“Du er alltid så sur::” ordene til Yngste sønn kverner rundt i hodet mitt der jeg ligger og prøver å sove i går kveld. Alltid så sur… Innerst inne vet jeg at han har rett. Jeg har vært mye sur og irritert i det siste – og det har gått ut over de her hjemme. Jeg lever på mange måter akkurat det livet jeg ønsker, en jobb jeg er utrolig glad i , og som jeg synes er både spennende og engasjerende. Et gryende politisk engasjement som jeg og har stor glede av og finner passe utfordrende og veldig engasjerende. På mange måter har jeg kommet dit jeg ønsker å være, men jeg har ikke kommet dit gratis. Og alt engasjementet gjør seg ikke selv. Jeg jobber hardt og mye og selv om det er lystbetont og morsomt så blir jeg til tider sliten, veldig sliten. Da blir jeg sur og grinete og det går ofte ut over mine nærmeste.
Jeg snur meg rundt i senga. De røde tallene på klokkeradioen lyser rødt i mot meg 02.15. “…alltid sur….” I morgen skal jeg ikke være sur. I morgen skal jeg være den elskelige, blide, morsomme mammaen og hustruen jeg innerst inne ønsker å være.
Ny dag og nye muligheter.
Våkner litt over klokka 7. Alt for tidlig å stå opp. Snur meg rundt, kryper godt sammen og lukker øynene, snart er jeg i drømmeland igjen.. Bang. Der får jeg en rett høyere fra Gamle Gubben Grå som ligger ved min side. Det var da som… Kjenner blodtrykket stige, er det ikke mulig å la en stakkar få sove litt en stakkars frilørdag? Jeg snur meg mot Gubben og skal til å slå tilbake, og når han våkner gi han inn. Det må da være mulig å ta litt hensyn!!!! Men jeg slår ikke. Ordene fra i går kveld kommer kvernende tilbake “Alltid så sur…” Jeg ser ned på min bedre halvdel, mannen jeg har delt halve livet med. Han ligger på ryggen og sover. Snorker litt ujamnt og rykker litt i hender og føtter i ny og ne. Langt borte i drømmeland et sted. Jeg legger meg rolig ned igjen. Forsøker å finne roen og søvnen en time til eller to, … Men nei nå har Gamle Gubben Grå virkelig fått tak på snorkinga og de ufrivillige rykningene. Jeg gir opp og står opp. Er jo egentlig morgenmenneske – og nå har jeg huset for meg selv.
Deilig stille morgenstund skrur på radioen, varmer meg en kopp te og nyter morgenstille hus. Bare meg oppe … ja, og så Kjøteren da. Våralltid våkne Kjøter som er blitt både gammel og til tider nervøs. Han begynner brått å bjeffe infernalsk. Det er noe ute i hagen, eller ute på boligfeltet, eller han innbiller seg at det er noe der, Naboens katt, en hundellufter, en bil på gata utenfor eller en flue som flyr forbi og et løv som faller til bakken. Han roer seg når jeg roper på han og vi får en liten kosestund, men med en gang jeg konsentrerer meg om tekoppen igjen, blir han såret og begynne rå bjeffe igjen, nNy kosestund, kløing på magen, stryking småsnakking med mild stemme Rolig logrende hud, men så frt han ikke har min fulle oppmerksomhet…. Tre ganger gjentar dette seg. Fire…blodtrykket begynner å stige…”Sat…. drittbikkje.” Min reddende engel, eller rettere sagt, Kjøterens reddende engel, Eldste sønn står opp og forsvinner ut med Kjøteren.
Puls og blodtrykk synker raskt tilbake til normalt nivå. Raskt får jeg unna litt husarbeid. Eldste Sønn og Kjøteren kommer inn igjen Sønn har hentet dagens aviser. Ny tekopp, et par brødskiver. Dagens høydepunkt. Halvveis i siste avisen kaster jeg et blikk på klokka. Straks halv 11. Dagen er enda ung.. Halv 11!!! jeg lovte jo å være hos Datteren halv 11 for å kjøre henne på jobb. Hvor er bilnøklene? Lommeboka? Telefonen? Så i rasende fart til Datteren mens blodtrykket atter stiger….
Etter å ha kjørt Datteren på jobb stikker jeg innom et loppemarked. Em yndet hobby både for meg og Gamle Gubben Grå. tar en runde, ikke de helt store loppefunnene. Men litt blir det jo. Tar en telefon til Gubben og lurer på hvor han er, og han er ikke vond å be om en tur på loppemarked. Koselig formiddag. Pulsen og blodtrykket når normalnivå, muligens helt nede i hvilepuls så bra har jeg det. (Selv om jeg kjenner blodtrykket stige litt når Gubben sier han har kjøpt en kartong med gamle ølglass, men synker igjen når han ikke har tenkt å kjøpe den nesten-antikke kassa med nesten-antikke ølflasker…)
Hjemme igjen er jeg roligheten selv og koser meg med mine egne småsysler. Nesten så jeg små-nynner mens jeg holder på.
Klokka 17 spør jeg Yngste sønn om han snart kan begynne med middagen. Han svarer raskt at det skal han. Flinke gutten. Det samme svarer han da jeg spør på nytt klokka 18,…. og klokka 19……. Først når jeg har eksplodert klokka 20 kommer han opp for å lage middag.
“Det hadde vært morsommere å hjelpe til hvis du ikke var så sur støtt” sier han når middagen blir servert i god tid før klokka 22.00……
