Den siste uka har jeg fremhevet de beste blogginnleggene som ble publisert den foregående dagen, ja sånn rent subjektivt ut fra hva jeg mener. Hvilket innlegg jeg mener det kan være avhenger sikkert både av dagsform og humør. Men slik er det vel for de fleste av oss. Noe vi leser treffer oss der vi er akkurat da. En annen dag er det ikke sikkert ordene hadde truffet på samme vis.

Jeg lo godt av Julefreak sitt innlegg Gjøvik har en julesvane. Ikke av julesvana på Gjøvik, de har jo en svane i byvåpenet. Men av historien hun forteller om Harstad som bestilte en hest, men fikk en kenguru.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Allan med innlegget Dagens bilde – livsnyter. fikk meg til å ha fotoseanse med Charlie Chihuahua tidlig på morgenen for at jeg skulle kunne illustrere innlegget mitt som jeg kalte Dagens bilde – Livsnyter. Mulig ikke alle forstår humoren her, men jeg moret meg.

Et litt annerledes innlegg enn de vi vanligvis ser her inne fenget og min oppmerksomhet i går. Det var innlegget Graffiti, veggdekor og gatekunst på bestilling.  Mye fin kunst han viser frem.

Så er det to innlegg som er litt i samme gate, og som var de to innleggene som virkelig traff meg i går. Det første var Maikens Nattblogg med innlegget Jeg trenger en håndfull tid. Hvem av oss kan ikke trenge det fra tid til annen, en håndfull tid? Jeg liker tanken og begrepet en håndfull tid. Flott innlegg.

Det siste innlegget, som jeg vil kåre til gårsdagens beste, er innlegget Er det mørketida, kan det være innholdet?   skrevet av Keb. Det er noe gjenkjennbart i det innlegget. Kanskje ikke akkurat slik jeg har det nå, men slik jeg hadde det for noen år siden da jeg sto ved et veikryss i livet mitt. Der var og litt godt å erkjenne at jeg har kommet videre i livet siden det veikrysset, og at livet fremdeles har innhold og engasjement.

Det har vært gøy med dette prosjektet med å lese alle blogginnleggene og plukke ut de jeg har likt best. Men det er tidkrevende. I tillegg stresser det meg litt. Har jeg lest alle? Er det et innlegg jeg ikke har fått med meg? Jeg har ikke godt av slikt unødig stress. Så prosjektet stopper her. Det krever alt for mye av meg.
Likevel vil jeg ikke helt forlate ideen om å fremheve de virkelig gode innleggene. Ikke på daglig basis. Og ikke på en slik måte at jeg føler at jeg må lese alle innleggene som blir publisert på blogg.no.  Jeg har en ide. Den kommer jeg tilbake til i ett senere innlegg.

Nicolai Tangen tjente i fjor 206 millioner kroner, hvorav 7,2 millioner kroner var fastlønn for jobben som oljefondssjef. Han betalte 133 millioner i skatt.  Det viser ligningstall for 2023 som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig på noen som helst måte, selv om 206 millioner kroner hadde kommet godt med. Jeg skriver dette fordi jeg leste en kronikk for noen uker siden hvor kronikk-skriveren mente at det var så stille om Forskjells-Norge. Kanskje var ikke forskjellene her i landet så store som det vi på venstresida har hevdet. Kanskje klarer de som har minst seg greit, Flotte argumenter for de som ønsker en ny omgang med høyre-politikk.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jada, de som har minst her i landet klarer seg de. Det finnes jo ikke noe alternativ. Skriker de høyt om forskjells-Norge og at minstesatsene i trygdeordningene ikke gir de nok til å leve et verdig liv får de beskjed om å komme seg opp om morgenen og komme seg i arbeid. Ikke sitte sånn å sutre bare fordi de er syke eller uføre.
Det får de høre av en arbeidsminister fra Arbeiderpartiet Da kan vi bare tenke oss hva en arbeidsminister fra Høyre eller Fremskrittspartiet vil komme med av surt oppgulp. Best å ligge lavt i terrenget. Hverdagen er tøff nok som den er for de som sliter her i landet.

