Kanskje litt urettferdig å bruke akkurat denne illustrasjonen til dette innlegget.  Jeg ser den. For jeg tror ikke det nødvendigvis er for å fremheve seg selv at jeg ser at den ene etter den andre proklamerer på sosiale medier at de får igjen på skatten. Likevel, tenker jeg Gni det inn!. Jeg er nemlig en av de som fikk baksmell.

Å få igjen på skatten eller å få baksmell er ikke et tegn på hvor vidt du er flink, eller mindre flink, bedre menneske eller dårligere. Det betyr bare at du har betalt er eller mindre enn det skattemyndighetene har regnet seg til at du skal betale. Og jeg har altså i følge deres beregninger betalt for lite.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Nå er jeg ikke helt enig i de utregningene. Jeg kommer til å gå inn og gjøre noen endringer så sluttresultatet muligens går i pluss, i det minste mindre i minus. Jeg har ikke regnet helt på det ennå.
Likevel har jeg noen tanker om det å flashe mottak av skattepenger på sosiale medier.

Misforstå meg rett. Jeg unner alle hver krone de får tilbake. Det er jo som sagt tilbakebetaling av allerede for mye betalt skatt.
Samtidig har jeg stor forståelse for hvorfor jeg må betale skatt. Jeg skal ikke hevde at jeg betaler min skatt med direkte glede, men jeg er glad for det velferdstilbudet, den infrastrukturen og kort sagt det samfunnet jeg får igjen for skattepengene mine.
Som mange sikkert har fått med seg gjennom denne bloggen er jeg og opptatt av at de pengene vi alle betaler inn til fellesskapet gjennom skater og avgifter blir brukt mest mulig fornuftig. Og fordi jeg er med og betaler min del føler jeg meg berettiget til å også ha meninger om hvordan de pengene skal brukes og ikke brukes.

Vi lever i en dyrtid. Mange må virkelig snu på kronene for å få det til å gå rundt. Mange har mange bekymringer rundt egen økonomi. Matkøene er der fremdeles, selv om vi ikke hører så mye om dem. De har bare mistet nyhetens interesse. Vi har vent oss til at matkøer hos frivillige aktører er en del av vårt samfunn – dessverre.
Å få en baksmell på skatten på toppen av en allerede anstrengt økonomi kan være den siste dråpen som gjør at økonomien blir litt mer enn anstrengt.
Da kan det føles nesten provoserende å lese at “alle andre” får igjen på skatten og deres planer om hva de skal bruke de pengene på.

Jeg har tenkt at vindmølleparker de dukker opp på flate kystområder med mye vind, på fjell i havgapet og på store fjellvidder. At det ikke er noe som kan dukke opp på mine kanter av landet. Jeg som bor på Østlandet blant skogkledde åser og kulturlandskap i dalene mellom.

I forrige uke ble jeg gjort kjent med at det foreligger planer for vindmølleparker i Søndre Land og i Gran kommune i Innlandet. Det er visstnok planer om å sette opp 76 vindturbiner med en høyde på 252 m. i Søndre Land, Vestre Toten og Gran kommuner. Dette er et i et område med topografi relativt lik det vi har her på Ringerike. Kan vindturbin-parkene dukke opp i disse kommunene kan det fort bli like aktuelt her. Det skremmer meg.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Så da “Motvind Buskerud” inviterte til folkemøte her i byen i kveld for at folk kunne være forberedt på hva som kunne komme, og litt om hvordan aktørene i vindkraftmarkedet opererer, ja da tok jeg turen. Dette ville jeg lære mer om slik at jeg kunne være mest mulig forberedt hvis spørsmålet skulle dukke opp her i kommunen.

Det var et interessant møte. Arne Nævra og en annen naturfotograf holdt foredrag om natur, og menneskeskapte naturendringer. Ikke bare med fokus på vindkraft, men det og. Arne Nævra ga meg mye å tenke på. Han kjenner jo og til de politiske aspektene rundt slike saker som vindkraftparker. Han har jo sittet fire år på Stortinget for SV.

