An apple a day keeps the doctor away har jeg hørt det er sagt. så i stedet for å poste et bilde fra et legekontor eller av en mengde tabletter poster jeg bilde av epler for å få lesere inn på bloggen min. Jeg er mer glad i epler enn tabletter, ikke er jeg så begeistret for leger heller når jeg tenker etter. Eller leger er sikkert ålreite de. Det er vel mer pasientrollen jeg ikke liker.

Vel, i dag var det tid for kontroll hos legen enten jeg likte det eller ikke. Jeg har ikke vært så flink til å gå tur de siste ukene. Det har vært mye is og holke som gjør at jeg holder meg mer inne, livredd som jeg er for knall og fall med påfølgende knekte kroppsdeler. Det å være mer inaktiv kan fort slå ut på blodsukkeret.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vel, blodsukkeret var bra. Det har faktisk ikke vært så lavt på flere år. Legen var og veldig fornøyd med blodtrykket, og da jeg gikk på vekta hadde det forsvunnet 5 kilo siden sist jeg veide meg.
Da jeg så det tallet kom jeg med et aldri så lite gledesutbrudd. Snakk om opptur!

Legebesøket var virkelig motiverende. Jeg vet jo at nå kommer våren og sommeren. Det er den tiden av året jeg virkelig trives ute på tur , og hvor det ikke er vanskelig å komme seg ut. Det er nesten vanskeligere å motivere seg for å være inne. Så nå skal jeg fortsette det gode arbeidet og pleie meg selv – gjøre ting som gjør både meg og kroppen min godt.

I dag skulle jeg til legen og det var ønskelig å ha med urinprøve. Vet dere hvor vanskelig det er å tisse på kommando?

Jeg sto opp litt over klokka seks, nettopp fordi jeg måtte tisse. I halvvåken tilstand, og knapt nok det, glemte jeg både urinprøve og prøveglass. Vel, det var fremdeles et par timer til jeg skulle til legen Ikke noe å stresse med.

Jeg tok en god dusj, tok morgenens tablett-haug (det begynner å bli en del), sammen med et stort glass vann og koste meg med tekopp og tastatur. Blæra skulle få litt påfyll.

I god tid før jeg måtte reise gikk jeg på badet, men tror du jeg fikk lurt ut så mye som en dråpe?  Etter hvert som minuttene gikk begynte jeg å stresse. Hvor vanskelig skal det være å tisse? Vanligvis flyr jeg på do både titt og ofte.

Stress gjør ikke situasjonen noe lettere. Ikke at Kidd mente jeg hadde vært lenge nok på badet og nå sto utenfor badedøra og peip og klorte på døra.

Jeg måtte rett og slett gi opp. Skulle jeg rekke legetimen måtte jeg dra nå. Stryk-karakter på urinprøva.

Kom på legekontoret 3 minutter før jeg hadde time. Gjorde et siste desperat forsøk på å tisse, og klarte heldigvis å presse ut noen dråper! Følte meg utrolig lettet da helsesekretæren ropte meg inn omtrent i det jeg plasserte rumpa på stolen på venterommet. Jeg klarte det!

Vet ikke helt hvor begeistret jeg ble da jeg klikket meg inn på bloggtoppen i dag og så at det også i dag var en av disse evinnelige ukemeny-bloggene som lå på plassen over meg. Synes kanskje det begynner å bli nok matprat på denne bloggen nå. I går hadde jeg hele to innlegg om mat. Litt om mat. og Sesamstang med fennikelkrydret farse. Har jo ikke tenkt å skifte konsept og bli matblogger.

Jeg leser toppblogglista og teller. Minst 10 av 100 er matblogger. Jeg klikker meg ikke inn på alle de jeg ikke kjenner., men ut fra tittel er 10% av bloggene på bloggtopplista matblogger. Så kanskje det ikke er så dumt å skrive om mat likevel… I det minste ha et bilde av en gul, deilig suppe for å lokke lesere inn på bloggen.  Veien til mannens hjerte går gjennom magen har jeg hørt. Kanskje er magen og veien til bloggleseres hjerne?

