I Februar overtok Gamle Gubben Grå og jeg “familiehytta” til Gubben sin familie.  Og i helgen skulle vi så smått begynne oppgradering og oppussinga.  Tenåringsgutta ble hjemme, og Gubben og jeg dro oppover på ettermiddagen på lørdag. Vi skulle eter planen bare male bølgeblikktaket. Det burde være gjort på en kort dag. Så hvis vi dro opp lørdag kveld, kunne vi komme tidlig i gang og være ferdig i rimelig tid søndag kveld. Trodde vi….

Det var deilig å være her oppe og vite at nå var hytta vår.  Det er vi som har brukt den desidert mest de siste 20  åra. Vi har hørt at vi skal få overta den de siste 8 åra, og har klødd i fingrene etter å sette i gang med oppgradering og oppussing. Hytta er femti år gammel neste år, og det er knapt skiftet ei sofapute på de åra…. Men overtakelsen har blitt skjøvet ut i tid gang på gang, og alle forsøk på snikoppussing har blitt nedstemt og ført til krangel og bråk.  Men nå, nå er hytta vår. Nå kan drømmene bli virkelighet. Gamle Gubben Grå satt ute til sola gikk ned og skrev lister over hva som måtte gjøres. Etterpå gikk vi inn og delte ei flaske vin og fantaserte videre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så ble det søndag, og sola kom smygende inn soveromsvinduet. På tide å komme seg opp og opp på taket..

“Den is-lekta må skiftes. ” sa Gubben og pekte. Ja, jeg var enig. Det bordet så ikke bra ut.

Ved nærmere ettersyn bestemte vi oss for at alle is-lektene og denne vindskien måtte skiftes.  Det var kjekt å få gjort det før vi malte taket, så det var bare å sette i gang.

Ny vindskie ble laget av noen impregnerte bord vi hadde liggende fra vi “ulovlig” lagde en platting i solveggen. Vi hadde og nok materialer til en av is-lektene. Men vi har mere impregnerte bord hjemme, så da blir det nok en kveldstur på hytta en kveld for Gamle Gubben Grå og Yngste Tenåringssønn denne uka.

Så kunne vi begynne å male taket. Men først måtte det grunning til i følge Gubben.  Dessverre hadde ikke de som kjøpte inn til hyttetak-maling kjøpt inn nok grunning, men vi fikk da gjort masse på en lang søndag.

Klokka var nærmere 22 før Gamle gubben Grå krabbet ned fra taket, sliten, stiv i kroppen og en liten smule løsemiddelskadet.  Slitne, men førnøyde etter en lang arbeidsdag satte vi kursen hjemover.  Endelig er vi i gang, og det kommer sikkert ikke til å være siste gangen vi støter på uforutsette utfordringer, eller at tung tar lengre tid enn planlagt…