Denne høsten har jeg prioritert å ha fokus på 0 %arbeidstakerne i egen organisasjon etter at jeg fikk meg en tankevekker på et møte tidlig i høst..
Det finnes 0 % arbeidstakere.  De finnes ikke bare i bemanningsbransjen,  Det er ikke bare snakk om utenlandske arbeidstakere på dårlige arbeidskontrakter innen bygg og anlegg.  Det er ikke bare underbetalte servitører og stuepiker innen hotell- og restaurant.  Nei, 0 %  arbeidstakerne finnes i større og større grad i det offentlige, på våre sykehus og innen kommunens pleie- og omsorgssektor. 
Da jeg fikk denne aha opplevelsen var det 4 0% arbeidstakere som jevnlig arbeidet sammen med meg, på min seksjon.  En av dem var et medlem jeg hadde ansvar for lønns- og arbeidsforholdene til.   Jeg sjekka med de andre seksjonene og kom til at vi hadde rundt 10 0 i vår organisasjon på vår arbeidsplass.  Snakk om vekkelse!

Siden da har jeg prioritert nullene høyt. 
Jeg har pekt de ut for arbeidsgiver, der de har sittet på rekke og rad i sofaen på vaktrommet; “Der er et null, der er ett null og der er ett null!”
Jeg har snakket om at vi har gjeninnført løsarbeidersamfunnet og fortalt arbeidsgiver i klar tekst hvordan de kaldt og kynisk utnytter unge arbeidstakere og deres ønsker og drømmer om å få en litt mer fast stilling.  Jeg har vist de sammenhengen  mellom arbeidstaker, et null, sitt ønske om alltid å være på tilbudssiden, 65 timers arbeidsuke og noen slitne tårer i en stille krok.  Jeg har fortalt dem om konsekvensen av løsarbeidersamfunnet de ønsker seg tilbake til.  Unge mennesker på begynnelsen av arbeidslivet som må sette livet sitt på vent. Ikke kan de leie bolig, ikke kan de kjøpe bolig, ikke kan de stifte familie – de må først få fast inntekt.
Min prioritering har vært med på å bidra til at “Nullet mitt”  ikke er et null lenger, men er sikret en inntekt å leve av . i første omgang de neste 8 månedene.  Jeg formelig så hvordan skuldrene hennes sank og hele jenta så lettet ut da hun fikk den beskjeden.  
Så Anne-Kari Bratten, med din makt og din posisjon; Hva har du gjort for å motarbeide en utvikling hvor flere og flere arbeidstakere får tilbud om 0 % stillinger?

Ufrivillig deltid var tidligere ikke et problem i min organisasjon.
For en del år siden ønsket UNIO å ha fokus på ufrivillig deltid i et lønnsoppgjør, og de ønsket en representant fra en annen organisasjon enn sykepleierforbundet sykepleier-forbundet til å være med og fronte den kampanjen.  Jeg ble spurt om vi hadde noen medlemmer i ufrivillig deltid som kunne delta.  Blant våre 150 medlemmer fant jeg ingen som arbeidet ufrivillig deltid.
Siden da har tidene forandret seg. Vikariat deles opp i små-brøker slik at man får flere hoder og fordele vakter på.  For i likhet med nullene, får disse i de små brøkene tilbud om å ta ekstra vakter slik at de i realiteten arbeider så og si fullt, eller i det minste langt mer enn den prosentsatsen vikariatet tilsier.  De blir delvis løsarbeidere med de samme utfordringene som nullene.  
Denne uka var jeg med da to slike vikarer som har hatt vikariat på 50% og mindre fikk tilbud om faste stillinger i den prosentdelen de hadde arbeidet de siste årene- rundt 80 %.Det var en gledens dag, og når alle kontrakter er signert og i orden skal vi sprette champagnen.
Så Anne-Kari Bratten, hva har du gjort for å få flere over fra deltid til heltid? Hva er din prioritering ? 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg mener at midlertidig ansettelser, sosial dumping, løsarbeidersamfunnet, og uthuling av arbeidsmiljøloven er langt større utfordringer i norsk arbeidsliv enn at noen kvinner shopper på CC-vest. Det norske folk arbeider mye. Vi har større yrkesdeltakelse blant kvinner enn i mange andre  europeiske land, vi står lengre i arbeid og vi har lavere arbeidsledighet.  
Normalarbeidsdagen har ganske riktig blitt kortere her i landet siden forrige generasjon og vi har 2,5 timers kortere arbeidsdag enn det industriarbeiderne hadde for 100 år siden.  Men mens en gjennomsnittsfamilie etterkrigstidens Norge bidro med 45 tilers arbeidsinnsats utenfor hjemmet, bidrar en gjennomsnittsfamilie i dag med 70 timers arbeid utenfor hjemmet.  det er en økning på 25 timer i uka på bare litt over en generasjon.    

Jeg vil fremdeles prioritere å ha fokus på lønns og arbeidsforhold til de ansatte, og forsøke på min enkle måte og stanse utviklingen av løsarbeidersamfunnet.
Hva vil du prioritere og ha fokus på Anne-Kari; Shopping og spa-turer med jentegjengen?