Blogglesere ja, hvis det er noen igjen av de snart. I dag måtte en ha 26 sidevisninger for å havne på plass 100. For noen år siden måtte en ha 10 ganger det antallet sidevisninger for å oppnå en slik plassering.

Er det mat som skal gjøre blogg stort igjen?
10 % av de på bloggtopplista skriver om mat. Det to som har regjert på bloggtoppen de siste årene er matblogger, selv om de og skriver om livet mellom måltidene. Så kanskje er mat svaret. Blogg.no skal overta arven etter Mor Hubro og Ingerid Espelid Hovig.

I går viste jeg dere middagslagingen her i Drømmehuset. Da var det jeg som kokkelerte. I dag er det Gamle Gubben Grå som skal stå for middagen. Vi skal ha toast med sopp, squash og tomater. Kjenner jeg Gubben rett klarer han å lure bacon også i den retten. Husker jeg det skal jeg ta bilde av maten og dele med dere. Men mest sannsynlig er en hver tanke om fotografering blåst bort når jeg får maten foran meg, spesielt hvis den dufter av bacon….

Jeg må vel forte meg å si at dette er et arkivbilde fra mai 2021. Så vårlig er det ikke på Hønefoss ennå. Men i dag varmet vårsola virkelig – og jeg fikk lyst på is på torget.
Is ble det. Ikke på torget da. Men innomhus på senteret.  Hadde nok vært litt kaldt med isspising på torget. Det er bare mars.
Likevel. Is krem gir vårfølelse, eller kanskje til og med en smak av sommer.

Jeg kjøpte meg nye klær i dag og. Olabukse, lyseblå bluse og rosa strikkejakke. Skikkelig vår-antrekk. Burde tatt bilde men lyset er ikke det rette til å fotografere sarte pastellfarger.
Skal på et møte i morgen hvor jeg trenger å ikle meg selvtillit. Ikke det at jeg ikke har troen på meg selv, men noen ganger ønsker man å fremstå som den beste versjonen av seg selv.
Både bukse og bluse var på salg. Syns jeg gjorde et godt kjøp.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Da jeg kom hjem fra byen satte jeg terrassedøra på vidt gap en 20 minutters tid. Ville ha inn litt av den gode vårlufta. Og så gir åpen terrassedør meg en god følelse. Følelsen av at det er vår.

Før på dagen drev jeg og ute på terrassen. Fikk ei sånn blomstergruppe til jul som det var på tide å røske litt opp i og plante litt om på. Godt å stå ute med litt jord mellom fingrene. I dag har jeg virkelig hatt følelsen av vår!

I dag skal Kjerringa lage middag. Sesamstang med fennikelkrydret farse.
Da må det først lages en mørdeig. Kaldt smør, hvetemel og salt.  175 g. mel og 175 g kaldt smør samt litt vann arbeides sammen til en mørdeig i kjøkkenmaskin.
Deigen kjevles ut på en stekeplate og settes kaldt.
Jeg har ikke plass til et helt stekebrett i kjøleskapet, og setter brettet med deig ut på terrassen. Selvsagt behørlig tildekket. Jeg ønsker jo ikke at middagen min skal bli mat for skjærer eller frekke katter fra nabolaget.

Så blander jeg 400 g. svinekjøttdeig med 1 ts. salt, 1 egg, 3 ss. strøbrød, 1 finsnittet løk, 2 fedd hvitløk, også fin-sittet., et par ts fennikelfrø og 1 ts. chilflak til en farse. Kjekt med kjøkkenmaskin også her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Midt på deigen smører jeg 2 ss. Dijon sennep før jeg legger farsen som en pølse oppå stripa med sennep.

Så skjærer jeg deigen på hver side av kjøttdeigen i 2 cm. brede strimler på skrå og forsøker etter beste evne å brette de i en form for “flettemønster” over kjøttfarsen.
Litt usikker om jeg ble helt fornøyd med den flettinga, men kjøttet ble i det minste dekket.