På møtet spurte jeg hvilke områder som var av interesse for vindkraft utbygging. Jeg hadde jo til nå sett for meg flate fjellvidder og knauser i havgapet. Svaret fra panelet var entydig åsdrag med litt høyde. Er det noe vi har en del av på Ringerike så er det det. Jeg gikk om mulig enda mer tankefull fra møtet enn jeg var da jeg kom.

Vindkraftselskapene pleier å gå i dialog med aktuelle grunneiere og har ferdige avtaler med store, flotte planer når kommunen og vi politikere blir kjent med planene.
Da tropper gjerne profesjonelle “selgere” fra vindkraftselskapene med utmerkede talegaver opp på et kommunestyremøte og informerer oss politikere.  De er proffe på å selge inn ideen, og ikke minst godt forberedt på hvilke spørsmål og motforestillinger som kan komme fra salen.
Det er lett å bli tatt litt på senga og bli snakket trill rundt for en lokalpolitiker som har forberedt seg mer på sakene som skal opp til behandling i kommunestyremøtet enn informasjonen som skal bli gitt i forkant.

Vi som er i mot slike planer som garantert vil bli presentert å ville gi både arbeidsplasser og penger til en slunken kommunekasse vil fort bli beskyldt for å være i mot utvikling.
Og ja, jeg er og svært engstelig for at vi ville bli i et klart mindretall.

Som sagt. Jeg gikk tankefull fra møtet. Samtidig er jeg forberedt på hva som kan komme. Det foreligger ingen kjente planer for vindkraft på mine kanter. Jeg har tid på meg til å innhente mer informasjon. Bli mer forberedt.

Det er ikke verdens beste bilde, jeg innrømmer det glatt. Men med to spinnville hunder i bånd går ikke jeg for nære gjerdet til en innhegning hvor to store okser ligger rolig og nyter vårværet. Det kunne hende oksene ikke bleligge de rolig så lenge. Enten at de ville reise seg og gå lengre vekk fra gjerdet og hundene, eller hvis de var veldig tamme, komme bort til gjerdet for å hilse på og kanskje få en godbit. Det var liggende dyr jeg ønsket å fotografere. De så ut som de hadde det bra og nøt livet.

Dyr på beite. Det hører våren til, selv om det kanskje er litt vel tidlig for det å beite. De får nok tilkjørt for hvis de ikke er inne på nattestid. Likevel, et flott og fredfullt syn. Sånn ro-i-sjela syn.

Det var et stykke fra Drømmehuset jeg gikk på disse dyrene. Har vært ute og gått tur i dag og. Litt mer en dem vanlige runden her nede. Ble 4 km på fredag og 4 km i dag. Godt fornøyd med det.

Nå durer støvsugeren fornøyd. Det er fyr på peisen.  Charlie Chihuahua og jeg har inntatt sofaen sammen med pleddet. Kidd har funnet seg et hvilested i tantesofaen, hvor støvsugeren ikke kommer og forstyrrer. Restitusjon må til. Jeg tror jeg trenger en strekk nå.

Det er en stund siden dette bildet ble tatt. Snøen på taket har smeltet, og det har blitt litt mindre snø på plenen. Litt lavere snødybde, fremdeles dekker snøen hele plena selv om det begynner å bli noen bare flekker på gårdsplass og i innkjørsel. Jeg gidder ikke gå ut for å ta nye bilder. Er liksom litt lei snø og vinter.

Ser at noen deler bilder fra Sydens sol og varme. Det samme drev svoger med da han var her i helga. Viste frem masse flotte bilder fra ferien på Madeira sist måned.
Kjenner etter om det var det vi skulle ha gjort. Stukket av til vinteren hadde sluppet grepet her og.

Det var mye på bildene fra Madeira som virket fristende. De hadde reist mye rundt på utflukter og opplevd mye. Kom sikkert hjem fulle av mange gode inntrykk.  Kunne sikkert ha tatt en slik ferie, men ikke akkurat nå. Blir sliten bare med tanken. Tror jeg må tines opp langsomt etter denne vinteren.

Den andre som deler bilder og inntrykk fra et sted med sol og varme er på et sånt typisk “Syden sted.”  Der er det solseng, og cava fra frokost til kvelds bare avbrutt med mojito og andre drinker.
Det er en ferieform som aldri har fristet meg. Heller ikke nå.

