullere av folk enn Karl Johan på 17. mai.

Vi ringte Svoger for å høre om han ville være med. Han kunne ha godt av en luftetur i disse korona-tider. Men det var ikke så lett. Han skulle egentlig rydde gjesterommet, eller kjellerboden, eller muligens det var begge deler. I tillegg hadde han noen tallerkener han skulle ha plassert. Og han turte i vertfall ikke å ta offentlig kommunikasjon som buss eller bane til Sognsvann. Ikke kunne han sykle heller, for sykkelen skulle på service onsdag over påske..  Og var vi sikre på at det var trygt å gå tur på Sognsvann? Tenk om ett eller annet menneske kom nærmere oss enn to meter! Da kom vi garantert til å falle døde om på flekken alle tre.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Gamle Gubben Grå forsøkte å berolige Svoger. Det var jo ikke noe bra vær. Grått og duskregn.  Det var ikke så mange som dro på Sognsvann i slikt vær. Vi kunne holde god avstand til hverandre og til andre turgåere.  Dette skulle gå så fint.  Men Svoger var ikke overbevist. Da han og Svigermor hadde vært ute og gått tur i går hadde de…
Gamle Gubben Grå stoppet broren sin etter de ordene.  Hadde Svoger vært ute og gått tur med Svigermor i går?

Svigermor er i karantene.  Hun kom hjem fra Spania for halvannen uke siden.  Hun skulle ikke vært ute og gått tur i går, og hun skulle ikke vært sammen med Svoger.  Vi har, tydeligvis forgjeves; forsøkt å forklare dem at Svoger som bor i nærheten av Svigermor kan handle for henne, men at han kan levere varene i døra til leiligheten hennes og så gå hjem til seg selv. Men det har nok ikke fungert slik i praksis.
Svigermor er en myndig dame,  Og siden hun bare omgås “mennesker med en viss status” når hun er i Spania. (Ja her i Norge og), er det i hennes øyne utenkelig at hun kan ha blitt smittet av et ekkelt virus.  Og siden hun umulig kan være smittebærer, så kan hun ikke se noen problemer med at Svoger bærer varene inn, og slår av en liten prat eller spiser en kjapp middag. Eller om de sitter i hver sin ende av hjørnesofaen og ser på TV….
Nå forstår jeg litt bedre hvorfor Svoger ble sykemeldt i forrige uke på grunn av skulderen han skadet på en skitur for over en måned siden.  For hvis Svoger ikke skulle på jobb hvor han kunne smitte andre eller omgås andre mennesker, ja da gjorde det jo ikke så mye om han var litt sammen med Svigermor så hun  ikke kjedet seg så.  Smart hun Svigermoren min.

Plutselig var ikke Gamle Gubben  så interessert i å overtale Svoger til å bli med på tur.
For om ikke Gubben er så veldig engstelig for å bli smittet av korona-viruset selv, er han i grunn ganske engstelig for at jeg skal bli smittet.  Jeg vet ikke hvor mange ganger han har påpekt at jeg som hjertepasient og diabetiker er i to risikogrupper..

Vel. Gamle gubben Grå og jeg tok likevel turen til Sognsvann.
Vi var mye der i begynnelsen vi var sammen.  Gamle Gubben Grå bodde og arbeidet på Kringsjå på den tiden, og det ligger jo bare noen få hundre meter fra vannet.  Vi var og mye på Sognsvann  med Ulvungene vi var speiderledere for på den tiden  Og vi hadde begge vært mye i dette flotte turområdet før vi traff hverandre. Gamle Gubben Grå mer enn meg selvsagt, siden han er født og oppvokst nede i Ullevål Hageby.
Men nå var det vel rundt tretti år siden vi var her sist.

Det var en del biler på parkeringsplassen, men ikke så  mange som jeg hadde fryktet.   Det var grått, surt og duskregn. Og det var selvsagt en del folk, men ikke noe problem og holde god avstand.
Stedet var lett å gjenkjenne, men hadde fått mer parkmessig oppgradering i løpet av de siste 30 prene. Stiene var bedre og bredere.  Det var lyktestolper på flere av stiene, ikke bare i den gamle lysløypa.   Flere områder med krakker og opparbeidete bålplasser, og flere søppelbøtter..

Vi gikk en runde rundt vannet på ca. 5 km.  Mimret gamle minner.  Kommenterte hva som var forandret og koste oss på tur, selv om det var iskaldt og regnet smådusket.   Ja vi tok oss til og med tid på å sette oss ned på en av krakkene og spise den medbragte nista.  Vi koste oss og med å studere det yrende fuglelivet.  Stokkendene på bildet øverst var så tamme at de vraltet på veien rett foran oss og lot seg ikke skremme av at Charlie Chihuahua et øyeblikk trodde han var fuglehund.

Det var en fin tur, og passelig lang. Men det var godt å sette seg inn i en varm bil når vi var ferdig med runden. Flaks hadde vi og, for det begynte å regne skikkelig da vi bare var noen få meter fra bilen.