Så de nederst på inntektsstigen klarer seg de. De dropper middag annenhver dag, minimaliserer julefeiringen til det høyst nødvendige eller kanskje dropper helt. Lar være å skru på varmen inne, man kan jo kle på seg en genser til eller tre ikke sant? De klarer seg de.
Nei, jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig. Jeg klarer meg bra. Her skal det bli julefeiring i en god, varm stue. Jeg gråter ikke for min syke mor, men jeg har forståelse for at ikke alle er like heldige som meg.

7,2 av millionene til Nicolai Tangen betalte du og jeg over skatteseddelen. Det er det fellesskapet betaler han for å passe på oljefondet for oss. 7,2 millioner i årslønn. Det er en månedslønn på 600.000,- kr. 20.000 kr. dagen. Er det fornuftig bruk av fellesskapets midler, eller kunne vi brukt noe av de pengene til å gjøre hverdagen litt lettere for de som sliter mest?
2023 medførte et kraftig lønnshopp for Tangen. Hans netto formue økte med 125 millioner kroner til 7,78 milliarder kroner. Han ville jo ikke lide direkte nød om han gikk ned en million eller tre i lønn. 4,2 millioner ville fremdeles være en solid lønn.

Sitter her med tekopp og tastatur og leser om at det i dag er feiring nede i Chania. Greit nok for meg. Jeg har aldri vært i Chania. Ikke har jeg noen umiddelbare planer om å dra dit heller, men i går satt faktisk Gamle Gubben Grå og jeg og la planer for en aldri så liten ferietur. Eller i grunn ikke så liten ferietur for oss. Vi som kaller det ferie hvis vi stikker en dagstur til Nevlunghavn for å finne våren. Nei, i går snakket vi om en roadtrip på en ukes tid og som også innbefatter kryssing av flere grenser. Ikke nå. Ikke før jul, og ikke i vinter. Men til våren eller forsommeren. April, mai. Vi må bare sjekke kalenderen litt før vi bestemmer datoen.  Gøy å sitte slik og planlegge og drømme..

Men dette skulle handle om Chania, og dagens feiring der nede. Det er selvsagt Kretahalvorsen. som er dagens inspirasjonskilde.
I den litt haltende google-oversettelsen de publiserer av dagens program i byen kommer det frem at det er feiringen av Jomfru Marias himmelfart, skytshelgen for byen Chania. Litt nærmere googling fra min side avdekker at det er Mari offerdag. Til minne om Jomfru Marias fremstilling i tempelet.
Marias Himmelfart eller Marias opptagelse til himmelen, som det vel kalles feires 15. august. Det er og den datoen som regnes som Marias dødsdag, Marias innsovningsdag.
Så hvis Kreta Halvorsen sitter i dag og feirer himmelfarten er de over tre måneder for sent ute.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det står om en prosesjon i programmet Kreta Halvorsen deler, og ruten den skal gå. Jeg forstår ikke helt hva prosesjonen går ut på. Prosesjon av det mirakuløse ikonet til Theotokos. Jeg googler igjen. Theotokos er blant trinitariske kristne et vanlig navn på jomfru Maria. Altså er det en prosesjon med ett eller flere ikon av Maria. Sikkert greit å få med seg hvis man er på de kanter.

Men jeg er ikke ferdig med googlingen. For hva vil det si å være trinitarisk kristen?
Trinitarisk kristen vil si at man tror på treenigheten, altså at man definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den.

En siste ting om den litt haltende google-oversettelsen til Kreta Halvorsen. Jeg tviler på at å irettesette nasjonalsangen er en del av det offisielle programmet…

Ellers så er den 21. november den europeiske cystisk fibrose-dagen.  Sånn bare til opplysning.

Jeg er sikkert ikke den eneste som har gjort seg noen tanker om denne saken i Frosta. Dere vet denne legen som har vært ekstra nidkjær ved sine gynekologiske undersøkelser.
Gynekologiske undersøkelser som varer i bortimot en time, ulike remedier som tas i bruk, full avledning og merkelige stillinger som må inntas burde få noen og enhver til å reagere. Sånn har jeg tenkt, og sikkert flere enn meg.

I ettertid, nå som alt rulles opp, er det sikkert mange kvinner på Frosta som føler seg både flaue og dumme. Hvordan kunne de la dette skje?