På onsdag, i over-i-morgen, setter Gamle Gubben Grå og jeg kursen sydover mot Vestfold og Nevlunghavn. Jeg regner med at jeg kan la piggskoa bli hjemme og kan kose meg med bar mark og vårtegn.  Det gleder jeg meg til.

Kanskje burde jeg ikke sitte her og knotte ned mine tanker på Pc’n sent en søndag kveld. Jeg mener Per-Willy Amundsen måtte trekke seg som leder av justiskomiteen etter at han satt og publiserte sine tanker ufiltrert natt til fredag.
Nå drikker jeg riktignok ikke whisky. I glasset mitt er det cola. Kanskje det innholdet har den filtrerende effekten whiskyen tydeligvis ikke hadde.

Av barn og fulle folk skal man høre sannheten, har jeg hørt. Og det er vel det folk egentlig mener innerst inne de gjerne gir uttrykk for når litt for mye alkohol har rent inn og vettet ut.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Nå aner jeg ikke hvor full Amundsen var eller hvor mye eller lite whisky han hadde helt i seg en helt vanlig torsdagskveld, likevel synes jeg alltid like saker er litt rare.

Jeg mener, han tråkket ikke litt i salaten. Han gikk ikke litt over streken. Det var ikke bare et innlegg som var litt drøyt. Det var både innlegg og kommentarer. Det var både kvinnesak og integreringspolitikk han kommenterte.
Ringte det ikke ei bjelle? For meg ville det ha ringt ikke bare ei og to små bjeller det ville ha kimet som klokkespillet fra en diger katedral.

Med noen få tastetrykk og et glass whisky ødela Amundsen en politisk karriere han har brukt år på å bygge opp.
Var det verdt det?

****

Nå har klokka blitt 23.00. Jeg har en regel for meg selv at jeg ikke blogger etter klokka 23 om kvelden. Jeg vet at jeg blir litt vel tydelig sånn når kvelden blir natt – uavhengig av hva jeg har i glasset.  Så jeg gir meg med mine tanker her.

Jeg er, som jeg har sagt en mengde ganger før, ikke spesielt interessert i ishockey. Eller stryk spesielt. Jeg er ikke interessert i ishockey. Likevel, jo mer jeg leser inne hos Geriatriks jo mer nysgjerrig blir jeg på sporten. Oftere og oftere tenker jeg: Jeg må ta meg en tur i Schjongshallen på kamp en dag. Jeg mener sånn bare for å oppleve sporten. Danne meg et bilde av spillet, av lagene og av stemningen.
Jeg har vært på Anfield uten å være spesielt interessert i fotball. Det var likevel en opplevelse jeg er glad for at jeg har. Man forstår kulturen litt bedre.
Nå leser jeg at Ringerike Panthers skal spille kvalifiseringskamp på hjemmebane. Kanskje det er den kampen jeg bør få med meg?

Noe jeg ikke skjønner med dette spillet er alt snakket om penger. Som i dette innlegget her. Her argumenterer Geriatriks for noe jeg ser på som en selvfølge. At det er de beste lagene som skal spille i den øverste ligaen. Ut fra innlegget til Geriatriks får jeg inntrykk av at enkelte mener at hvilken by lagene kommer fra, og muligens størrelse på ishockeyhallen burde være avgjørende for hvilke lag som spiller i øverste liga.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

For det første; Hvis det ikke har noen betydning hvilket lag som vinner, hva er vitsen med sporten da? Og ville lagene. og lagledelsen gi alt hvis det liksom ikke betød noen ting hvor godt eller dårlig en gjorde det på banen?
For meg som er relativt lite interessert i sport ville idrett miste siste rest av interesse hvis resultatene ikke betød noe.

For det andre. Jeg tror alt dette maset om økonomi og penger er i ferd med å drepe interessen for sport hos veldig mange. Hvis jeg drar i ishallen eller på fotballarenaen for å se lokale lag spille hadde det jo vært gøy om der var en, helst flere lokale spillere på banen. Og da selvsagt at de spilte for hjemmelaget.
Idrett mister litt av interessen hvis det blir en konkurranse om hvilket lag som har best økonomi til å importere de beste spillerne.
Jeg er ikke så fasinert av å se kapitalkrefter kjempe om makt og rikdom.

