Også i dag har jeg plukket ut de innleggene jeg fant best ut fra min helt subjektive vurdering av innleggene som ble publisert på blogg.no i går.

Det første jeg vil fremheve er Mette Josteinsdatter sitt innlegg Den første snøen.
Som de fleste som følger denne bloggen har fått med seg er ikke jeg så veldig glad i snø, likevel var det noe med innlegget til Mette som “snakket” til meg. Kanskje mer bildene enn teksten. Den lille snømannen og super-blide Mette med snø på hatten. Man blir glad av slikt.

Glad blir denne kjerringa også når hun kommet over innlegg som tar for seg samfunnsspørsmål. Sånn som Enker sitt innlegg Radikalt lovforslag om boligleie.
Nå er nok ikke Enker og jeg helt enig i denne saken, likevel gjør slike innlegg meg glad. Glad for at noen tar opp seriøse saker på blogg.

Gryende har et innlegg jeg kanskje ikke akkurat blir glad av, men som jeg likevel finner underholdende. I innlegget Banan tapet på hvitt lerret: 10.000.000 forteller hun om en fem år gammel råtten banan som er til salgs for 10 millioner kroner. Det er tydeligvis ikke mangel på penger hos enkelte…

Chanetts tankeboble tar i sitt innlegg Hvorfor er du ikke ærlig? opp et tema som dessverre er et tilbakevendende problem i bloggverden. Folk som ikke kan oppføre seg i kommentarfeltet. Saklig uenighet er en ting, påpeke feil og mangler i et tema like så, men uenighet kan fremsettes på en høflig og ok måte. Kommentarer som den Chanett sitterer er ikke ok. Det er en uting at man kan lire av seg kommentarer helt anonymt, og på den måten slippe å stå ansvarlig for sine egne uttalelser. I enhver serøs nettavis må man kommentere under eget navn. Den ansvarliggjøringen det gjør skulle jeg noen ganger ønske at var på blogg og.

Det beste innlegget i går sto Apecalypso for. Eller egentlig er det ikke ett men tre innlegg. Norsk turisme til Reinosa, Norsk turisme til Cortegada og Norsk turisme til Allande. Det er tre innlegg om tre områder i Spania hvor Apecalypso leiter etter et feriehus, hvis jeg forstår han rett. Han leter ikke på Costa Blanca eller de typiske turiststedene hvor ofte solhungrige nordmenn velger å ha vinterboligen sin. Ikke søker han etter leilighet i Barcelona, Madrid eller andre store byer. Nei, han søker i fraflyttingsområdene i det nord-vestlige Spania. Et område som garantert ikke er overbefolka av sangriadrikkende nordmenn.

Det han leter etter beskriver han godt selv:

Det finnes jo ikke noe mer heslig enn “fornuftige hus” som har blitt bygget på lavbudsjett, beregnet på den minst kjøpesterke enden av boligmarkedet. Du vet. Svære boligfelt med mange identiske rekkehus og den typen ting. Blokk gidder jeg ikke engang å nevne. Jeg vil jo heller sitte i fengsel enn å bo i blokk. Hva andre gjør er ikke mitt problem, men selv synes jeg det er direkte CAF – creepy as fuck – å bebo en struktur som er yngre enn minst hundre år gammel.

Når Gamle Gubben Grå og jeg fabler om å kjøpe oss et feriehus i sydligere strøk er det akkurat noe slikt vi fabler om. Et gammelt, sjelfullt hus langt vekk fra turiststrømmen.  Vi leide et hus fra 1500-tallet i Pitigliano i Italia ett år. Et slikt sted kunne vi gjerne ha hatt. Så der er vi helt på bølgelengde med Apecalypso.

Min søkeprofil har hele veien handlet om “familievilla med hage” som må være i bruksmessig stand sånn som den står i dag, men som sagt “med oppussingsbehov”, særlig i forhold til utendørsområdene. Det er også en forutsetning at det ikke må være et “slumområde” hvor folk samler seg for å drøfte sine rusinteresser og denslags, det må fremstå som noe som vil være salgbart siden også. Følgelig ser jeg etter steder som er lite attraktive for “sosialklientell”. Det vil si at i den grad “alternative typer” trekkes mot stedet så er det øko-hippier som vil drive med makrobiotisk jordbruk og den typen ting.

Jeg sjekker nettstedet han henviser til, og drømmer meg bort. Disse tre innleggene gjorde dagen min i går, eller kvelden da.