Lørdag og snart langt på dag. I dag var jeg skikkelig sliten. Tok tid før jeg kom meg opp av senga, Klokka var over 8. Uka som har gått har vært litt vel hektisk, og det ble vel i grunn gårsdagen og. Enda jeg hadde tenkt å ha en rolig dag. Det er ikke alltid ting blir som en forventer. Men dagen var bra den, selv om det ikke var så mye rom for etterlengtet hvile.

Så i dag starter jeg på nytt med en helt blank dag foran meg. Ikke en eneste ting på programmet. Da burde jeg klare å få tid til litt rekreasjon. Tid til å lade litt. Slik jeg gjør nå her jeg sitter med tekopp og tastatur og skal skrive om – Kyllingsuppe….

Vet dere at kyllingsuppe ofte blir omtalt som jødisk penicillin? Kyllingsuppe er, eller i det minste var, det mange jødiske mødre tydde til for å behandle alt fra forkjølelse til kjærlighetssorg.

Det er faktisk ikke så dumt som man kanskje først tror.  En studie fra 2000 publisert i journalen til «The American College of Chest Physicians», påviste at spesielt fersk, hjemmelaget kyllingsuppe hadde anti-inflammatoriske egenskaper.  I tillegg får man væske fra suppen som hjelper når man er syk. Og ikke minst det at noen tar seg bryet med å lage suppe og vise omsorg, hjelper også mennesker til å føle seg bedre.

Ordet restaurant betyr opprinnelig gjenopprette, akkurat som i restaurere. Restaurant ble først brukt i Frankrike i det 16. århundre for å referere til en svært konsentrert, billig suppe, som solgtes av gateselgere og ble annonsert som en motgift til fysisk utmattelse.
I 1765 åpnet en mann en butikk som spesialiserte seg på slike supper, dette førte til bruk av det moderne ordet restaurant, som en beskrivelse på disse butikkene. Altså på mange vis et salgs suppekjøkken.

Det finnes bevis på at man har spist suppens så langt tilbake som rundt år 20 000 f.Kr.  Det var på den tiden man fant ut hvordan man skulle lage vanntette beholdere. De første “kjelene” var laget av leire eller dyreskinn. Man kunne og lage vanntette kurver av bark eller siv. Så slapp man varme steiner opp i “kjelen” for å varme opp suppa.

“Jødisk penicillin” er det politisk korrekt å skrive om det for tiden forresten? Dere vet Israels etniske rensing i det ene arabiske området etter det andre.
Jeg skiller mellom jødedommen og Israelske ledere, og mener helt klart at det å skrive om jødisk kyllingsuppe må være innafor, selv for ei på ytterste venstre fløy.
Jeg er litt mer usikker på om jeg fremdeles oppfører meg politisk korrekt for alle når jeg avslutter innlegget mitt med en link til

Golda Meirs berømte kyllingsuppe.

Hun var kjent for å servere denne suppen både til familie og politikere fra andre land som gjestet Israel.

I går, midt i en travel dag hvor hodet mitt var fokusert på politikk, fikk jeg en interessant forespørsel som jeg ikke hadde så mye tid til å reflektere over der og da. Jeg fikk en forespørsel om jeg ville være med på et bokprosjekt.

Jeg er jo glad i å skrive, og har lenge lekt med tanken om å utgi en bok. Jeg har vel og et par påbegynte bokmanuskript lagret ett eller annet sted på PCn, men så har det liksom strandet der.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Henvendelsen kom fra et menneske jeg kjenner godt. Vedkommende har gitt ut en del bøker innen flere gangere, og kjenner prosessen med å få gitt ut bøker. Det vil jo fjerne en av dørstokkene på mine så langt strandede prosjekt. At noen har gått løypa før og vet hvordan man gjør det.

Jeg har svart at jeg synes det er en spennende tanke. At den må modnes og konkretiseres litt mer i hodet mitt, men at jeg absolutt vil være med på å drodle videre på ideen.

I går kveld når kommunestyremøte var over, jeg var kommet hjem, hadde snakket meg tom etter møtet og tok en liten hvil på sofaen begynte jeg å leke litt med tanken på dette bokprosjektet.  Det hadde vært spennende, men må helt klart konkretiseres litt mer i fellesskap. Forespørselen var relativt åpen, både når det gjelder tematikk og form. Mer en ide’ skisse enn et ferdig uttenkt prosjekt.

Tankene kommer stadig tilbake til denne forespørselen. I natt når jeg ikke fikk sove, i dag når jeg gikk tur med hundene og når jeg kjørte bil alene nå for litt siden. Ennå har jeg ikke et helt konkret bilde på hvordan et samarbeid kan utformes, men jeg begynner å få noen løse ideer på hvordan jeg lan tenke meg det.

Hva dette fører til aner jeg ikke, eller om det fører til noe i det hele tatt. Men tankene de kverner, og de kverner om mulighetene ikke utfordringene.

Dette har vært en travel uke, og bloggen er ikke det som har fått den høyeste prioriteten. Men i dag er det senkede skuldre, ikke noe som haster og god tid med tekopp og tastatur.
Litt synd da at bloggen over min på bloggtopplista er en blogg jeg ikke skjønner noe av. Setningene i teksten gir meg ingen mening, og i dag orker jeg ikke å sitte å analysere teksten for å prøve å gjette meg til hva bloggeren har ment. Jeg er ei kjerring på 58 år. Det er 40 år siden jeg var gymnasiast og drev med tekst-analyse.

Jeg tror jeg lar bloggeren på plassen over meg få være i fred, konsentrerer meg over å lese nettaviser og etter hvert rusle en tur med hundene. Så kommer jeg sterkere tilbake på blogg senere i dag.

(Ja, jeg vet, dette innlegget bringer meg neppe til bloggtoppen. Men jeg stresser ikke med det. Det skal nok komme bedre innlegg senere. Selv dette innlegget kommer til å gi noen klikk.)