Gamle Gubben Grå og Kidd kom hjem fra byen og kastet seg over husarbeidet. Gubben hadde nok været at Kjerringa ikke akkurat var i humør. Så straks han kom inn døra begynte han å vaske glassbordet i stua. Yngste Sønn foreslo at han kanskje burde prioritere å vaske do. At det fort ga flere fornøyd-poeng hos Kjerringa. Så da ble det litt “krig” med rengjøringsspray i stua.  Jeg, jeg lot far og sønn leke i fred og tok med meg handleliste Gamle Gubben Grå så behendig hadde “glemt”. Kan ikke etterlate hund i varm bil mens jeg handler. var Gubben sin unnskyldning. Det er 2 varmegrader ute. Jeg tror det hadde gått bbra.Og så dro jeg til byen.

Siden et av ærendene var på senteret unnet jeg meg den sedvanlige koppen med kaffe-latte. Tradisjoner er viktig, og ennå er det nok noen timer til Svoger dukker opp.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi får besøk denne helga, Svoger kommer en tur. Kjempehyggelig det, vi ser ikke alt for mye til han så han er mer enn hjertelig velkommen. Gleder oss til besøket.

Når man får besøk vil man jo at hjemmet skal skinne litt ekstra. Selv om Svoger ikke har støv på hjernen eller kommer på inspeksjon så mener jeg man skal anstrenge seg litt ekstra for å ha hjemmet så fint og hjemmekoselig som mulig når man får besøk.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Så da var det bare å brette opp ermene å komme i gang med husarbeidet. Tenkte jeg. Gamle Gubben Grå startet med å støvsuge mens jeg gjorde gjesterommet klart. Redde opp seng og så at rommet som ofte blir et sånt rom hvor vi oppbevarer støvsuger, strykebrett og andre ting vi ikke helt orker å bære ned i kjelleren akkurat da så sånn noenlunde ut.

Jeg tar med meg Kidd en tur til byen roper Gamle Gubben Grå etter å ha startet støvsugeren. Vi har “Late Brit”, så når Gubben skryter av å ha støvsugd hele første etasje dreier det i praksis seg om å ha trykket på en tast på mobilen og så gjør støvsugeren jobben helt av seg selv.

Jeg stikker hodet ut av døra fra gjesterommet og ser rart på han. Det er gratis klo-klipp på dyrebutikken i dag forklarer Gamle Gubben Grå. Men… sier jeg. Svoger kommer jo snart. Vi må jo rydde og vaske… Gubben er ikke uenig i det, men han ser ikke helt problemet med at en rydder og vasker mens en altså tar seg en tur til byen.
Det ser da ikke så verst ut her. Det klarer du fint. sier Gubben før han og hunden forsvinner ut døra.

Jeg føler en umiddelbar trang for å gå til sitt ned streik. Men så kommer jeg til å tenke på det jeg skrev i innlegget Penis og politikk.  Husarbeidet er jo selvsagt mitt ansvar. I det minste hvis det ikke blir gjort. Svigermor har aldri vært noen utpreget feminist. Gamle Gubben Grå og Svoger har vokst opp med at menn gjerne kan hjelpe til med husarbeidet og da høste heder og godord for det. Men husarbeid som ikke blir gjort er kvinnens ansvar.
Så hvis jeg går til en for lang sitt ned streik nå, så er det mitt gode navn og rykte som husmor det går ut over.
Lenger har ikke verden kommet for folk i min og Per Willy Amundsens generasjon

Jeg lukker pc’n og finner frem vaskebøtta. Mitt gode navn og rykte som husmor og kvinne står på spill, det er bare å komme i gang.

I går skrev jeg om moderne kvinnekamp. Det var, som jeg fryktet, dørgende kjedelig. Blogglesere, som i hovedsak er kvinner, vil mye heller lese om matoppskrifter. Det beviser det jeg frykter; Kvinner er på full fart tilbake til kjøkkenbenken enten jeg liker det eller ikke. Kvinnedagen bruker man til å kjøpe lekkert undertøy, hvis mannen er av den romantiske slaget kommer han hjem med roser i anledning kvinnedagen. Kvinnenes kampdag har blitt til en blanding av morsdag og Valentines day og snart overtatt av handelsstanden.