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Men så er det denne pasientrollen da, som man har så lett for å gli inn I bare en trer over terskelen på et legekontor eller sykehus. De i hvitt, de er ekspertisen. Hva vet vel pasientene om hva som må til? Det virker som om denne Frosta-legen har fremstått som både flink, empatisk og hyggelig. Kvinnene har hatt tillit til at han kun gjør jobben sin og gir de en god og omhyggelig undersøkelse. Jeg kan forstå de, selv om jeg håper jeg hadde reagert hvis det hadde vært meg.

Jeg skriver håper, for jeg vet hvor fort man kan gli inn I pasientrollen. Jeg fikk en veneflon i hånden en gang. Når ringene, væsken som skulle inn, begynte å gå inn svei det veldig. Et tegn på at verneplanen ikke ligger i åra. Jeg sa fra til turnusjordmoren som hadde satt veneflonen. Hun svarte med den autoritet kun en helsearbeider under utdanning har at det var slik det skulle være. Det var helt vanlig at det svei i hånden når man satte ringer. Og jeg, jeg holdt kjeft og godtok det. Følte meg til og med litt dum som hadde sagt fra om at det svei. Resultatet ble nærmere en halv liter ringer satt utenfor åra før en erfaren jordmor oppdaget det og tok affære. Da følte jeg meg enda dummere. For jeg var radiograf og hadde arbeidet som det i mange år. Jeg satte venefloner selv flere ganger i løpet av en arbeidsuke, og vet utmerket godt at hvis pasienten sier at det svir er det et relativt sikkert tegn på at veneflonen står feil. Radiografen Brit vet det utmerket godt. Pasienten Brit kjøpte at det var helt ok.

Sånn var det sikkert med kvinnene på Frosta og. De reagerte, noen stilte kanskje spørsmål til legen om nødvendigheten, og han hadde beroligende svar på rede hånd. Han ville bare være nøye, hjelpe, forsikre seg….
Hvis de i etterkant av undersøkelsen tenker at det var litt merkelig, og forsiktig tar det opp med ei venninne, søster, mor og får høre at de og har opplevd det samme. Ja, da er jo det med på å normalisere det hele. Hvem kan egentlig tro at han hyggelige legen de har gått til hele livet og som er en del av bygdesamfunnet forgriper seg seksuelt på samtlige av kvinnene i bygda? . Eller i det minste alle han kommer i nærheten av underlivet til. Du vil fort bli sett på som litt ko-ko hvis du kommer med slike teorier.

Det er det geniale og grusomme i saken. Det at omfanget var så stort var med på å normalisere legens overgrep.

Når jeg åpnet lista for å se hvilke innlegg jeg hadde merket meg i går måtte jeg nesten le. For den lista var ikke lang. Mulig det har mest med at denne kjerringa var litt opptatt i går, muligens ikke fikk med seg samtlige innlegg. Men mest tror jeg det kommer av at kreativiteten både hos de som skriver og den som leser ikke var for stor. Det var mange innlegg om snø i går. Denne kjerringa er ikke glad i snø.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

De to innleggene som sto på lista var og skrevet av en og samme person: Mette Josteinsdatter. Hun har fått hederlig omtale før og. Det er ikke tilfeldig. Mette skriver gode innlegg.

Det første innlegget jeg vil trekke frem er innlegget Hovedperson Det er en grei påminnelse for mange. At vi selv må være hovedpersonen i eget liv.

Det andre innlegget er innleggetGenser VM 2025. Her leste jeg innlegget stum av beundring. Hadde Mette kjøpt seg garn til VM-grnseren og hadde store planer om å strikke den og få den ferdig til VM som vel er i februar!! Nå var det ikke helt sånn, men jeg er likevel full av beundring.

I dag er det Allans innlegg  som skal reflekteres over i dette innlegget.  Og skal du til fulle forstå dette innlegget jeg skriver bør du nok klikke deg inn på innlegget til Allan og. Det er ikke et langt innlegg, bare dagens bilde og litt fjas og kommentarer til dagens bilde. Da jeg leste det kom inspirasjonen til dette innlegget helt av seg selv, og for første gang på lenge måtte jeg faktisk i gang med å fotografere bilde til dagens første blogginnlegg, og ikke bare ta å finne frem et bilde som passer sånn passe fra arkivet.
Så om Allan ikke oppnår mer med innlegget sitt har han i det minste klart å aktivisere Kjerringa.