Sesamstangen blir så penslet med sammenpisket egg og så strødde jeg sesamfrø over. I dag ble det svarte sesamfrø, for det var det vi hadde.

Stangen ble så stekt i 25 minutter på 225 grader.

Serveres med en salat. Vi hadde rester av en potetsalat med reddiker og pepperrot fra mandag, så vi tok den. Blir jo og litt mer mat enn en grønn salat.
Porsjonen på tallerkenen var ikke så stor, men jeg ble skikkelig mett, nesten for mett.

Noen ganger snubler du over noe på nett hvor du bare blir sittende å nikke. Noen har satt ord på akkurat det du føler. Slik hadde jeg det tidligere i dag da jeg leste denne artikkelen i Aftenposten.  I artikkelen tar den danske filosofiprofessoren Morten Ebbe Juul Nielsen et oppgjør med det overdrevne fokuset på kropp, helse og kosthold i dagens samfunn.

Aldri før har det vært et større fokus på å få den biologiske klokken til å tikke så sakte som overhodet mulig. Det er viktige grep for helsen her og reversere aldring der. Målet for folk er å ramle ned i grava som en supersprek 95 åring.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

sier filosofiprofessoren. Han ser og på det som en naiv og egoistisk drøm.  Han synes denne trenden ikke bare har gått for langt, men alt for langt. 
Han mener vi i stedet bør flytte fokus over på velvære.
Ikke det at han er motstander av å leve sunt, men det å leve sunt må er mer middelet enn selve målet.
Du skal holde deg i høvelig god form, fordi du vil ha velvære. Velvære er målet! Sunnhet er kun et instrument for å nå målet.
For meg høres det fornuftig ut.

Han mener og a mange føler seg “presset” til dette sunnhetstyraniet. Man må jo følge strømmen, være som “alle andre”:

Nielsen mener og at all det overdrevne fokuset på sunnhet er egoistisk og går ut over relasjoner til familie og venner. Det synet får han delvis støtte for hos Jon Storm-Mathisen, Lege og hjerneforsker ved UiO.

– Bruker du all tid og ressurser på helsen, tror jeg ikke det er bra. Hverken for helse eller sosiale relasjoner. Da kan du nok si at det er egoistisk.

Han tror at vi akkurat nå er inne i en periode hvor det er litt for mye fokus på hva som er “sunt”, og særlig for mye bruk av kosttilskudd med dårlig dokumentert nytte.

Nielsen mener folk burde gå en runde med seg selv. Bruker du mye tid på egen helse fordi du selv vil? Eller er det fordi du ønsker å leve opp til noen forventninger satt av samfunnet?

Til slutt i artikkelen kom han med et godt råd til vi som leste artikkelen, et råd jeg gjerne stiller meg bak.

– Gjør det som gjør deg glad. Hvis ikke, gi litt mer f!

Skal jeg være tro mot min egen plan om å la meg inspirere av bloggeren over meg på lista ja så skal jeg i dag komme med en ukemeny.
Sist jeg gjorde det fikk jeg en kommentar på at ukemenyen min ikke var inspirerende i det hele tatt, og at jeg heller burde foreslått at folk skulle lage Vibbedilles Fiskemiddag   7 dager i uka. (Slik var det i det minste jeg oppfattet kommentaren.) Nei, det var ikke Vibbedille som kom med den kommentaren.
I stedet for å føle meg krenka tar jeg det til meg som konstruktiv kritikk, for skal vi være ærlige, folkens. De ukemenyene jeg har delt de siste ukene har ikke akkurat vært de mest engasjerende innleggene.

Det er ikke det at jeg ikke er opptatt av mat, eller at jeg ikke klarer å sette sammen en ukemeny som sikkert kunne være både delikat, innbydende og inspirerende. Det er bare det at jeg klarer ikke helt legge sjelen min i et slikt prosjekt her jeg sitter om morgenene og langsomt våkner med tekopp og tastatur.
Samtidig synes jeg, for å være ærlig, konseptet er dørgende kjedelig. Og det er like kjedelig om menyene er med eller uten karbohydrater.