Per Willy Amundsen, lederen av justiskomiteen på stortinget og tidligere justisminister  markerer kvinnedagen med følgende hilsen på facebook

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

«Gratulerer til alle kjedelige kvinnemennesker som ønske å holde menn tilbake.

Gratulerer! Dere har lyktes.

Vi betaler alle prisen. Gutter mislykkes over hele linjen. Skole og barnehage rammes av radikal og uforståelig kjønnsteori. Skapt av radikale kvinnemennesker som ikke vet opp eller ned på en penis.»

Han stopper ikke der, men det gjør jeg.  Det haster virkelig at vi kvinner haster tilbake til kjøkkenbenken før menn blir helt utradert. Hvis menn ikke lykkes er det selvsagt kvinners feil.
(Er forresten litt usikker på hva som er opp eller ned på en penis. Kommer ikke det litt an på situasjonen? Jeg mener hvilken ende som er opp? Muligens Amundsen har rett.)

*Herregud her lokker jeg lesere inn med matbilde og så  serverer jeg peniser  midt i lørdagsfrokosten, hva er det jeg tenker på? Kommer snart ikke til å ha lesere igjen.* 

Amundsen er ikke et akterutseilt nettroll som sitter nede i en kjellerstue og hamrer på tastaturet. Dere vet en slik fyr som knapt har sett sollys siden 1979, og overhode ikke har kontakt med samfunnet rundt seg.
Han er 53 år, gift og en av våre fremste folkevalgte. Har sittet på Stortinget, vært i regjering eller arbeidet som statssekretær siden 2005. Mange vil kalle han en samfunnstopp.

Gå og sett deg! befalte ordføreren meg på forrige kommunestyremøte. Jeg tror aldri han hadde snakket slik til en mannlig representant på samme alder. Sendt ned fra talerstolen av ordføreren var hovedoverskriften på lokalavisa på torsdag, ledsaget av et mindre heldig bilde av meg over halve forsida.
Og kanskje burde vi kvinner ta hintet. Gå og sette oss rolig ned, la oss jages tilbake til kjøkken, hus og hjem. Overlate de viktige tingene til menn i dress, de som vet best. Sånne som Per Willy Amundsen.

Fylla har skylda er Per Willy Amundsens forklaring på hvorfor han postet det facebookinnlegget klokka halv to natt til fredag. Han hadde i følge egen uttalelse drukket for mye whisky.  – Det er ikke noe jeg ville skrevet i dag. svarer han få timer senere når mediene og partilederen begynner å ringe dagen der på.

Jeg vet ikke helt. Er det helt sikkert at vi kvinner bør sette oss rolig ned, trekke oss tilbake til kjøkkenbenken og strikketøyet og overlate styringen av samfunnet til mennesker som ikke mener det samme i dagslys som de mener når nattemørket senker seg. Overlate styringen av landet til Dr Jekyll og Mr. Hyde.

Sorry folkens. Jeg lokket dere inn med overskrift av mat  på et innlegg som handlet om kvinnekamp og peniser. Snakk om klick-bite!  Jeg burde jo ha brukt overskriften Penis og politikk, men jeg er redd jeg da ikke hadde fått et eneste klick….

I dag er det den internasjonale kvinnedagen.  Feminisme og kvinnekamp tror jeg mange kvinner i dag føler at er et tilbakelagt stadium. Vi er jo så likestilte her i landet. Kvinner har stemmerett, og menn klarer å betjene en vaskemaskin.  Ingen grunn til å snekre paroler og ta til gatene. Vi har det jo så forbaska godt. La oss heller dra på shopping. Flere forretninger har salg på lekkert undertøy i anledning kvinnedagen.
Så mens bestemødrene til de som er unge kvinner i dag brant bh-en på Kvinnedagen går barnebarna på shopping for å kjøpe undertøy.

Ikke én til – stopp menns kvinnedrap!

