Gratulerer. Du klarte det igjen.  Jeg håper du er stolt av deg selv nå.

Nok en gang klarte du å ødelegge min dag. Nok en gang klarte du å ta fra meg all energi, all livsglede, alt overskudd. Jeg håper du er fornøyd nå. 

Jeg la merke til  tomlene som ble tvinnet rundt og rundt, rundt og rundt. Jeg vet det er et dårlig tegn.  Jeg kjente knuten som ble større og større i magen, og alle instinktene mine sa at det var på tide med retrett. Men det er ikke alltid retrett er mulig. Man krabber ikke bare over rekkverket på trammen og løper til bilen.   Man forsøker på en diplomatisk måte og svelge unna de sårende kommentarene, jatte med, forsøke å roe  Nytteløst.

Så er du i gang.
Rakker ned på alt som betyr noe for meg. Ungene mine, Mitt valg av livsledsager., Kompetansen min. Engasjementet mitt. Evnene mine og Hjemmet mitt.  Selvsagt blir jeg såret. Selvsagt blir jeg sint. Selvsagt ønsker jeg å gå, rømme, komme meg vekk. 
Men det er for sent. Skaden er alt skjedd, ordene har alt hatt sin virkning, og jeg vet at resten av dagen er ødelagt. Sola gikk ned, og  fuglene sluttet å synge.

Verbalt er jeg mye sterkere enn deg.
jeg kunne brukt de samme regler som deg. Rakket ned på alt som betyr noe for deg. Ungene dine, Kona di, Livsverket ditt og interessene dine. Men jeg gjør ikke det. Jeg er for glad i deg og dor stolt av deg til å gjøre det. Samtidig ønsker jeg ikke å spille ditt spill. Jeg har ingen interesse av å herske og såre.
jeg forsøker å forsvare meg. Forsøker å si noe. Men da ber du meg tie stille Ikke skrike ute. Du har enerett på det. Vi skal bare sitte i ro og nyte naturen. Så sitter du der og nyter stillheten, naturen og din egen fortreffelighet mens jeg sitter ved siden av deg mens tårene renner nedover kinnet mitt mens jeg gråter stille. Får det deg til å føle deg bra?