Dagens bilde handler forresten om det å nyte livet, og det handler om Charlie Chihuahua, for er det en ting Charlie Chihuahua  kan, så er det å nyte livet. Og det viser han til fulle på dagens bilde, der han har inntatt sin favorittposisjon på sofaen, liggende på en myk og deilig plass oppå to puter. (Jeg nøyde meg med to puter. Gamle Gubben Grå ville blitt så gretten hvis jeg nappa vekk puta bak ryggen hans.)

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Charlie liker å ligge mykt og godt, men også høyt slik at han kan ha oversikt om det skulle komme noen, slik at han kan få være vakthund, verdens minste i så måte, og bjeffe noe helt aldeles infernalsk på den som eventuelt måtte komme. Charlie ser litt avventende ut på bildet,  hvis man studerer øynene hans litt nærmere. Eller kanskje litt mer på vakt. Jeg tror ikke han tenker over om han får lov å ligge oppe på to puter oppå sofaen eller om han må gå ned.  Mer om han må sloss for å beholde begge putene hvis jeg også skulle ha inntatt horisontalen på sofaen. For selvsagt får han lov. Mor sin prins får selvsagt lov å ligge på to puter på sofaen. Han får lov å nyte livet og ha det bra. Ok, så er han sikkert bortskjemt og alt det derre der, men det får nå så være, og da har jeg heller ikke nevnt at Charlie Chihuahua sover ikke i bur om natta, men i……menneskeseng, som seg hør og bør en livsnyter. Et hundeliv er ikke nødvendigvis så ille gærnt det:)

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at alt med uthevet tekst er direkte klipp og lim fra Allan sitt innlegg. Slikt gjør jobben betydelig lettere for denne kjerringa.
Og det er muligens ikke så stor forskjell på Charlie Chihuahua og Allan sin hund Picasso Kristensen.

Også i dag har jeg plukket ut de innleggene jeg fant best ut fra min helt subjektive vurdering av innleggene som ble publisert på blogg.no i går.

Det første jeg vil fremheve er Mette Josteinsdatter sitt innlegg Den første snøen.
Som de fleste som følger denne bloggen har fått med seg er ikke jeg så veldig glad i snø, likevel var det noe med innlegget til Mette som “snakket” til meg. Kanskje mer bildene enn teksten. Den lille snømannen og super-blide Mette med snø på hatten. Man blir glad av slikt.

Glad blir denne kjerringa også når hun kommet over innlegg som tar for seg samfunnsspørsmål. Sånn som Enker sitt innlegg Radikalt lovforslag om boligleie.
Nå er nok ikke Enker og jeg helt enig i denne saken, likevel gjør slike innlegg meg glad. Glad for at noen tar opp seriøse saker på blogg.

Gryende har et innlegg jeg kanskje ikke akkurat blir glad av, men som jeg likevel finner underholdende. I innlegget Banan tapet på hvitt lerret: 10.000.000 forteller hun om en fem år gammel råtten banan som er til salgs for 10 millioner kroner. Det er tydeligvis ikke mangel på penger hos enkelte…

Chanetts tankeboble tar i sitt innlegg Hvorfor er du ikke ærlig? opp et tema som dessverre er et tilbakevendende problem i bloggverden. Folk som ikke kan oppføre seg i kommentarfeltet. Saklig uenighet er en ting, påpeke feil og mangler i et tema like så, men uenighet kan fremsettes på en høflig og ok måte. Kommentarer som den Chanett sitterer er ikke ok. Det er en uting at man kan lire av seg kommentarer helt anonymt, og på den måten slippe å stå ansvarlig for sine egne uttalelser. I enhver serøs nettavis må man kommentere under eget navn. Den ansvarliggjøringen det gjør skulle jeg noen ganger ønske at var på blogg og.

Det beste innlegget i går sto Apecalypso for. Eller egentlig er det ikke ett men tre innlegg. Norsk turisme til Reinosa, Norsk turisme til Cortegada og Norsk turisme til Allande. Det er tre innlegg om tre områder i Spania hvor Apecalypso leiter etter et feriehus, hvis jeg forstår han rett. Han leter ikke på Costa Blanca eller de typiske turiststedene hvor ofte solhungrige nordmenn velger å ha vinterboligen sin. Ikke søker han etter leilighet i Barcelona, Madrid eller andre store byer. Nei, han søker i fraflyttingsområdene i det nord-vestlige Spania. Et område som garantert ikke er overbefolka av sangriadrikkende nordmenn.