Vi spiser ganske så variert her i Drømmehuset og prøver gjerne nye oppskrifter.  De fleste dager blir middagen laget fra bunnen av.  I dag er det min tur til å lage middag. Vi skal ha Sesamstang med fennikkelkrydret farse. 
Skal jeg være ærlig er jeg litt spent på det prosjektet. Om det blir vellykket.

Så da tenker jeg at i dag skal Kjerringa ta med leserne sine på kjøkkenet. Lage et innlegg om denne middagslagingen. Om innlegget blir inspirerende eller underholdende gjenstår å se.
Innlegget kommer i kveldinga en gang, så følg med.

Jeg har sett så masse flotte bilder de siste dagene av klukkende vårbekker og bar skogsbunn med noen spredde snøflekker her og der. Jeg har kjent at lengselen etter vår-skogen har vært stor. I dag skinte sola og himmelen var blå. Jeg var ikke i tvil om hvor jeg ville på tur. Jeg ville til skogs.

Vet ikke helt om Eggemoen var rett sted for å oppleve våren. Det første vi traff på var en mann med hundespann, pulk og ski….

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi valgte en sti for fotfolket og gikk ikke i skiløypa. Det var god trening for stabiliseringsmuskulaturen. (Et begrep jeg plukket opp på treningsleiren, jeg har ikke peiling på slikt.) Så lenge du holdt deg midt i stien gikk det rimelig greit, men du skulle ikke sette foten mye til siden før du tråkket gjennom og ble stående med råtten snø godt over ankelen.

Det var lite med bar mark. Det var lite med klukkende vårbekker. Det var mer av nok med råtten snø.  Likevel var det tydelig at våren var på vei også her. Den var kanskje ikke kommet så langt, men det er vår.

Da vi kom hjem ble det kaffe I kurvstolene på trammen. Det er mars måned. Det er vår. Endelig!

Ser folk oppsummere hvor mye de har strikket i løpet av februar. Hvor mye tror dere jeg har strikket i løpet av den måneden? Merk dere at bildet er et arkivbilde.
Hvis vi ser vekk fra votten som ble strikket og rekket opp mange ganger før den gikk vegg imellom og havnet i de evige strikkekurver så er det ikke stort.
Rundt 8-10 riller på en baby-sokk. Ikke stort å skryte av.
Ikke har jeg strikket en eneste maske så langt i mars heller……

Noen av dere husker sikkert innlegget Gå og sett deg! som jeg skrev for en drøy uke siden. Der jeg fortalte om hvordan jeg opplevde at ordføreren brukte hersketeknikker på forrige kommunestyremøte. Det innlegget ble og sendt til lokalavisa som leserinnlegg.

I dag ringte en journalist fra lokalavisa. De skulle publisere leserinnlegget og ville samtidig lage en “redaksjonell sak”, altså at de skriver en artikkel om saken hvor de selvsagt snakker med både ordføreren og meg, også gir sin versjon av saken.
Jeg syntes jeg hadde en bra samtale med journalisten, likevel er man jo alltid litt spent på hvordan en slik sak blir vinklet. Og ikke minst var jeg spent på hvordan Runar, ordføreren ville reagere. Jeg har erfart at han ikke er så god til å ta kritikk…

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg slapp å vente så lenge. I ettermiddag, kveld sto både leserinnlegget og den redaksjonelle artikkelen på lokalavisas nettside. Ja, nettavisen hadde til og med lagt inn “krangelen” vår med direkte lenke fra web-overføringen. Så leserne kunne se “krangelen” og danne seg sitt eget inntrykk.  Så her deler jeg lenke til avisartikkelen så mine lesere kan lese artikkelen om de vil (Det er dessverre en pluss-sak).

Full krangel i rådhuset

Jeg synes mitt syn kommer greit frem. Merker meg og at ordføreren dessverre ikke evner å ta det minste selvkritikk. Det er trist.

Sjekker kommentarfeltet og ser at der er nok sympatien så langt størst hos ordføreren. I det minste blant de som kommenterer.