For tiden føler jeg meg som Le Nomade” i Antibes. En statue – en bauta – som ønsker å fremstå som noe bestandig. Noe massivt. Noe evig. Men egentlig er han et tomt skall, et tomt skall av bokstaver Tomme ord? En bauta laget av bokstaver uten mening, full av hull og sprekker. Fremstår nesten skjør – som om han lett kan gå i stykker.
Gjennomsiktig avslørt.
Hva Jaume Plensa tenkte da bautaen ble laget i 2007, vet jeg ikke. Men det er en flott statue som fikk mange tanker i sving da vi besøkte den i høst.
Nå er jeg Nomaden.
2 kommentarer
Mange flotte kunstverk rundt om, om en bare tar seg tid til å se på dem.
Lillian: Ja. Det er sant