Jeg sluttet med nattevakter en gang tidlig høsten 2016. 25 år med turnus arbeid hadde satt sine spor, og nå sleit jeg med å snu døgnet  Det var en fantastisk forbedring av min hverdag, og jeg ble mye mindre sliten, og kanskje litt mindre irritabel…
I går da jeg gikk av kveldsvakt sa jeg til den unge nattevakta at hun bare måtte ringe meg hvis hun sto fast og trengte hjelp.  Hun skulle ha sin 4. vakt- og sin første nattevakt uten bakvakt.  Jeg har og vært ny en gang. Jeg vet hvor godt det er å ha noen man kan ringe hvis man står der midt på natta og traumene ramler inn fortere enn en klarer å ta unna, eller maskinene låser seg og bare spytter ut uforståelige feilmeldinger samme hva du gjør.  

Første telefon kom 26 minutter etter at jeg forlot avdelingen.  Jeg var i bilen på vei hjem, og måtte finne et passende sted å stoppe og ringe tilbake.   
Det var ikke ramla inn traumer eller trombolyser. Jeg måtte ikke tilbake.  Det var bare en usikker radiograf som trengte å rådføre seg med en litt mer erfaren kollega om hvordan et bilde kunne ha blitt  bedre. .Men pasienten var sendt og problemet i grunn løst.    Jeg gir gjerne råd til unge nye kollegaer, og jeg var på vei hjem. Men jeg tenkte med meg selv, at det hadde jeg nok ikke ringt en kollega for.  

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Neste telefon kom en halv time senere. 
Da var det et spørsmål om det aller viktigste i norsk helsevesen i dag. Økonomi.  “Skal denne pasienten betale egenandel eller ikke?”  
Klokka var over midnatt. Jeg hadde ikke krøpet til sengs ennå, men jeg var ikke langt unna drømmeland.  Jeg svarte etter beste evne – og tenkte at det er greit om de nyansatte får ordentlig opplæring før de blir sluppet løs mutters alene. Og dette hadde jeg garantert ikke ringt en kollega om midt på natta.  Dette spørsmålet kunne vente til kontorguruene kom på jobb neste morgen.

Tredje telefon kom klokka 05.05.  og JA, nå sov jeg.  Vekkerklokka mi ringer ikke før 05.30.
Dette var og et spørsmål som var totalt unødvendig. Dette kunne helt sikkert vente til kontorguruene kom.  OG jeg tror bare hun var litt for trøtt til å se riktig linje i en skrolle-liste på dataen.   Jeg håper jeg ikke hørtes like irritert ut som jeg følte meg. (Brit uten filter kan være skremmende for de som aldri har opplevd det….)

Nå er klokka 09.00.  Jeg har sovet i underkant av 4 timer i natt.  Har fått opp Yngste Sønn, kjørt han til bussen og spist frokost.   
Øyelokkene er tunge.  Jeg har vondt i hodet og er utrolig trøtt. Jeg må nok la husarbeid være husarbeid en time eller tre i formiddag for å være uthvilt til kveldsvakta. 

Vi er alle forskjellige, og noen trenger kanskje litt mer opplæring eller noen ekstra bakvakter for å bli trygge nok til å være på vakt mutters alene.  Denne tryggheten og denne opplæringen er det arbeidsgiver som har krav på å gi ut fra den enkeltes behov.   – og ja, når jeg og nattevakta møtes igjen sent i kveld kommer jeg nok også til å si “Bare ring hvis du trenger hjelp”.  Jeg vet hvor pyton det er å stå på vakt og være usikker.