Det han leter etter beskriver han godt selv:

Det finnes jo ikke noe mer heslig enn “fornuftige hus” som har blitt bygget på lavbudsjett, beregnet på den minst kjøpesterke enden av boligmarkedet. Du vet. Svære boligfelt med mange identiske rekkehus og den typen ting. Blokk gidder jeg ikke engang å nevne. Jeg vil jo heller sitte i fengsel enn å bo i blokk. Hva andre gjør er ikke mitt problem, men selv synes jeg det er direkte CAF – creepy as fuck – å bebo en struktur som er yngre enn minst hundre år gammel.

Når Gamle Gubben Grå og jeg fabler om å kjøpe oss et feriehus i sydligere strøk er det akkurat noe slikt vi fabler om. Et gammelt, sjelfullt hus langt vekk fra turiststrømmen.  Vi leide et hus fra 1500-tallet i Pitigliano i Italia ett år. Et slikt sted kunne vi gjerne ha hatt. Så der er vi helt på bølgelengde med Apecalypso.

Min søkeprofil har hele veien handlet om “familievilla med hage” som må være i bruksmessig stand sånn som den står i dag, men som sagt “med oppussingsbehov”, særlig i forhold til utendørsområdene. Det er også en forutsetning at det ikke må være et “slumområde” hvor folk samler seg for å drøfte sine rusinteresser og denslags, det må fremstå som noe som vil være salgbart siden også. Følgelig ser jeg etter steder som er lite attraktive for “sosialklientell”. Det vil si at i den grad “alternative typer” trekkes mot stedet så er det øko-hippier som vil drive med makrobiotisk jordbruk og den typen ting.

Jeg sjekker nettstedet han henviser til, og drømmer meg bort. Disse tre innleggene gjorde dagen min i går, eller kvelden da.

I går var jeg ute og gikk en lang tur med hundene. Hele 7,5 km ble det på barmark i skog, over hugstfelt hvor rimfrost farget bakken hvit og i høstsol langs flystripa på Eggemoen. En flott tur, og tydeligvis slutten på høsten fir min del. I dag våknet jeg til den første snøen.

Det kom noen gloser, og jeg kjente skuldrene og en del andre ledd og muskelgrupper stramme seg. Jeg liker som kjent ikke vinter.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så kom jeg på løftet jeg har gitt meg selv. I år skal jeg lete etter det positive og det vakre i vinteren. Virkelig gå inn for å se etter det som er bra med denne årstiden.

Ikke fordi jeg skal bli en sånn superpositiv person som ikke ser utfordringer eller et kritisk til noe som helst, det ville passe meg dårlig. Det er liksom ikke meg, og nei jeg har ingen planer om å endre personlighet. Det er bare det at jeg tror det vil gjøre vinteren lettere for meg hvis jeg ser etter det positive i stedet for å grave meg ned i tanken på at det garantert ikke kommer til å være barmark igjen før langt ut i april.

Jeg har ikke hatt så mye tid til å vandre rundt å ta vakre vinterbilder i dag. Jeg har vært opptatt med å legge siste hånd på budsjettforslaget til Rødt, handlet litt mat og vært en tur ute hos Høvdingen. Men et lite bilde vil jeg dele fra denne første vinterdagen. Snø er jo vakkert. Sammen med grønt bar gir det nesten julestemning.

Årets første snø her hos oss kom i natt, og selv om det er langt fra så mye som på bildet over kan dere sikkert tenke dere humøret på kjerringa. Jeg liker som kjent ikke snø og vinter. Det er vel bare is og holkeføre jeg liker enda mindre enn snø. Det kommer garantert til å bli en del klaging og syting de neste 4 -5 månedene, selv om jeg i år har som mål å finne det positive og vakre i vinteren.

Nok om det. Dette skulle jo ikke handle om snø og vinter. Det skulle handle om suppe. Nærmere bestemt tomatsuppe. Tomatsuppe har jeg “bare” nevnt 25 ganger på blogg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Toro tomatsuppe var en helt vanlig middag fa jeg vokste opp. Tomatsuppe med makaroni og kokt egg. Ja, og så hadde vi gjerne fiskeboller i hvit saus etterpå, Med kokte grønnsaker og poteter, Muligens litt dessert etter det. Tre-retters middag var ikke fremmed selv på en hverdag i mitt barndomshjem.

