Denne uka har jeg en etterlengtet ferie., og det skal bli så utrolig godt.  Har vært sliten i hele høst. Valgkamp, valgkomitéarbeid i forkant av landsmøte, full jobb, flere tunge tillitsvalgtsaker, store barn, gamle foreldre,hus og hjem og….  Ja, sum sumarum har det blitt litt mye i det siste. Men nå er det ferie -og det er så himla godt.. 

De første dagene med ferie har gått helt uten at hverken omverdenen eller jeg helt har fått med seg at jeg har nettopp det – ferie.  Men i dag starter ferien på ordentlig, og jeg så frem til litt kvalitets-tid med “Gamle Gubben Grå”.  Etter 25 års samliv kan det være greit å sette av litt tid til bare å være oss i ny og ne.  
Men siden det er et medlem som har det litt vanskelig akkurat nå, måtte jeg bare ta noen grep for å ordne opp litt.  Det ble noen telefonsamtaler, noen sms og litt mye tankevirksomhet. “Gamle Gubben Grå”  brummet litt i skjeggstubbene og skulte bort på mobiltelefonen mens jeg ivrig knottet i vei.  Et par ganger nevnte han ordet ferie, men jeg var litt fraværende og gryntet bre litt distrée tilbake der vi satt i bilen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel fremme på parkeringa på Frognerseteren hadde je sendt SMS til medlemmet, til HR og til medlemmets leder.  Saken var ordnet sånn noenlunde og Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg bega oss ut på vandring i den klare høstdagen..  
Hadde vel gått ca 300 meter da telefonen ringte. Det var lederen til medlemmet. Et par sekunder vurderte jeg om jeg skulle la være å ta telefonen. Jeg HAR ferie, men samvittigheten seiret raskt, og telefonen ble tatt. Distrée labbet jeg etter Gamle Gubben Grå som var blitt litt bratt i nakken mens jeg snakket med lederen. Vel, telefonsamtalen varte bare en ti minutters tid  og snart var Gamle Gubben grå og jeg på ville veier ned slalåm-bakken på Tryvann. Leire og bratt terreng er ikke det smarteste når man har et bein som ikke virker og er livredd for å ramle (Knuste nedre del av kne-leddet en gang jeg skled på en liten leireflekk da jeg forsøkte å gå en tur i parken for et par år siden – så  rett ned en glatt slalåm-bakke var ekstremsport for meg, selv uten snø.) Vel stemningen til  Gubben og meg var upåklagelig. To personer med sans for galgen-humør og som klarer å se det humoristiske i det meste har mange gøyale kommentarer ned ei  sånn li….

Vel nede i lettere terreng mørknet blikket  til Gamle Gubben Grå, og det var så vidt ikke endene på tjernet fikk selskap av mobiltelefonen min da den ga fra seg en lyd nok en gang. “Mail?” spurte Gubben med streng stemme da han så jeg sjekket mobilen og da jeg bekreftet det, var det bare så vidt jeg klarte å redde mobilen fra drukningsdøden. Det som reddet telefonen var nok at jeg rakk å minne Gubben på at jeg ikke hadde jobbmailen på telefonen, og at den mailen som tikket inn var en mail på privatmailen min. Og da jeg la telefonen tilbake i lomma uten å åpne mailen, fant vi raskt tilbake til den gode stemningen. 

Etter 15342 skritt, var vi tilbake ved bilen. Sola var iferd med å gå ned over Oslo, og både jeg og Kjøteren var både halte og slitne. men fornøyde. Kjøteren ble plassert i bilen hvor han la seg godt  til rette i baksetet med et langt og deilig sukk. 
Gamle Gubben Grå og jeg kunne nyte vår premie; kaffe og eplekake med krem på Frognerseteren. 

Det ble en fin dag. Vi koste oss og hadde kvalitets-tid sammen; selv om jeg ikke klarer å ta helt fri fra jobb og vervet som tillitsvalgt  selv om jeg har ferie. Det er bare slik jeg er, har vanskelig for ikke å stille opp når folk trenger meg.  
Og Gamle gubben grå er ikke stort bedre. Han kom nettopp å sa at han måtte bruke onsdagen på å hjelpe en venn som har det litt vanskelig nå – selv om vi liksom skulle ha denne ferien sammen. ….