Dette er hovedarolen i 8. mars toget i mange byer i dag.  Vold i nære relasjoner og at kvinner blir drept av menn de har en relasjon til er dessverre ikke et tilbakelagt stadium.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

2. januar: 30 år gamle Rahavy Varatharajan blir funnet skutt og drept i en bil i Elverum. En 32 år gammel mann, som kvinnen hadde et kortvarig forhold til, blir funnet svært alvorlig skadd i samme bil. Mannen dør senere av skadene, men er siktet for drapet.

2. januar: En mann i 50-årene blir funnet død i en bolig i Stavern i Larvik kommune. Hans samboer, en kvinne i 40-årene, siktes for drap og etterlyses internasjonalt. Denne etterlysningen blir senere trukket tilbake, og grunnlaget for siktelsen er svekket. Kvinnen er fremdeles ikke funnet. Man frykter hun er drept.

6. januar: Latviske Laura Putane (35) blir funnet død på Fefor Høyfjellshotell i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. En mann i 30-årene fra Serbia er pågrepet og siktet for drap. Begge to jobbet på hotellet.

7. januar: 33 år gamle Tina Milena Solberg blir funnet død i en utbrent bil på Blomøy i Øygarden kommune utenfor Bergen. En mann hun har to felles barn med, blir pågrepet og siktet for drap. Mannen erkjenner straffskyld.

23. januar: Politiet rykker ut til en hendelse i en bolig i Skogbygda i Nes på Romerike. Katrine Nordli Korslund (30), Victoria Nordli Korslund (24) og Emily Nordli Andresen (11 måneder) blir funnet døde, i tillegg til en 65 år gammel mann. Politiet tror 65-åringen drepte sine døtre og et barnebarn før han tok sitt eget liv, og er siktet for drapene.

26. januar: 75 år gamle Aina Hynne blir funnet hardt skadd i Kirkenær i Grue kommune. Hun dør senere av skadene. En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap.

4. februar: En kvinne i 20-årene og en mann i 30-årene blir funnet skadd i en leilighet i Fana i Bergen. Kvinnen blir erklært død på vei til sykehus, og mannen siktes for å ha drept henne. Mannen og kvinnen var gift og hadde tre felles barn i barnehagealder. Det var ett av barna som meldte fra om hendelsen til politiet.

Dette er listen så langt i år i Norge. Og ja, det finnes og kvinner som dreper menn. Lista over de er så langt i år på  tre saker. Det er ikke noe bedre det. Vold i nære relasjoner er like ille samme hvem som blir rammet.

Omvendt voldsalarm nå!

Er en annen parole innen det samme temaet.

Frontfagmodellen er ingen unnskyldning – likelønn nå

Dette er en annen parole man kommer til å se i 8, mars tog i dag.  Det er et stykke igjen før det er likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Frontfagsmodellen blir brukt som en unnskyldning for å holde lønnsveksten i for eksempel helsevesenet nede.

Forsvarlig fødsel-og barselomsorg i hele landet!

Med de mange planene som eksisterer om sentralisering av sykehustilbud vil dette berøre føde- og barselstilbudet til familier i distriktene. En fin ting å sette fokus på i dag.
Det velferdssamfunnet tidligere generasjoner bygde opp er i ferd med å forvitre i takt med at også sykehus skal driftes etter prinsippet størst mulig sum på bunnlinja.

Det er mange paroler, men dette er noen jeg kunne tenkt meg å gått under hvis vi hadde hatt 8. mars tog her på Ringerike.  Det har vi ikke, men det betyr ikke at dagen ikke markeres. Jeg vet om flere arrangement. Vi i Rødt er blant annet invitert til et arrangement SV har.  Jeg skal ikke dit. Vi skal ha gjester i Drømmehuset denne helga.

Kvinnekamp er ikke en kamp mellom kjønnene eller en krig om hvem som er best eller viktigst. Det er for meg en kampdag for å få fokus på samfunnsforhold som direkte virker inn på kvinners liv, som når fødeavdelinger legges ned eller lønna ikke utvikler seg i tråd med andre fag.
Kvinnedagen har ikke gått ut på dato. Det er fremdeles kamper det er verdt å kjempe.

GRATULERER MED DAGEN!