Toro tomatsuppe ble lansert i 1961. så det er vel ikke bare jeg som har minner om den fra barndommen. I en artikkel på NRK fra 2008 kan jeg lese at Toro hvert år produserer 7 millioner poser tomatsuppe, så retten var fremdeles populær på de tid. Om den er like populær nå, aner jeg ikke.

Nå var ikke Toro de første som lanserte tomatsuppe som en kjapp og god middag her i Norge. Nidar, dere vet sjokoladefabrikken, reklamerte for sin tomatsuppe allerede tidlig på 50-tallet. Dessverre har jeg ikke klart å finne ut nøyaktig når de lanserte suppa si.

Vi har av og til tomatsuppe til middag her i Drømmehuset. Gjerne den meksikanske typen til Toro, og så har vi stekte biffstrimler oppi suppa i stedet for egg, strør reven ost over og serverer med hvitløksbaguetter.
Nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til middag i dag. Har en pesto-ostebit i kjøleskapet jeg gjerne skulle ha brukt opp. Det bør gjøre seg i tomatsuppe.

Og ja, jeg vet at det er relativt lett å lage tomatsuppe fra bunnen av. Jeg har og gjort det flere ganger. Men jeg er ikke av den typen som føler på pose-suppe-skam når jeg lager middag av en suppe-pose.

I lokalavisa  dag kunne jeg lese at Runar-Ordfører skulle revolusjonere biltrafikken gjennom sentrum av Hønefoss. Overskriften vekket selvfølgelig interessen til denne kjerringa. At vi i Rødt snakker om revolusjon fra tid til annen er ikke noe nytt, selv om vi har strøket væpna revolusjon fra partiprogrammet. Men at Runar-Ordfører skulle gå med tanker om revolusjon var relativt nytt for meg. Ja. selv om det kun var snakk om å revolusjonere trafikken i Kongensgate, så er det liksom ikke revolusjon man forventer fra en Høyre-ordfører. Jo, kanskje han x-Høyre-ordføreren i Lom har vurdert revolusjon oppe i Innlandet de siste ukene, men her på Ringerike er nok ikke revolusjon en del av partiprogrammet.

Med skjelvende fingre klikket jeg meg inn på artikkelen. Hva er det Runar-Ordfører har funnet på nå? I det siste har det vært et par tilfeller hvor Runar-Ordfører har tenkt ut “smarte” ideer, som kommunen så må finansiere etter at han har fått med seg flertallet i kommunestyret på ideene sine.
Kjøp av Kefas-bygget til overpris og, utredning om å starte kjernekraftverk  er gode eksempler.  Leste jeg ikke også noe om at kommunen skal finansiere ei linje på videregående skole som Buskerud Fylkeskommune vil legge ned?

Nå vet jeg ikke om det er Runar-Ordfører eller avisen som har brukt ordet revolusjon. For ideen er ikke så revolusjonerende. Ikke er den direkte ny heller. Den har blitt lansert av ekspertisen i kommentarfeltet mange ganger, og er vel da forklart som noe som er så enkelt å forstå at det bare er vi tykkskallede politikere inne på rådhuset som ikke skjønner såpass.

Ideen er å få alle lyskryssene i sentrum til å blinke gult, og ikke skifte mellom rødt, gult og grønt. Da vil trafikken flyte bedre.  Så nå vil Runar-Ordfører at kommunen sender en søknad til fylket som har ansvaret for trafikken gjennom byen om å få et prøveprosjekt med gult blinkende lys i deler av døgnet.
Saken skal opp til behandling i Formannskapet på onsdag.

Har for så vidt ikke noe i mot et prøveprosjekt med gult blinkende lys. Ikke var jeg politiker på 1980-tallet da alle disse lyskryssene dukket opp eller så veldig opptatt av de lysa da. Jeg mener de dukka opp mens jeg studerte, i det minste etter at jeg tok førerkortet. Men jeg trodde de var anlagt for at trafikken i sentrum skulle flyte bedre. Hva er ellers hensikten med ett lyskryss for hver 50. meter gjennom halve byen?